Gå til innhold

Spin off: Uvennskap med søsteren min grunnet ulik syn på barneoppdragelse.


Anbefalte innlegg

Skrevet

Jeg skrev dette i hennes i en annen tråd, men mente ikke å kuppe den og derfor lager jeg en egen:Jeg opplevde det samme da min søster var hos oss to uker i sommer. Hun har to døtre på omtrent samme alder som mine to, og siden hun og jeg er så gode venner trodde jeg det ville bli kjempefint. Vi bor i Danmark, og får sjelden tilbrakt mer enn et par dager sammen av gangen.

 

Det viste seg raskt at vi har ganske ulik stil m.t.p. barneoppdragelse og forventninger til barna. Ungene til min søster rota bl.a. gjennom klærne våre, smykkene mine og sminken min flere ganger, og bomba soverommet totalt. De fylte vann i masse ting, og dro dyner og puter inn på do. Jentene takket aldri for noe, slo ungene våre og var så frekke og umulige at vi sluttet å dra i butikker og restaurant med dem.

 

Da dette gjentok seg flere ganger uten av foreldrene sa noe så spurte jeg om vi kanskje burde sette noen felles kjøreregler for barna, og sa ikke noe om at deres barn sto for 98% av alt tullet.

 

Da ble søsteren min kjempesint, og sa at jeg var så ekstremt streng at barna hennes bare utagerte som en følge av det. Jeg fikk sjokk, for jeg hadde ikke snakket til jentene hennes en eneste gang. Jeg sa rolig at de ikke lyttet så mye til oss voksne, og da sa hun at det sikkert var fordi de bare var redde for meg og at jeg hadde gjort dem utrygge!

 

Mannen min ler bare av hele greia, og sier at det var tydelig at ungene manglet folkeskikk. Selv er jeg utrolig lei meg, for pga. dette har jeg ikke snakket med søsteren min siden begynnelsen av juli da de var her. Hun har fortalt alle felles bekjente og resten av familien har blitt fortalt om hvordan jeg ødela Danmarksferien deres. Selv om jeg vet at dette bare er tull så gjør det meg veldig usikker og trist, og jeg er også skuffa over at søsteren min beskylder meg for dette istedetfor å se seg selv i speilet. :-/

 

Anonymous poster hash: bc47f...570

Videoannonse
Annonse
Skrevet

Jeg skrev dette i hennes i en annen tråd, men mente ikke å kuppe den og derfor lager jeg en egen:Jeg opplevde det samme da min søster var hos oss to uker i sommer. Hun har to døtre på omtrent samme alder som mine to, og siden hun og jeg er så gode venner trodde jeg det ville bli kjempefint. Vi bor i Danmark, og får sjelden tilbrakt mer enn et par dager sammen av gangen.

 

Det viste seg raskt at vi har ganske ulik stil m.t.p. barneoppdragelse og forventninger til barna. Ungene til min søster rota bl.a. gjennom klærne våre, smykkene mine og sminken min flere ganger, og bomba soverommet totalt. De fylte vann i masse ting, og dro dyner og puter inn på do. Jentene takket aldri for noe, slo ungene våre og var så frekke og umulige at vi sluttet å dra i butikker og restaurant med dem.

 

Da dette gjentok seg flere ganger uten av foreldrene sa noe så spurte jeg om vi kanskje burde sette noen felles kjøreregler for barna, og sa ikke noe om at deres barn sto for 98% av alt tullet.

 

Da ble søsteren min kjempesint, og sa at jeg var så ekstremt streng at barna hennes bare utagerte som en følge av det. Jeg fikk sjokk, for jeg hadde ikke snakket til jentene hennes en eneste gang. Jeg sa rolig at de ikke lyttet så mye til oss voksne, og da sa hun at det sikkert var fordi de bare var redde for meg og at jeg hadde gjort dem utrygge!

 

Mannen min ler bare av hele greia, og sier at det var tydelig at ungene manglet folkeskikk. Selv er jeg utrolig lei meg, for pga. dette har jeg ikke snakket med søsteren min siden begynnelsen av juli da de var her. Hun har fortalt alle felles bekjente og resten av familien har blitt fortalt om hvordan jeg ødela Danmarksferien deres. Selv om jeg vet at dette bare er tull så gjør det meg veldig usikker og trist, og jeg er også skuffa over at søsteren min beskylder meg for dette istedetfor å se seg selv i speilet. :-/

 

Anonymous poster hash: bc47f...570

HI her:

Det jeg gjerne vil ha hjelp med er hvordan vi går videre etter dette. Det er så vondt. Vi hadde en bror som gikk bort, så det er bare vi to igjen.

 

Om hun ikke endrer holdning eller tar kontakt for å snakke om det så ser jeg for meg at det blir vanskelig fremover.

For et par uker siden sendte jeg henne en tekstmeldng med et bilde fra da vi var i Tivoli sammen, men fikk ikke noe svar.

 

Hadde det "bare" vært sånn at jentene hennes var umulige så kunne vi kanskje ha ledd litt av det senere, men når hun hevder at dette var deres reaksjon på min terror, omtrent, så blir det vanskelig, synes jeg.

