Anonym bruker Skrevet 5. september 2015 #1 Skrevet 5. september 2015 Blir du så sint at det flyver tallerkener eller biter du tenna sammen?og hva gjør deg så sint?😬 Anonymous poster hash: 8f247...7e9
Anonym bruker Skrevet 5. september 2015 #2 Skrevet 5. september 2015 Så sint at jeg knuser stuebordet når kjæresten kommenterer at oppvaskmaskinen skulle vært satt på før jobb. Han ble sinna av det knuste bordet (og det faktum at HAN måtte rydde opp glassbråtet) som igjen resulterte i at han fikk en sko slengt midt i trynet. (Gravid og skamfull) Anonymous poster hash: bb5fc...e45
Anonym bruker Skrevet 5. september 2015 #3 Skrevet 5. september 2015 Åj shit!😮jeg skal ikke kødde med deg!!!😳Hvordan er du når du ikke er gravid da?? Anonymous poster hash: 8f247...7e9
Ikkedytt Skrevet 5. september 2015 #4 Skrevet 5. september 2015 Jeg blir sint når løfter ikke blir holdt. Blir også ganske irritert når jeg har gjort noe jeg mener er fornuftig, mens andre ikke ser at det er fornuftig, men det får jeg finne meg i. Har vel vært ordentlig forbanna to-tre ganger i løpet av livet mitt. Da går jeg meg en lang tur mens jeg hører på musikk.
Anonym bruker Skrevet 5. september 2015 #5 Skrevet 5. september 2015 Blir så sint hvis jeg går på hormonprevensjon eller er gravid. Da kan hva som helst trigge meg! I går skulle jeg steke vafler. Røra randt utover benken og jeg ble så forbanna at jeg deljet til vaffeljernet så det sprakk... Forrige graviditet ødela jeg flere tallerkner, en hårføner og en hårbørste. Forferdelig å bli så sint at man mister kontrollen. Slamrer ofte med dører, banner og roper veldig høyt. Kjenner at dette umulig kan være bra. Men aner ikke hvordan jeg skal unngå det. Er jo ikke helt meg selv med alle disse rasende hormonene Anonymous poster hash: f6527...602
ærlig talt Skrevet 5. september 2015 #6 Skrevet 5. september 2015 Så sint at jeg knuser stuebordet når kjæresten kommenterer at oppvaskmaskinen skulle vært satt på før jobb. Han ble sinna av det knuste bordet (og det faktum at HAN måtte rydde opp glassbråtet) som igjen resulterte i at han fikk en sko slengt midt i trynet. (Gravid og skamfull) Anonymous poster hash: bb5fc...e45 Hoho! Og jeg trodde jeg hadde temperament Jeg har aldri knust noe, men jeg kan bli skikkelig forbanna. Av en eller annen grunn begynner jeg å rydde (om jeg er hjemme) når jeg blir sint Men jeg rydder ting, jeg kaster dem ikke
Anonym bruker Skrevet 5. september 2015 #7 Skrevet 5. september 2015 Rolig og bedagelig. jeg er utrolig konfliktsky og rolig av meg, så selv om jeg blir sint eller irritert på mann og barn, beholder jeg roen og fikser det på en rolig måte uansett hva det måtte være. Så til spørsmålet ditt om hva som gjør meg sint: å være gravid! Anonymous poster hash: bb5fc...e45
Anonym bruker Skrevet 5. september 2015 #8 Skrevet 5. september 2015 Blir stort sett aldri sint, vokste opp med en sint far som slo meg og har lovet meg selv at det skal jeg ikke utsette barna for😊 Anonymous poster hash: c6618...8ec
