Fett på overkroppen........

[Anonym bruker]

Jeg veide 128 kg. Er 168 cm.

Fikk gbp.

Gikk ned til 75 kg.

Fikk jernet overflødig hud på mage. IKKE FETTSUGING, da det var dekt av det offentlige.

 

Jeg er nå oppe på 82. Jobber meg ned igjen mot 75.

 

Drømmer om å veie 70kg.

 

Jeg er håpløs mtp kosthold, spiser fryktelig feil. Det er derfor jeg legger på meg igjen, og jeg liker ikke trene, gjør det litt, men..... skritt telleren i dag sier 3165........så det er jo håpløst......

 

Men jeg sliter med så mye fett på ryggen. Selv når jeg var 75 haffe jeg store valker på ryggen.

 

Det er så mye fett der....det er så mye valker. Jeg mister motet.

 

Var så flink før sommeren haffe 10 pt timer, og car på treningsstudio 4-5 ganger pr uke. Gikk ned 6 kg. Men ryggen er jo like jævlig......

 

Noen med gode råd??

 

Anonymous poster hash: 9347d...f66

[Anonym bruker]

Det er genetikken. Samme som at jeg som har benete armer og kyllingbryst har flere liter overflødig fett på rumpe/lår.

Du bør gå ned til 70 kg, deretter fettsuge ryggen. Det heter figurforming, ikke slankesuging

Jeg har en bmi på 22, likevel kunne jeg lett sugd ut 5 liter på problemområdene mine.

 

Anonymous poster hash: 65827...4ee

[Ayn]

Du må nok kutte ned på matinntaket. Dersom du klarer å trene er det ett pluss, men maten er viktigst!

[Ayn]

Og som hun over sier, er det nok en del genetisk hvor fettet er plassert og vanskelig å få bort. Når jeg legger på meg får jeg mye rundt hofter, rumpe og lår og det er det siste som forsvinner.

[Anonym bruker]

Det er genetikken. Samme som at jeg som har benete armer og kyllingbryst har flere liter overflødig fett på rumpe/lår.

Du bør gå ned til 70 kg, deretter fettsuge ryggen. Det heter figurforming, ikke slankesuging

Jeg har en bmi på 22, likevel kunne jeg lett sugd ut 5 liter på problemområdene mine.Anonymous poster hash: 65827...4ee

Sukk.....det er kjipt, dyrt og vondt.

 

Og det er veldig langt bed til 70 kg........men jeg må prøve....

 

Anonymous poster hash: 9347d...f66

[Anonym bruker]

Jeg synes du skal ta kontakt med lege igjen og be om mer oppfølging. Både når det det gjelder det psykiske og når det kommer til kosthold.

 

Først må du gå ned til riktig vekt, så kan du på veien trene godt, det tar en god stund å trene opp igjen en kropp som er blitt så forsømt i mange år. Når du har holdt stabil vekt over tid og fortsetter å trene, da kan du ev. sjekke om det fremdeles er behov for å gjøre noe med ryggen. Jeg vet om en som har operert bort overflødig hud/valker på siden av ryggen, men da først etter å ha fått kontroll på kosthold og trening og vært stabil en stund.

 

Men du må være bevisst på en veldig viktig ting - kostholdet ditt er alfa og omega. For mye karbohydrater, og spesielt raske karbohydrater, setter seg hovedsaklig på mage og overkropp. Så du er med på å skape dette selv.

 

Du skriver selv at du spiser "fryktelig feil". Det er DET du må ta tak i! Får du ikke kontroll over akkurat det så vil du begynne å gå enda mer opp.

 

Og du må selvfølgelig være aktiv!

 

Du må se på dette som en livsvarig endring, det er ikke nok med litt skippertak en gang i blant!

 

Så skjerp deg! Og skaff deg hjelp til det du trenger hjelp til.

Anonymous poster hash: 77de4...8ff

[Anonym bruker]