 

Takker for alle innspill, for dette sliter jeg litt med.

 

HI.

 

 

Anonymous poster hash: bc47f...570

Skrevet

Oida. føler med deg!

Jeg tipper en liten del av henne skjønner at barna går laaangt over streken, men det er mye lettere å beskylde deg, enn å ta grep.

Barneoppdragelse er sårt har jeg også erfart og spørsmålet er vel om du orker å bite i deg uakseptabel oppførsel for å være sammen ned din søster?

Skrevet

Oida. føler med deg!

Jeg tipper en liten del av henne skjønner at barna går laaangt over streken, men det er mye lettere å beskylde deg, enn å ta grep.

Barneoppdragelse er sårt har jeg også erfart og spørsmålet er vel om du orker å bite i deg uakseptabel oppførsel for å være sammen ned din søster?

 

Takk for godt svar. Jeg mistenker også at hun innerst inne vet det. Jeg merket at mannen hennes også syntes ungene gikk litt vel langt, men at han ikke ville virke illojal.

 

Jeg er villig til å svelge mange kameler for å beholde forholdet til henne, men hvis prisen for det er at det er opplest og vedtatt at jeg er Hitler og at hennes barn kan sparke mine, så er den for høy.

 

Jeg ser heller ikke hvordan det skal kunne gjennomføres praktisk med to sett regler når alle barna er sammen:

Hennes barn fikk også bruke data i senga ved leggetid, spise snop før frokost og aldri rydde opp om de ikke ville.

 

HI.

 

Anonymous poster hash: bc47f...570

Skrevet

Høres ut som ungene til min søster og de er noen troll som dessverre ingen i familien tåler synet av lenger. Hva er det å være glad i når andres unger stjeler som ravner, spytter på dine barn og ødelegger hjemmet ditt med vilje?

 

Jeg ville aldri feriert med søsteren din mer eller hatt de på overnatting i hjemmet deres. Si at etter forrige oppførsel og hennes reaksjon på at du er den store stygge ulven er dette uaktuelt.

 

Ikke bry deg om at hun har sagt til familie at dere ødela ferien, de ser nok selv at dette er drittunger og at du ikke har gjort noe.

 

Anonymous poster hash: 40c63...abc

Skrevet

Høres ut som ungene til min søster og de er noen troll som dessverre ingen i familien tåler synet av lenger. Hva er det å være glad i når andres unger stjeler som ravner, spytter på dine barn og ødelegger hjemmet ditt med vilje?

 

Jeg ville aldri feriert med søsteren din mer eller hatt de på overnatting i hjemmet deres. Si at etter forrige oppførsel og hennes reaksjon på at du er den store stygge ulven er dette uaktuelt.

 

Ikke bry deg om at hun har sagt til familie at dere ødela ferien, de ser nok selv at dette er drittunger og at du ikke har gjort noe.

 

Anonymous poster hash: 40c63...abc

Takk for svar! Jeg vet ikke om andre synes barna er umulige, for det blir vanligvis bare et par timer folk er sammen per gang vi treffes.

 

Jeg mistenker at kostholdet detes spiller inn, for søsteren sier at de må spise noe annenhver time pga. høy forbrenning. Får de ikke noe blir de helt ville, og kan begynne å skrike etc.. Derfor får de snacks, yoghurt, etc. hele dagen lang, noe som igjen fører til at de aldri er sultne ved måltider. Da sutrer de, legger seg ned, og prøver å stikke av fra bordet. "Vi tvinger ikke ungene til å sitte ved bordet, slik dere gjør", sa hun, men vi forventer bare at barna sitter stille og spiser maten sin. Og barna våre er i tillegg sultne om de ikke har spist på tre-fire timer, og da er jo ikke det noe problem. Hun ville gi barna våre snacks og snop rett etter og rett før måltider også, men da måtte vi si at de enten var mette eller ikke burde spise noe usunt rett før måltidet. Da hintet hun om at barna mine var vel tynne, og burde få kose seg litt mer. De er sunne og normale.

 

Vanskelige greier.

 

HI.

 

 

Anonymous poster hash: bc47f...570

Skrevet

Jeg tror faktisk jeg hadde sendt min søster en melding og vært helt ærlig med hva jeg syntes om det hele.

Hun er allerede sint så da er det like så godt at hun er sint for hva du mener og at hun får høre ting fra din side. Og skriftlig kan hun få tid til å faktisk ta det innover seg. Jeg hadde også gjort det klart for henne at jeg ventet en unnskyldning for måten hun snakket til deg og lot barna sine behandle dine barn og ditt hjem, og for å ha snakket stygt og nedsettende om deg til familie og venner grunnet dette.

Og helt ærlig hadde jeg ikke fått den unnskyldningen hadde jeg valgt å la et vennskap med henne ligge.

Jeg ville ikke latt andre behandle meg slik, slektsbånd eller ikke. Ingenting er verdt det.

