Dilemma. Baby og bryllup.

[Anonym bruker]

Jeg er forlover til et bryllup hvor min baby kommer til å være 5 måneder. Det er knappe to måneder til. 

Jeg fullammer, og baby er veldig avhengig av meg. Sover ikke på natten, har ingen døgnrytme... Urolig på kvelden, krever mye ro på kveldstid. Pappaen klarer ikke håndtere henne så bra (vi har en toåring også, hvor han har valgt å heller ta seg mye av henne så jeg kan få litt ro med babyen. Dumt, jeg vet, men jeg tror han føler han ikke får baby til fordi hun er så avhengig av meg).

Tar ikke smokk, tar ikke flaske. Vi øver på flaske hver dag, har prøvd flere ulike typer, men ingenting har funket til nå. Ikke engang i nærheten. Jeg vil fremdeles amme, men hadde håpet hun kunne ta flaske så jeg kunne ha sovet ut litt av og til. Mtp bryllup og utdrikningsslag, ville det absolutt vært et pluss også...

Dilemma er altså bryllup og utdrikningsslag. Det nærmer seg så fort nå. Begge deler vil være fyll og fanteri, uten barn (jeg har fått lov å ta med meg baby, men dette skal altså være et barneløst selskap). Jeg skal ikke drikke på noen av tilstelningene. 

Skjønner dere saken, eller er det jeg som ser problemer som ikke er?

Anonymous poster hash: f62cd...7e1

[Anonym bruker]

Skaff barnevakt til 2-åringen og la far "streve" med babyen en kveld.

 

Ingen av dem har vondt av det når ungene er så stor som 5 mnd. Du får amme før du drar og evt ta bilen hjemom for en amming i løpet av kvelden, og amme når du kommer tilbake på natta igjen.

 

Så lenge barnet har en trygg pappaarm å ligge på tar den ikke skade av å være urolig og survete en kveld, kanskje har til og med både barn og barn godt av en slik kveld sammen. Da har de bare hverandre

Anonymous poster hash: aa379...ac5

[Førstemann]

Skjønner ikke problemet, du har med deg baby og får kaste inn håndkleet når du må.

[Anonym bruker]

Jeg tror far kan rekke å lære veldig mye på to måneder hvis dere prøver.

Anonymous poster hash: f8166...834

[Anonym bruker]

Hører gjerne flere synspunkter  

Glemte å nevne at dette er de beste vennene våre, og far er selvsagt også invitert til bryllupet!

Anonymous poster hash: f62cd...7e1

[TPK]

Skaff barnevakt til den aldste, og la pappa ha babyen. Han kan jo komme innom i løpet av dagen/kvelden så du kan amme. Ellers får du komme og gå litt, babyen må nesten komme foran bryllup

 

Men den kan fortsatt lære å ta flaske på to måneder! La pappaen ta mye mer med babyen fremover, selv om det blir litt skriking. Toåringen setter sikkert pris på litt mer mammatid også.

[Anonym bruker]

Jeg ser problemet men tenker at dette KAN gå seg til. Det er mellom 3-4 mnd at de fleste babyer får en sove-spise rutine. Dere er fremdeles i kaosland.

 

Det er klart det er muligheter for at babyen din aldri vil få gode rutiner, jeg kjenner til eksempler hvor det absolutt IKKE står hverken på foreldres evne eller vilje til å få det til! Jeg tror du foregriper situasjonen, og ville gitt det 1 mnd til før hadde prøvd ulike løsninger. Jeg tenker at utdrikkinslag kan du absolutt outsource til andre gode venninner, og du kan i "worst-case scenario" kun være med på rådhus/i kirke + middag.

 

Å skaffe barnevakt til 2-åringen akkurat den dagen skal dere vel ha uansett, ettersom far også skal i brylluppet, så kan dere bytte på trille, bysse osv når dere er i selskap?  Men du... far BØR lære seg å håndtere egen baby! Det er IKKE sundt å praktisere vi-tar-en-unge-hver på den måten. Hvordan takler 2-åringen å miste mamman sin til babyen?

