Er gråt tegn på svakhet?

[Anonym bruker]

Har hatt det kjipt i ekteskapet over lang tid, og nå er det noe som har fått begeret til å renne over. Jeg, som aldri gråter, sitter her og griner. Har fått nok, er sliten og sint og lei meg. Betyr det at jeg ikke er noe særlig psykisk sterk?

 

Det var forresten meg med det innlegget om mannen som bestilte guttetur på bursdagen min. Snakket med ham i dag og sa at kanskje vi kunne feire dagen min en annen dag, og om han kanskje heller ville feire med meg og barna og heller utsette turen sin. Da sa han at han ikke vil feire bursdagen min, men vil helst dra med kompiser. Han vil ikke feire den senere heller, og har heller ikke spurt meg hva jeg ønsker i gave og sånt. Det er ikke det eneste som var "feil" i forholdet, det har vært både utroskap som vi jobbet oss gjennom, svik, løgner, teit oppførsel, ikke-overholdte avtaler, og nå dette. Samtidig som han sier at han er glad i meg, wtf?? Gråter for meg selv og for barna som blir skilsmissebarn etter at far har tatt ut permisjonen sin. Uff.

Anonymous poster hash: 8f7b7...b6f

[Anonym bruker]

Nei, huffameg! Bra du skal dra fra ham!

 

Sender deg en klem jeg <3

Anonymous poster hash: 03d45...e45

[mamma'n til 2 :)]

Å gråte er ikke tegn på svakhet!

Å få sånne reaksjoner du har nå,er normalt og viktig, for sperrer du det inni deg blir reaksjonene langt verre,og det kun for deg selv...

Så gråt, vær sint,vær lei deg! Det er sånn vi bearbeider ting... Jeg syns faktisk det er tegn på styrke at du tørr å vise følelsene dine,at du tørr å kjenne på de.

 

Sender deg en god klem og ønsker deg lykke til :-)

[ærlig talt]

Det er en normal reaksjon på en bedriten situasjon! Mannen din behandler deg som søppel, ikke rart du gråter!

Samtidig er du kanskje også trist fordi du halvveis, eller helveis, innser at ekteskapet i praksis er over?

[Anonym bruker]

Det er en normal reaksjon på en bedriten situasjon! Mannen din behandler deg som søppel, ikke rart du gråter!

Samtidig er du kanskje også trist fordi du halvveis, eller helveis, innser at ekteskapet i praksis er over?

 

 

Ser det som et stort tap at jeg må skilles, og synes synd på barna for at vi ikke har prøvd hardt nok...

 

Anonymous poster hash: 8f7b7...b6f

[Anonym bruker]

 

 

Det er en normal reaksjon på en bedriten situasjon! Mannen din behandler deg som søppel, ikke rart du gråter!

Samtidig er du kanskje også trist fordi du halvveis, eller helveis, innser at ekteskapet i praksis er over?

 

Ser det som et stort tap at jeg må skilles, og synes synd på barna for at vi ikke har prøvd hardt nok...

 

Anonymous poster hash: 8f7b7...b6f

Barna har det ikke godt når ikke mor har det godt. Det nytter heller ikke at bare den ene parten skal kjempe. Ikke bebreid deg selv for ikke å ha prøvd nok. Ved et punkt er det ikke vits å prøve mer, og det er det du som må føle.

 

Du har visst en mann som vil ha både i pose og sekk. Følte en stund at min mann oppførte seg sånn. Som om han helst ville vært singel. Skrev et brev til ham om hvordan jeg følte det og at jeg hadde forståelse for at han ikke var skapt til å leve i en familie. Ga ham et ultimatum om enten å gå inn 100% eller forlate oss. Han ble veldig ydmyk. Ante ikke at jeg følte det slik, selv om han godt kunne forstå hvorfor når han tenkte over det. Han sa det var nok mulig han ikke var skapt for å være familiemann, men det brydde han seg ikke om, for det var det han ønsket å være. Han kan fortsatt være litt ego og tankeløs, men han har blitt mye bedre.