Anonym bruker Skrevet 5. september 2015 #9 Skrevet 5. september 2015 Så sint at jeg knuser stuebordet når kjæresten kommenterer at oppvaskmaskinen skulle vært satt på før jobb. Han ble sinna av det knuste bordet (og det faktum at HAN måtte rydde opp glassbråtet) som igjen resulterte i at han fikk en sko slengt midt i trynet. (Gravid og skamfull) Anonymous poster hash: bb5fc...e45 Hoho! Og jeg trodde jeg hadde temperament Jeg har aldri knust noe, men jeg kan bli skikkelig forbanna. Av en eller annen grunn begynner jeg å rydde (om jeg er hjemme) når jeg blir sint Men jeg rydder ting, jeg kaster dem ikke Sånn er jeg til vanlig faktisk... Hvis jeg og mannen krangler og jeg blir fornærmet eller føler meg urettferdig behandlet... Får skikkelig trang til å rydde, vaske klær o.l. Anonymous poster hash: f6527...602
Anonym bruker Skrevet 6. september 2015 #10 Skrevet 6. september 2015 Jeg er passivagressiv så det holder! Anonymous poster hash: 0d40d...b18
Anonym bruker Skrevet 6. september 2015 #11 Skrevet 6. september 2015 Da jeg var barn/ungdom hadde jeg et voldsomt temperament. Jeg ble raaaasende, slo,sparket og kastet ting veggimellom. Nå blir jeg ikke så sint lengere, og om jeg en sjelden gang blir det går jeg sjeldent forbi irritert/fornærmet og til sinne. Har ALDRI vært så sint at jeg har skreket etc i voksen alder. Men, når jeg er gravid skal det veldig my mindre til før jeg (nesten) blir sint. Men det går hardest utover de jeg møter i trafikken. Er ikke sjeldent det kommer en finger fra meg når jeg er hormonell og bli provosert i trafikken Anonymous poster hash: 45757...2d9
Anonym bruker Skrevet 6. september 2015 #12 Skrevet 6. september 2015 Når jeg blir ordentlig sint så begynner jeg å rydde manisk. Jeg friker da ut av alt smårot og lager system i alt! 😂😂😂 Anonymous poster hash: 48741...13f
Anonym bruker Skrevet 6. september 2015 #13 Skrevet 6. september 2015 Hmmm...har hatt noen dager der ting har flydd En gang kastet jeg en halvspist gulerot på mannen og jeg har slengt et glass vann på han Det er er KUN han som kan gå meg så innmari sinna! Hovedsaklig utragerer jeg ved å gå en tur eller ta en joggetur Anonymous poster hash: 43841...944
MammaTilNick Skrevet 6. september 2015 #14 Skrevet 6. september 2015 Jeg og sambo har vært sammen i snart 5 år og har aldri kranglet. Vi har diskutert, men aldri vært sinte. Jeg liker ikke konflikter og foretrekker heller å snakke om ting enn å slamre med dører eller kjefte.
*SommerFrisk* Skrevet 6. september 2015 #15 Skrevet 6. september 2015 Jeg vasker, rydder, bretter klær, sorterer. Er utrolig tålmodig. Det skal ekstremt mye til for å vippe meg av pinnen. Men, når jeg først er vippet av pinnen, så er det ingen tvil om hvor jeg står. Da lyner det av øynene mine trur jeg. Iallfallf føles det sånn.
Monica Skrevet 6. september 2015 #16 Skrevet 6. september 2015 Som barn tenåring, var jeg utrolig sint. Da sloss jeg mye, og kastet møbler og det som var veggimellom. Tror redningen ble idrett, for da jeg trente hver eneste dag, så ble jeg ikke så ofte sint lenger. Nå som voksen så er jeg veldig sjelden sint, har tålmodighet ut av en annen verden. Men jeg kan bli sint og frustrert, det som hjelper best da, er å gå en lang tur i skogen i raskt tempo, gjerne med musikk på ørene.