Anonymous poster hash: 4a4ed...969

[kristinehufine]

Har du prøvd å la noen andre enn deg gi flaske? Har Pappa prøvd? For har hørt at babyen ofte ikke vil ta flaske av mamma fordi puppen er tilgjengelig. Har ikke erfaring selv, men går jo an å prøve? Jeg ville tatt med babyen i bryllupet, den sover jo mye så det går jo greit 😊 Ellers må dere prøve besteforeldre allerede nå og øke tiden etterhvert? Da kan dere kanskje få noen timer fri i bryllupet, hvor de kan hente babyen ellerlignende?

[Anonym bruker]

Dette kan ha endret seg om knappe to måneder. Men min yngste ble fortsatt ammet annenhver time da han var fem måneder, våknet hver time natta gjennom og hylte bare han kom litt vekk fra meg. Dere som sier man ikke bør praktisere en unge til hver har nok ikke opplevd hvordan det er med unger som ikke så lett lar seg regulere... Jeg ser ikke for meg at jeg kunne deltatt i bryllup som forlover når yngste var fem måneder!

 

Min tok smokk ved ca 4 måneder, etter iherdig jobbing, så det er håp HI .

 

Ettersom dette er deres beste venner ville jeg forsøkt alt for å få det til i bryllupet. Kan dere få med en barnevakt? Som triller bysser og bærer når det er mulig? Ikke gøy å feks stå i kirken under vielsen mens du hører baby skrike og far er rød i toppen.., ikke gøy for bruden heller. Eller under din tale.. Snakk med toastmaster om når det blir mest gunstig for deg å tale (hvis det er nødvendig). Er det feks mulig å leie hotellrom i nærhet til bryllupsfesten? Og ha barnevakt til toåringen selvfølgelig.

 

Ifht utdrikkingslaget så kan jo mannen din være i nærheten med baby? Eller noen andre du har et nært forhold til og som tåler litt gråt. da blir du litt mer fleksibel enn om du må ha med baby på festen.

 

Anonymous poster hash: 49a4f...465

[Anonym bruker]

Skjønner problemstillingen veldig godt. Hadde det litt på samme måte da et veldig godt vennepar av oss giftet seg da yngste vår var 1 1/2 mnd. Hun tok ikke flaske eller smokk og hadde i tillegg kolikk. Hun var jo yngre da, men likevel, hadde hun vært 5 mnd hadde det ikke vært den store forskjellen i og med at hun aldri tok flaske eller smokk, uansett hvordan vi forsøkte.

I utdrikkingslaget var jeg dagsventende, og ikke med, men skjlnner jo at det blir helt anerledes for deg som er forlover. Kan du alliere deg med andre, felles venninner eller en annen god venninne av bruden så de kan hjelpe deg?

I bryllupet ville jeg bare sett hvordan det går, og eventuelt gå hjem tidlig hvis babyen krever det. Jeg gikk hjem midt i middagen da mini satte i gang med kolikkskrikingen sin. Mannen ble igjen (han var forlover).

Anonymous poster hash: 3ebea...478

[rytme]

Jeg ser problemet ditt, men ser også noen løsninger

 

1. Far må få slippe til mer hos babyen fremover slik at de blir vant til hverandre.De må øve på å ta flaske (helst uten at du er i nærheten). Øv gjerne to ganger i uken fremover. 

 

2. Du må skaffe deg en alliert som kan ta over for deg hvis du må reise tidlig fra utdrikningslaget.

 

3. Hvis baby lærer å ta flaske så kan du reise i utdrikningslag som vanlig og heller reise hjem hvis far får problemer. Hvis baby ikke lærer å ta flaske så synes jeg at du får reise litt til og fra på dagtid hvis det er mulig, ellers la brudens andre venninner ta seg av alt. 