Jeg synes du skal ta kontakt med lege igjen og be om mer oppfølging. Både når det det gjelder det psykiske og når det kommer til kosthold. Først må du gå ned til riktig vekt, så kan du på veien trene godt, det tar en god stund å trene opp igjen en kropp som er blitt så forsømt i mange år. Når du har holdt stabil vekt over tid og fortsetter å trene, da kan du ev. sjekke om det fremdeles er behov for å gjøre noe med ryggen. Jeg vet om en som har operert bort overflødig hud/valker på siden av ryggen, men da først etter å ha fått kontroll på kosthold og trening og vært stabil en stund. Men du må være bevisst på en veldig viktig ting - kostholdet ditt er alfa og omega. For mye karbohydrater, og spesielt raske karbohydrater, setter seg hovedsaklig på mage og overkropp. Så du er med på å skape dette selv. Du skriver selv at du spiser "fryktelig feil". Det er DET du må ta tak i! Får du ikke kontroll over akkurat det så vil du begynne å gå enda mer opp. Og du må selvfølgelig være aktiv! Du må se på dette som en livsvarig endring, det er ikke nok med litt skippertak en gang i blant! Så skjerp deg! Og skaff deg hjelp til det du trenger hjelp til. Anonymous poster hash: 77de4...8ff

Du har så rett......

 

Anonymous poster hash: 9347d...f66

[Anonym bruker]

 

Jeg synes du skal ta kontakt med lege igjen og be om mer oppfølging. Både når det det gjelder det psykiske og når det kommer til kosthold. Først må du gå ned til riktig vekt, så kan du på veien trene godt, det tar en god stund å trene opp igjen en kropp som er blitt så forsømt i mange år. Når du har holdt stabil vekt over tid og fortsetter å trene, da kan du ev. sjekke om det fremdeles er behov for å gjøre noe med ryggen. Jeg vet om en som har operert bort overflødig hud/valker på siden av ryggen, men da først etter å ha fått kontroll på kosthold og trening og vært stabil en stund. Men du må være bevisst på en veldig viktig ting - kostholdet ditt er alfa og omega. For mye karbohydrater, og spesielt raske karbohydrater, setter seg hovedsaklig på mage og overkropp. Så du er med på å skape dette selv. Du skriver selv at du spiser "fryktelig feil". Det er DET du må ta tak i! Får du ikke kontroll over akkurat det så vil du begynne å gå enda mer opp. Og du må selvfølgelig være aktiv! Du må se på dette som en livsvarig endring, det er ikke nok med litt skippertak en gang i blant! Så skjerp deg! Og skaff deg hjelp til det du trenger hjelp til. Anonymous poster hash: 77de4...8ff

Du har så rett......

 

Anonymous poster hash: 9347d...f66

 

 

Kommer du til å skaffe deg hjelp da? Jeg håper det!

Om du søker hjelp så viser du at du tar ansvar for helsen din, det skal du være stolt av!

 

Så ring legen din i morgen og bestill en time

 

Lykke til

 

Anonymous poster hash: 77de4...8ff

[Anonym bruker]

 

 

Jeg synes du skal ta kontakt med lege igjen og be om mer oppfølging. Både når det det gjelder det psykiske og når det kommer til kosthold. Først må du gå ned til riktig vekt, så kan du på veien trene godt, det tar en god stund å trene opp igjen en kropp som er blitt så forsømt i mange år. Når du har holdt stabil vekt over tid og fortsetter å trene, da kan du ev. sjekke om det fremdeles er behov for å gjøre noe med ryggen. Jeg vet om en som har operert bort overflødig hud/valker på siden av ryggen, men da først etter å ha fått kontroll på kosthold og trening og vært stabil en stund. Men du må være bevisst på en veldig viktig ting - kostholdet ditt er alfa og omega. For mye karbohydrater, og spesielt raske karbohydrater, setter seg hovedsaklig på mage og overkropp. Så du er med på å skape dette selv. Du skriver selv at du spiser "fryktelig feil". Det er DET du må ta tak i! Får du ikke kontroll over akkurat det så vil du begynne å gå enda mer opp. Og du må selvfølgelig være aktiv! Du må se på dette som en livsvarig endring, det er ikke nok med litt skippertak en gang i blant! Så skjerp deg! Og skaff deg hjelp til det du trenger hjelp til. Anonymous poster hash: 77de4...8ff

Du har så rett......Anonymous poster hash: 9347d...f66

 Kommer du til å skaffe deg hjelp da? Jeg håper det! :)Om du søker hjelp så viser du at du tar ansvar for helsen din, det skal du være stolt av! Så ring legen din i morgen og bestill en time  Lykke til Anonymous poster hash: 77de4...8ff

Men hva skal fastlegen gjøre?

Det er 5 år siden jeg var operert.

jeg har 10 "klipp" igjen på PT-kortet mitt.

 

Jeg bor på ett lite sted, ingen ernærinsfysiolog privat her, på medi3 feks.

De gangene jeg har vert hos ernærings fysiolog, så snakker vi jo om ting jeg VET.....