 

Og gråt er ikke et tegn på svakhet. Det er en måte å få utløp for sine følelser og spenninger i kroppen. Det gjør godt å gråte, og ofte vil man føle seg sterkere etterpå.

 

Uansett hvilken vei det går, så ønsker jeg deg lykke til!

 

Anonymous poster hash: 71f95...7e3

[ærlig talt]

 

Det er en normal reaksjon på en bedriten situasjon! Mannen din behandler deg som søppel, ikke rart du gråter!

Samtidig er du kanskje også trist fordi du halvveis, eller helveis, innser at ekteskapet i praksis er over?

 

 

Ser det som et stort tap at jeg må skilles, og synes synd på barna for at vi ikke har prøvd hardt nok...

 

Anonymous poster hash: 8f7b7...b6f

 

Det forstår jeg godt! Men har du ikke kjempet hardt nok? For meg høres det ut som om han ikke har kjempet?!

[Anonym bruker]

 

 

Det er en normal reaksjon på en bedriten situasjon! Mannen din behandler deg som søppel, ikke rart du gråter!

Samtidig er du kanskje også trist fordi du halvveis, eller helveis, innser at ekteskapet i praksis er over?

 

Ser det som et stort tap at jeg må skilles, og synes synd på barna for at vi ikke har prøvd hardt nok...

 

Anonymous poster hash: 8f7b7...b6f

Barna har det ikke godt når ikke mor har det godt. Det nytter heller ikke at bare den ene parten skal kjempe. Ikke bebreid deg selv for ikke å ha prøvd nok. Ved et punkt er det ikke vits å prøve mer, og det er det du som må føle.

 

Du har visst en mann som vil ha både i pose og sekk. Følte en stund at min mann oppførte seg sånn. Som om han helst ville vært singel. Skrev et brev til ham om hvordan jeg følte det og at jeg hadde forståelse for at han ikke var skapt til å leve i en familie. Ga ham et ultimatum om enten å gå inn 100% eller forlate oss. Han ble veldig ydmyk. Ante ikke at jeg følte det slik, selv om han godt kunne forstå hvorfor når han tenkte over det. Han sa det var nok mulig han ikke var skapt for å være familiemann, men det brydde han seg ikke om, for det var det han ønsket å være. Han kan fortsatt være litt ego og tankeløs, men han har blitt mye bedre.

 

Og gråt er ikke et tegn på svakhet. Det er en måte å få utløp for sine følelser og spenninger i kroppen. Det gjør godt å gråte, og ofte vil man føle seg sterkere etterpå.

 

Uansett hvilken vei det går, så ønsker jeg deg lykke til!

 

Anonymous poster hash: 71f95...7e3

 

 

 

Han har fått beskjed sånn cirka 100 ganger hvordan jeg føler, både som brev, rolig samtale og ved handling. Det fungerer i 3-4 dager så er det på'n igjen med noe ny dritt. Føler at det er nok nå.

 

Anonymous poster hash: 8f7b7...b6f

[Anonym bruker]

 

 

 

 

Det er en normal reaksjon på en bedriten situasjon! Mannen din behandler deg som søppel, ikke rart du gråter!

Samtidig er du kanskje også trist fordi du halvveis, eller helveis, innser at ekteskapet i praksis er over?

Ser det som et stort tap at jeg må skilles, og synes synd på barna for at vi ikke har prøvd hardt nok...

 

Anonymous poster hash: 8f7b7...b6f

Barna har det ikke godt når ikke mor har det godt. Det nytter heller ikke at bare den ene parten skal kjempe. Ikke bebreid deg selv for ikke å ha prøvd nok. Ved et punkt er det ikke vits å prøve mer, og det er det du som må føle.

 

Du har visst en mann som vil ha både i pose og sekk. Følte en stund at min mann oppførte seg sånn. Som om han helst ville vært singel. Skrev et brev til ham om hvordan jeg følte det og at jeg hadde forståelse for at han ikke var skapt til å leve i en familie. Ga ham et ultimatum om enten å gå inn 100% eller forlate oss. Han ble veldig ydmyk. Ante ikke at jeg følte det slik, selv om han godt kunne forstå hvorfor når han tenkte over det. Han sa det var nok mulig han ikke var skapt for å være familiemann, men det brydde han seg ikke om, for det var det han ønsket å være. Han kan fortsatt være litt ego og tankeløs, men han har blitt mye bedre.