 

4. Hvis baby lærer seg å ta flaske før bryllupet så kan du reise der også. Far kan være med i bryllupet sammen med babyen i kirken og gjerne ved middagen, men han bør forlate rommet hvis baby griner eller er bråkete ellers. Så kan være dere synes det er best om far blir hjemme med babyen. Hvis baby ikke tar flaske må far være med i bryllupet og passe baby og så får du forlate bordet når baby skal ha mat. Prøv å amme litt når det er "dødtid" og før viktige ting som sermonien og talen så er du sikker på at du ikke blir avbrutt der. 

 

Hvis bryllupet er på et hotell eller med annen soveplass i nærheten kan far og baby oppholde seg der på kvelden, hvis ikke så tenker jeg at dere reiser hjem etter middagen

 

2-åringen bør nok ha barnevakt uansett, gjerne både bryllup og utdrikningslag...

 

 

Og hvis ingenting fungere og ungen ikke vil noe annet enn til mamma så er det bedre å la være å reise enn å stresse og ødelegge osv... 

[Anonym bruker]

Toåringen har ikke mistet mye mamma-tid, jeg har ofte begge to her hjemme, nemlig! Men alenetid blir det lite av, det er sant. 

Takker for innspill. Bare å fortsette å gi tilbakemeldinger  

Anonymous poster hash: f62cd...7e1

[Anonym bruker]

Har hatt det som deg.

Min NEKTET å ta flaske. Jeg brukte en formue på å teste alle mulige smokker. Hun ble helt gal når flaska kom og skrek seg helt vekk. Hun utviklet til slutt flaskevegring.

Vi måtte bare innse at det var unntakstilstand så lenge jeg ammet.

Noen barn er bare slik sa helsesøster og hun sa vi måtte slutte å prøve etter hun så henne selv.

Hun drakk fra skje da men det nytter jo ikke å gi fulle måltider med skje.

Jeg tenker at hvis ditt barn er som min datter hadde jeg ALDRI reist bort. Det hadde ikke vært noe godt for noen av oss.

Barnet kommer før alt. Selv bryllup.

De som sier du bare skal overlate til pappa har åpenbart ikke hatt et barn med flaskevegring.

 

Anonymous poster hash: 34c8e...753

[Anonym bruker]

Det kan skje mye på et par mnd :-) Ved 5 mnd spiser vel gjerne baby fulle porsjoner grøt,og evt smoothie som " tørstedrikk " hvis hun fremdeles nekter flaske.

Ellers smaker mme helt ulikt som mm. Et av mine barn nektet mm på flaske, men mme gikk ned. Sikkert fordi hun assosierte mm med meg, og tenkte da umiddelbart på at de da ville ha puppekos/meg. Hun ble rasende ;-)

 

Så med mme i ny og ne så kunne jeg unne meg litt time out når det sto på som verst (kolikk og søvnproblemer)

 

 

Anonymous poster hash: 9df45...905

[Anonym bruker]

Takker for innspill.

 

Flere synspunkter?

Anonymous poster hash: f62cd...7e1

[Anonym bruker]

Jeg var i samme situasjon forrige helg. Min baby er litt større, 7mnd. Men ammes fremdeles temmelig mye.

 

Jeg begynte i jobb for tre uker siden. Og etter jeg begynte å jobbe så kjente jeg i hele meg at jeg ikke kunne være borte fra gutten min en hel lørdag i tillegg til hele arbeidsukene.

 

Bryllupet jeg skulle i var på andre siden av landet. Så jeg måtte enten hatt med meg ungen og barnevakt i bil i 6 timer etter jobb på fredag (evt grytidlig på lørdag), og så seks timer tilbake på søndag. Eller dratt alene. Men så langt klarer jeg ikke enda å reise fra ham.

Og jeg vil ikke ha ham 6 timer i bil to dager på rad.

 

Han var også i den alderen hvor han ikke kunne blitt med i bryllupet da han trenger ro på kvelden. Samtidig som han sover dårlig, så han krever meg hele kveldene.

 

Så jeg endte opp med å melde avbud. Det var ingen annen løsning for meg. Det skrek inni meg når jeg tenkte på å forlate ham igjen.

 

Jeg gleder meg til bruden får egne barn, slik at hun virkelig forstår hvordan det kan føles.