Gjest UndrendeUllteppe Skrevet 6. september 2015 #17 Skrevet 6. september 2015 Så sint at jeg knuser stuebordet når kjæresten kommenterer at oppvaskmaskinen skulle vært satt på før jobb. Han ble sinna av det knuste bordet (og det faktum at HAN måtte rydde opp glassbråtet) som igjen resulterte i at han fikk en sko slengt midt i trynet. (Gravid og skamfull) Anonymous poster hash: bb5fc...e45 Hadde en dame her inne skrevet at mannen gjorde dette, hadde det blitt ramaskrik...
Anonym bruker Skrevet 6. september 2015 #18 Skrevet 6. september 2015 Jeg vokste opp under voldelige forhold hvor jeg ikke hadde lov til å være sint; det var ikke en menneskerett hjemme hos oss. Mine foreldre derimot... Så jeg bygget opp mye undertrykt sinne som jeg ikke fikk utløp for, og som eksploderte da jeg var 17-21. Jeg var konstant sint, jeg ødela ting (tlf ble kastet i bakken, pyntegjenstander, servise og all verdens ting fikk gjennomgå). Jeg var ordentlig rasende, og husker omtrent ingenting fra denne perioden. Ble erklært psykisk syk (fikk diagnose, bipolar), og har derfor nå lært meg å håndtere ting bedre. Dessverre mistet jeg all skolegang, alle vennene mine... Og jeg har hatt veldig problemer med å integrere meg i samfunnet igjen, ettersom jeg gikk glipp av noe jeg vil si er vesentlig for resten av livet (vennskap, skolegang, rett og slett gå gjennom tenåringsfasen hvor en lærer hvordan å være voksen, hvordan prate og oppføre seg). Når jeg er sint nå, hender det jeg flyr i flint, men roper! Jeg ødelegger eller slår ikke. Jeg har gode og dårlige perioder (som bipolare gjerne har), men jeg håndterer sinnet mye bedre enn før. Jeg klarer bedre å snakke rolig om ting enn å eksplodere. Anonymous poster hash: 2cd4c...f9b
Anonym bruker Skrevet 6. september 2015 #19 Skrevet 6. september 2015 Har aldri kastet noe eller ødelagt noe i sinne. Det mest sinte er når jeg dunker knyttneven i veggen eller gulvet, kan rope eller gråte. Er kanskje mest fortvilet da. Anonymous poster hash: c910e...ec3
Anonym bruker Skrevet 6. september 2015 #20 Skrevet 6. september 2015 Det hender jeg blir så sint at jeg hever stemmen og gråter samtidig, men det går år mellom hver gang det skjer. Har aldri ødelagt noe i sinne. Anonymous poster hash: 2598d...b27
Optatium Skrevet 6. september 2015 #21 Skrevet 6. september 2015 Jeg blir eksplosivt sint og kan slå i bordet og kaste fra meg ting og slamre med dører. Men det er fordi jeg har prinsipper og ryggrad og slåss for det som er viktig for meg. Hater dessuten urettferdighet og kn bli vilt sint. Men har aldri slått, og kan fint kontrollere meg iforhold til barn og ukjente. Det et mannen som får frem det verste i meg🙈
Anonym bruker Skrevet 6. september 2015 #22 Skrevet 6. september 2015 Jeg blir nesten aldri sint, og når det skjer begynner jeg å gråte. Trekker meg unna situasjonen, gråter litt, så er alt ok. Blir jeg ordentlig fortvilet ringer jeg mamma og kjefter henne huden full for at andre er dumme🙈😂 Hun får ikke kjeft for at hun har gjort noe, men fordi andre har gjort noe... Etter det er alt greit og alle er tilgitt Anonymous poster hash: d9266...9d8
Anbefalte innlegg
Opprett en konto eller logg inn for å kommentere
Du må være et medlem for å kunne skrive en kommentar
Opprett konto
Det er enkelt å melde seg inn for å starte en ny konto!
Start en kontoLogg inn
Har du allerede en konto? Logg inn her.
Logg inn nå