 

Og gråt er ikke et tegn på svakhet. Det er en måte å få utløp for sine følelser og spenninger i kroppen. Det gjør godt å gråte, og ofte vil man føle seg sterkere etterpå.

 

Uansett hvilken vei det går, så ønsker jeg deg lykke til!

 

Anonymous poster hash: 71f95...7e3

 

Han har fått beskjed sånn cirka 100 ganger hvordan jeg føler, både som brev, rolig samtale og ved handling. Det fungerer i 3-4 dager så er det på'n igjen med noe ny dritt. Føler at det er nok nå.

 

Anonymous poster hash: 8f7b7...b6f

Enig i det! Nok er nok. Man kan ikke gi de sjangser i all evighet. Du må også få en sjangse til et godt liv. Det blir kanskje ikke som du hadde drømt om, men det er det jo ikke nå heller.

 

Anonymous poster hash: 71f95...7e3

[Anonym bruker]

Kjære deg. Han behandler deg ikke bra. Måten han svarer deg på er helt feil. Jeg vil ikke feire bursdagen din? Han høres veldig usympatisk ut. Men, har dere vært i parterapi? Mennesker har forskjellige måter å reagere på en vanskelig livssituasjon på. Han har det muligens ikke tipp topp i forholdet han heller? Er dere generelt uenige og forskjellige på mange områder er kommunikasjon veldig viktig!!! Det blir fort misforståelser og man blir kanskje såret av ting som den andre ikke kan forstå hvorfor man blir såret av. Men jeg ser du har prøvd å kommunisere! Du har sendt brev, snakket rolig osv. Tar han initiativ? Prøver han å ordne opp i ting? Det har vært utroskap og svik. Vet du hva, det høred ut som du har gjort det du kan. Det er han som er og blir taperen her. Du fortjener bedre. Virkelig! Jeg er i en vanskelig situasjon selv der jeg vet jeg også BØR dra. Vet hvor vanskelig det er. Vi må tenke at vi fortjener respekt fra en partner og ikke minst kjærlighet. Man skal føle seg elsket i et forhold. Klem til deg.... 💕

 

Anonymous poster hash: 85067...783

[LittLykkelig]

Klem! Gråt er et tegn på at du har vært sterk for lenge så det bobler over. Du er modig som går, og om han er slik et rævhåll som behandler deg slik så er det nok det beste for både deg og barna på sikt. Jeg heier på deg!

[Monica]

Gråt er ikke et tegn på at du er svak nei. Og bra du gråter nå, du har jo blitt behandlet dårlig over lang tid, og ser nå at eneste utvei er skilsmisse, og det i seg selv er en sorg. Men ikke si at dere ikke har kjempet lenge nok. Du har kjempet mer enn lenge nok. Det er han som overhodet ikke har kjempet for dere. Du må bare ta vare på deg selv og barna.

[Anonym bruker]

Har ikke lest svarene du har fått, men reagerer på at dette er måten han vil jobbe med forholdet på etter utroskap. Mener han du skal gjøre all jobben mens han er på guttetur? man orker ikke dra hele lasset over tid, spesielt ikke når man ikke blir satt pris på. Stor klem til deg!

 

Anonymous poster hash: 5f0c3...0e1

[Anonym bruker]

Han er ikke glad i deg, han er glad i å ha deg gående hjemme som hushjelp, barnevakt, kokk og elskerinne.

 

Han har null respekt for deg og behandler deg deretter.

 

Og ikke si du ikke har prøvd, all dritten du har funnet deg i, alt du har tilgitt, alle samtalene du har hatt for døve ører, det er å prøve. Når man kommer til et visst punkt må man faktisk gi opp før man mister seg selv helt

 

Anonymous poster hash: 17002...2f0