 

Jeg sliter med å i nei takk. Eg VET at skolebolle ikke er bra. Men tar det likevell.

Spiser en sor boks popkorn på kino.

Greier å spise stord mengder sjokolade......

 

Jeg MÅÅÅÅÅÅÅÅ slute å spise feil.

 

Anonymous poster hash: 9347d...f66

[Anonym bruker]

 

 

 Kommer du til å skaffe deg hjelp da? Jeg håper det! :)Om du søker hjelp så viser du at du tar ansvar for helsen din, det skal du være stolt av! Så ring legen din i morgen og bestill en time  Lykke til Anonymous poster hash: 77de4...8ff

Men hva skal fastlegen gjøre?

Det er 5 år siden jeg var operert.

jeg har 10 "klipp" igjen på PT-kortet mitt.

 

Jeg bor på ett lite sted, ingen ernærinsfysiolog privat her, på medi3 feks.

De gangene jeg har vert hos ernærings fysiolog, så snakker vi jo om ting jeg VET.....

 

Jeg sliter med å i nei takk. Eg VET at skolebolle ikke er bra. Men tar det likevell.

Spiser en sor boks popkorn på kino.

Greier å spise stord mengder sjokolade......

 

Jeg MÅÅÅÅÅÅÅÅ slute å spise feil.

 

Anonymous poster hash: 9347d...f66

 

 

Om du vet hva du skal gjøre, men velger å ikke gjøre det, da må du finne ut hvorfor du ikke tar de valgene du vet er best for deg selv, hvorfor du sabotterer deg selv.

 

Da kan fastlegen din hjelpe deg med en henvisning til psykolog. Gjerne kognitiv terapi. For du kommer ingen vei uten at du endrer tankene dine. Og tankene dine, de kan du endre

 

Om du har muligheten økonomisk (eller spar opp), så anbefaler jeg deg å kontakte Hexebergklinikken. De jeg har fulgt som har fått hjelp der har for første gang forstått hvorfor de ikke greide å la være å spise feil. Alle - uten unntak - av de jeg har fulgt som har fått oppfølging der, har vært insulinintolerant eller har utviklet diabetes. Når de forstod hvordan det de spiste virket på blodsukkeret - og dermed suget etter karbohydrater - så har de også fått nøkkelen til hvordan de skal spise riktig for å unngå å få suget etter karbohydrater. Når du får kontroll på blodsukkeret ditt, og derigjennom hormonene dine, da vil det også være enklere å jobbe med psyken din.

Jeg vet om personer som har bodd langt unna, men reist dit med 1-2-3-6 måneders mellomrom, fått tatt blodprøver på eget legekontor i forkant. De jeg har vært borti som har fått hjelp der har fått kontroll på kostholdet sitt - og de har greid det uten at de har følt at det var en enorm kamp. Når de endelig fikk kontroll på blodsukkeret sitt og forstod hvor lite de faktisk tålte av karbohydrater. Og de lærte seg hva de tålte å kose seg med, og det gjorde at de fikk kontroll på sine valg også.

 

Har hørt lignende erfaringer fra Lindbergklinikken, men jeg har ikke selv erfaring med noen som har vært der.

 

Anonymous poster hash: 77de4...8ff

[Anonym bruker]

Vi som spiser oss opp til så høy BMI, har en bakliggende grunn for det:

Du spiste deg ikke opp til 128 kg fordi maten var god, enda det kan virke slik, du gjorde det av en grunn, kanskje noe ved barndommen trigget det? Eller noe annet.. Du bør be legen henvise deg til psykolog, så du får startet prosessen med å jobbe med hvorfor du startet å overspise, det er først da du kan starte å tenke funksjonelt på rett kosthold.

 

Selv gikk jeg opp til 125 kg (170 cm) Og slet enormt med vekta, dumpet opp og ned mellom 125 og 115 kg, men aldri under det. Så jeg endte hos legen, som henviste meg til psykolog. Jeg trodde jeg spiste så mye, fordi det var godt, for maten jeg overspiste VAR jo god.. Det som lå bak det, hadde jeg fortrengt med maten, og kom ikke på, før jeg jobbet med det. Nå er det 1 år siden jeg startet hos psykologen min, og jeg har gått ned til 88 kg, har igjen en del, skal ned til 70 kg. Men det går, og det uten PT eller noe annet, det går nå på egen vilje og tankegang rundt dette. For så fort jeg fikk frem hvorfor jeg startet å overspise, og fikk bearbeidet det, så var det sykt lettere å ta kampen mot vekta, det føles som om jeg befrir meg selv fra fortiden min, samtidig som jeg gir meg selv en bedre fremtid