 

Du må gjøre hva som er rett for deg. 😊

For meg var det beste av to onder å skuffe bestevenninna mi. Det var bedre enn å dra fra sønnen min.

 

Anonymous poster hash: b0d6a...aa7

[Anonym bruker]

Vi løste det slik at en god venninne passet på baby på 3 måneder. Jeg skulle i min søsters bryllup. Hun var på samme hotell og jeg var oppom og ammet to ganger iløpet av kvelden.

 

Hadde pumpet og hun gav litt melk med medisinkopp. Baby nektet å ta flaske og vi lærte trikset med kopp tidlig!

 

Anonymous poster hash: 4f3c5...4e0

[Mamma til 2 søte]

Jeg skjønner virkelig problemet! Mi er lik, men litt større. Jeg hadde rett og slett enten hatt henne med eller avlyst, faktisk. Og vi har prøvd flaske i 7 mnd. Helt uaktuelt for meg å la noen andre "streve" med babyen når jeg vet ungen ikke har det bra. Det er tross alt ikke "bare" en kveld og snakk om 3-4 timer.

 

Håper selvfølgelig det går seg til for dere da☺

Endret 8. september 2015 av Mamma til 2 søte

[Anonym bruker]

Hi her.

Kanskje bekymrer jeg meg unødig - det kan ordne seg helt fint. Men det næmer seg så fort, og kjenner jeg føler meg presset til å få ting til å fungere her hjemme mtp rutiner, søvn, flaske osv... 

 

Dere som skriver at dere ville etterlatt urolig baby hos far (eller annen trygg person), tenker dere over hva tid er for en baby? Fem minutter kan føles som en evighet for en baby. Tenk dere 15 evigheter med hylskriking, hysterisk og desperat, kanskje er du også redd eller sulten. Det er bare mamma som kan trøste og roe, men hun er ikke der. I 15 evigheter (det vil ta meg en halvtime å komme hjem) er mamma borte. Gjerne vil baby ha skreket endel før jeg får beskjed om å komme hjem også.
Det er ingen synd på far i en slik situasjon, han bryr jeg meg ingenting om i denne settingen, men jeg bryr meg om baby. Jeg vil ikke klare å etterlate babyen om situasjonen er lik som nå.

 

Min venninne (bruden) er dessverre ikke så forståelsesfull når det gjelder dette, selv om hun har barn selv, også et barn som var veldig urolig (kan nevne at dette barnet ble mest "håndtert" av far, mor ammet ikke). "Babyen kan sove i vogna," sier hun. Hun vet baby må ha total ro rundt seg på kvelden for å klare å sove, det har jeg fortalt. Skal jeg sette vogna ute da, langt borte fra bygget det skal være i?! Folk skal ut for å røyke (det er ikke et stort bygg, og det er flere utganger. Det er uansett for kaldt å sove ute en desemberkveld/natt!). Den ene gangen som er der, går en i for å komme seg til og fra toalettene. Så er det salen, og det er jo der festen er. Jeg synes ikke noe av det er aktuelt, både fordi det er støy og bråk, og så fordi jeg aldri vil klare å være trygg på at folk holder seg unna vogna. De fleste vil være berusede, kanskje til og med fulle. Jeg kjenner ikke halvparten av folkene heller, jeg aner ikke hvordan/hvem de er. 
Min venninne har også sagt at jeg kan dra hjemom for å gi mat osv., men la oss si at situasjonen vil være lik som nå; da blir jeg faktisk borte hele kvelden. Fra ca 17-18 (blir alltid urolig rundt da, og varer til hun sovner) til kanskje 21-22. Jeg vet aldri når hun vil sove, men som oftest har hun sovnet til senest 22, og sover da 2-3 timer. 

Jeg bryr meg kun om baby her, at hun skal ha det bra og være trygg. 

Anonymous poster hash: f62cd...7e1

[Gjest Muji81]

Dette er sikkert det siste du vil høre...men far vil aldri bli en trygg nok person for babyen når de aldri får ri av en storm.

 

Tror du burde stole mer på pappaen her. Og babyen får ikke varige mén av en kjip dag.