Anonymous poster hash: 07848...83b

[Anonym bruker]

Vi som spiser oss opp til så høy BMI, har en bakliggende grunn for det:Du spiste deg ikke opp til 128 kg fordi maten var god, enda det kan virke slik, du gjorde det av en grunn, kanskje noe ved barndommen trigget det? Eller noe annet.. Du bør be legen henvise deg til psykolog, så du får startet prosessen med å jobbe med hvorfor du startet å overspise, det er først da du kan starte å tenke funksjonelt på rett kosthold. Selv gikk jeg opp til 125 kg (170 cm) Og slet enormt med vekta, dumpet opp og ned mellom 125 og 115 kg, men aldri under det. Så jeg endte hos legen, som henviste meg til psykolog. Jeg trodde jeg spiste så mye, fordi det var godt, for maten jeg overspiste VAR jo god.. Det som lå bak det, hadde jeg fortrengt med maten, og kom ikke på, før jeg jobbet med det. Nå er det 1 år siden jeg startet hos psykologen min, og jeg har gått ned til 88 kg, har igjen en del, skal ned til 70 kg. Men det går, og det uten PT eller noe annet, det går nå på egen vilje og tankegang rundt dette. For så fort jeg fikk frem hvorfor jeg startet å overspise, og fikk bearbeidet det, så var det sykt lettere å ta kampen mot vekta, det føles som om jeg befrir meg selv fra fortiden min, samtidig som jeg gir meg selv en bedre fremtid Anonymous poster hash: 07848...83b

Men det er jo ikke noe tragik som har hendt, ikke noe overgrep ellr ne. Jeg er riktignok venneløs og ble frosset ut på ungdomsskolen, men det er er jo det, jeg føler selv at jeg spiser forde jeg liker smaken.....

 

Og det med psykolog, tenker på noe eg så om på nyhetene forleden, en dame som mistet barnet sin under fødselen, og sliter med det, hun fikk avslag på søknad om psykolog.....hvordan skal jeg få, bare forde jeg liker sjokolade?

 

Nå er jeg negativ, jeg ser det altså, men........

 

Anonymous poster hash: 9347d...f66

[Anonym bruker]

Du må nok ned mye mer for å bli kvitt det.

 

Jeg er 167 cm høy og veier 60 kg, men har valker både på magen og bak på ryggen der BH'n sitter. Vet av erfaring at jeg må ned til 50 kg før det blir borte..

 

Ikke se så nøye på selve vekta men på fettprosenten. Min er 30 nå, den skal være under 25, gjerne ned i 20. Da blir alle valker borte.

 

Det som funket for å gå ned for meg var 5-2-dietten kombinert med styrketrening (for å ikke miste muskler), og spiste variert og sunt.

 

Lukke til

 

Anonymous poster hash: 9e860...b39

[Anonym bruker]

Ååååh, så lett, og sååååååååååå vanskelig.......

 

Anonymous poster hash: 9347d...f66

[Anonym bruker]

 

Vi som spiser oss opp til så høy BMI, har en bakliggende grunn for det:Du spiste deg ikke opp til 128 kg fordi maten var god, enda det kan virke slik, du gjorde det av en grunn, kanskje noe ved barndommen trigget det? Eller noe annet.. Du bør be legen henvise deg til psykolog, så du får startet prosessen med å jobbe med hvorfor du startet å overspise, det er først da du kan starte å tenke funksjonelt på rett kosthold. Selv gikk jeg opp til 125 kg (170 cm) Og slet enormt med vekta, dumpet opp og ned mellom 125 og 115 kg, men aldri under det. Så jeg endte hos legen, som henviste meg til psykolog. Jeg trodde jeg spiste så mye, fordi det var godt, for maten jeg overspiste VAR jo god.. Det som lå bak det, hadde jeg fortrengt med maten, og kom ikke på, før jeg jobbet med det. Nå er det 1 år siden jeg startet hos psykologen min, og jeg har gått ned til 88 kg, har igjen en del, skal ned til 70 kg. Men det går, og det uten PT eller noe annet, det går nå på egen vilje og tankegang rundt dette. For så fort jeg fikk frem hvorfor jeg startet å overspise, og fikk bearbeidet det, så var det sykt lettere å ta kampen mot vekta, det føles som om jeg befrir meg selv fra fortiden min, samtidig som jeg gir meg selv en bedre fremtid Anonymous poster hash: 07848...83b

Men det er jo ikke noe tragik som har hendt, ikke noe overgrep ellr ne. Jeg er riktignok venneløs og ble frosset ut på ungdomsskolen, men det er er jo det, jeg føler selv at jeg spiser forde jeg liker smaken.....