 

Det skjer mye mellom 3 og 5 måneder altså. Både med døgnrytme og trygghet.

[Anonym bruker]

Skjønner deg HI. Og nær venn eller ei. Babyen din er viktigere enn bryllupet til ei veninne.

 

Anonymous poster hash: 23586...2ed

[Anonym bruker]

Jeg fikk inntrykk av at du ønsket råd for hvordan du skulle få til bryllup og forlovelsesfest ettersom dette var nære venner av dere, men nå virker det som du mer er ute etter å få forståelse for at du velger det bort fordi du opplever å måtte sette fest foran baby hvis du drar. Hvis du mener at ungen ikke har det bra på fest og du ikke kan være lenge borte fra baby så må du jo selvfølgelig ikke dra! I min vennegjeng hadde dette blitt akseptert dersom baby er slik du beskriver. Så kan man jo tenke i sitt stille sinn at dette har man skapt selv. Veldig enkelt å si når man er ekspert på kun sine egne barn og tror alt en selv gjør automatisk vil funke på andres barn. Det høres jo ikke ut som du vil dra og at å ta med ungen blir veldig stressende for baby, så da må du ta den kjipe samtalen med venninna di slik at hun evnt kan be en annen om å steppe inn som forlover.

 

 

 

Anonymous poster hash: 49a4f...465

[Anonym bruker]

Jeg har vært i et utdrikningslag hvor en far fulgte etter oss med en baby. Han var hjemme, men hver gang babyen trengte å ammes kom han dit vi var. Moren var med hele dagen, men ha seg tidlig på kvelden. I bryllupet noen uker etterpå, var det bestemor som passet og hun også kom kjørende dit vi var for amming av babyen.

 

Selv om det nå er fullstendig kaos og null system, har det mest sannsynlig endret seg mye om to måneder.

 

Anonymous poster hash: 1491f...4e7

[Anonym bruker]

Jeg fikk inntrykk av at du ønsket råd for hvordan du skulle få til bryllup og forlovelsesfest ettersom dette var nære venner av dere, men nå virker det som du mer er ute etter å få forståelse for at du velger det bort fordi du opplever å måtte sette fest foran baby hvis du drar. Hvis du mener at ungen ikke har det bra på fest og du ikke kan være lenge borte fra baby så må du jo selvfølgelig ikke dra! I min vennegjeng hadde dette blitt akseptert dersom baby er slik du beskriver. Så kan man jo tenke i sitt stille sinn at dette har man skapt selv. Veldig enkelt å si når man er ekspert på kun sine egne barn og tror alt en selv gjør automatisk vil funke på andres barn. Det høres jo ikke ut som du vil dra og at å ta med ungen blir veldig stressende for baby, så da må du ta den kjipe samtalen med venninna di slik at hun evnt kan be en annen om å steppe inn som forlover.

 

 

 

Anonymous poster hash: 49a4f...465

Hi her.

 

Neida, jeg var mest nysgjerrig på om dere så de eventuelle problemene eller om det bare var jeg som så dem. Bruden ser dem ikke, skjønner du. Og jeg var veldig glad for innspill, andre som har opplevd lignende situasjoner, hvordan andre ville løst det og sånt. Forståelse trenger jeg ikke, og jeg ønsker absolutte ikke å avlyse! 

Som du sier, så har jeg nevnt et par scenarioer hvor det blir stressende for baby, men det betyr ikke at det er de eneste løsningene. Det er jo også sant at mye skjer på to måneder som flere skriver. Jeg kjenner bare jeg blir stresset av at det nærmer seg og ting er såpass rotete akkurat nå, og ikke akkurat i merkbar "bedring" for øyeblikket. 

 

Anonymous poster hash: f62cd...7e1

[Anonym bruker]

Syns du er lite løsningsorientert. Syns også synd på far som ikke er god nok og regner med du overtar fort når far prøver å roe baby.

 

Veldig mye skjer på to måneder, nå og i desember kan virkelig ikke sammenlignes.

 

Anonymous poster hash: 4f3c5...4e0