 

Og det med psykolog, tenker på noe eg så om på nyhetene forleden, en dame som mistet barnet sin under fødselen, og sliter med det, hun fikk avslag på søknad om psykolog.....hvordan skal jeg få, bare forde jeg liker sjokolade?

 

Nå er jeg negativ, jeg ser det altså, men........

 

Anonymous poster hash: 9347d...f66

 

Trenger ikke være noe tragedie som ligger bak det. For meg gikk det på at jeg ikke hadde stort av venner, da jeg snakket lite.. Jo mer tid som gikk, jo mer usikker ble jeg på meg selv, og jeg endte opp med å bruke maten som erstatning for venner.

 

Det er bedre å gå til legen og bli henvist, det koster en egenandel. Men med tanke på grunnlaget, er det verdt pengene.

 

Anonymous poster hash: 07848...83b

[Anonym bruker]

 

 

Vi som spiser oss opp til så høy BMI, har en bakliggende grunn for det:Du spiste deg ikke opp til 128 kg fordi maten var god, enda det kan virke slik, du gjorde det av en grunn, kanskje noe ved barndommen trigget det? Eller noe annet.. Du bør be legen henvise deg til psykolog, så du får startet prosessen med å jobbe med hvorfor du startet å overspise, det er først da du kan starte å tenke funksjonelt på rett kosthold. Selv gikk jeg opp til 125 kg (170 cm) Og slet enormt med vekta, dumpet opp og ned mellom 125 og 115 kg, men aldri under det. Så jeg endte hos legen, som henviste meg til psykolog. Jeg trodde jeg spiste så mye, fordi det var godt, for maten jeg overspiste VAR jo god.. Det som lå bak det, hadde jeg fortrengt med maten, og kom ikke på, før jeg jobbet med det. Nå er det 1 år siden jeg startet hos psykologen min, og jeg har gått ned til 88 kg, har igjen en del, skal ned til 70 kg. Men det går, og det uten PT eller noe annet, det går nå på egen vilje og tankegang rundt dette. For så fort jeg fikk frem hvorfor jeg startet å overspise, og fikk bearbeidet det, så var det sykt lettere å ta kampen mot vekta, det føles som om jeg befrir meg selv fra fortiden min, samtidig som jeg gir meg selv en bedre fremtid Anonymous poster hash: 07848...83b

Men det er jo ikke noe tragik som har hendt, ikke noe overgrep ellr ne. Jeg er riktignok venneløs og ble frosset ut på ungdomsskolen, men det er er jo det, jeg føler selv at jeg spiser forde jeg liker smaken.....Og det med psykolog, tenker på noe eg så om på nyhetene forleden, en dame som mistet barnet sin under fødselen, og sliter med det, hun fikk avslag på søknad om psykolog.....hvordan skal jeg få, bare forde jeg liker sjokolade?Nå er jeg negativ, jeg ser det altså, men........Anonymous poster hash: 9347d...f66

Trenger ikke være noe tragedie som ligger bak det. For meg gikk det på at jeg ikke hadde stort av venner, da jeg snakket lite.. Jo mer tid som gikk, jo mer usikker ble jeg på meg selv, og jeg endte opp med å bruke maten som erstatning for venner. Det er bedre å gå til legen og bli henvist, det koster en egenandel. Men med tanke på grunnlaget, er det verdt pengene. Anonymous poster hash: 07848...83b

Høres likt ut som meg.... kanskje jeg skal gå til legen.

Jeg gjorde det en gangvør, men psykologen sa at vi hadde3 timer på å se om det var noe å jobbe med. Han påsto jeg ikke ville ha hjelp.,og avsluttet....husker jeg ble skuffet....følte jeg hadde mer på hjertet.

 

Samt jeg husker hvor flaut det var å sitte på venterommet å se olk jeg "ikke kjenner men vet hvem er",,,,,vente på å bli ropt inn til psykologen.......

 

Anonymous poster hash: 9347d...f66

[Anonym bruker]

Noen har bollemage, noen har ridebukselår, noen stor rumpe og noen valker på ryggen.

 

Jeg har magen, selv da jeg veide 60 kg (174 cm høy) var magen min rund, det fettet jeg har sitter der.

 

 

 

Anonymous poster hash: 92d4f...6b5