 

Helt ærlig så hadde jeg aldri godtatt ting slik du gjorde, hadde det vært jeg som var der med disse barna rundt meg hadde det blitt snakket til å fjernet fra situasjoner støtt og stadig. Når barn og voksene er på besøk hos meg forventer jeg faktisk at de respekter meg, mine ting og mine regler.

Jeg hadde ikke snakket til barna for å gå fra bordet og ikke sagt noe om at hun forer de hele tiden, men jeg ville snakket til de når de sparket og slo, når de rotet i mine ting ville de få klar beskjed om at de ikke hadde noe på mitt rom å i mine ting å gjøre, om de ikke ryddet ville jeg gitt mor/far beskjed om at enten fikk de barna til å rydde eller så fikk de gjøre det.

Og dette med å leke med vann inne hadde vært helt uaktuelt.

 

Og om min søster hadde sagt at jeg terroriserte barna hennes fordi jeg snakket til de (og enda verre i din historie siden du ikke engang hadde snakket til de) hadde hun fått beskjed at enten fikk hun hjelpe barna med å følge husets regler eller så kunne hun finne et annet sted å bo. Jeg hadde rett og slett vært kjempesint om min søster sa noe slikt til meg, når det tross alt er helt ufortjent. og hun og barna hadde aldri vært invitert til å bo hjemme hos meg igjen



Anonymous poster hash: 93d5e...ab9
Skrevet

Jeg tenker at resten av familien og hennes venner tenker sitt, for jeg regner med at ungene hennes ikke akkurat er noen veloppdratte engler alle andre steder enn hos dere 😉. Om det er slik du har skrevet så burde du faktisk gi henne klar beskjed for ungenes skyld. Om de er så uoppdragne så kommer de til og få store problemer senere i livet. Ingen liker frekke updragne barn eller voksne.

Skrevet

Tusen takk for flere gode og kloke svar. Dette har plaget meg mer enn jeg har villet innrømme, og jeg har vekslet mellom elendig tro på meg selv som mor og menneske til skikkelig irritasjon på søsteren min fordi hun valgte dette som forklaring på at barna var umulige.

 

Siden hun mente jeg var så streng og skummel ovenfor jentene hennes så ble det også til at jeg etterhvert trakk meg litt unna dem, og følte alt jeg sa til dem ble kunstig blidt og tilgjort. Da de skulle dra ville jeg så gjerne at søsteren min skulle si noe om at barna var litt ville, beklage for noe og si at hun forsto- hva som helst. Derfor sa jeg at jeg syntes det var synd at barna hennes og jeg ikke hadde blitt enda bedre kjent. Ja, sukket hun, liker man dem ikke så liker man dem ikke. Jeg sa at det var da ikke det det dreide seg om, men så brast jeg ut i tårer og gikk derfra.

 

Nå føler jeg at jeg har mistet begge søskene mine.

 

Takk igjen for alle svar.

 

HI.

 

Anonymous poster hash: bc47f...570

Skrevet

Og til 17:28- takk for at du gadd å skrive alt.

 

Siden vi bor så langt fra hverandre så sees ikke så veldig ofte som det er. Likevel har jeg tenkt at hun og jeg, vi er inne med hverandre for livet. Jeg vil at barna våre skal kjenne hverandre godt selv om vi bor i naboland.

 

Nå er plutselig denne avstanden ganske farlig, for om vi ikke vil så MÅ vi jo ikke ha kontakt. Hun og jeg hadde det kjempefint når vi var alene, og ektemennene våre er gode kompiser de også. Søsteren min har en tendens til å undervurdere ungene sine litt, utfordrer dem sjelden, synes jeg, og sier ofte at hun liker babyer best. Jeg tror kanskje hun innerst inne er klar over det, og kanskje går litt ekstra i forsvar for å dekke over litt uavklarte egengreier.

 

Jeg sa til mannen min at jeg nesten vurderer å beklage oppførselen min, si at jeg var ei heks, eller hva som helst for å få dette ut av verden. Han sa at det måtte jeg ikke finne på, for det var totalt feil. Det var så åpenbart at dette problemet lå hos søsteren min og hennes håndtering av barnas manglende disiplin, sa han, og siden vi alle var sammen hele tida kunne han si 100% at jeg ikke hadde oppført meg slik jeg ble beskyldt for.

 

Moren min megler bare, og forstår ikke helt hvor ille barna oppførte seg. Hun vil bare at vi skal bli venner igjen.

 

HI.

 

Anonymous poster hash: bc47f...570

Skrevet

Jeg tenker to ting; for det første virker det som du har blitt utsatt for hersketeknikker av søsteren din. Kjenner igjen det du skriver fra egne erfaringer, som at hun går og snakker til slekt og venner om hvor "fæl" du er i stedet, og følelsen du har av å være utilstrekkelig. Noen kvinnfolk er rett og slett veldig manipulerende, og de samme teknikkene går ofte igjen. Som å hinte til at barna dine er for tynne.. Min mor er ekspert på dette, kan for eksempel gi godteri og snacks til barnebarna rett før middag, for så å påstå at "de spiser jo ingenting!" og klandre meg for barnas dårlige apetitt.

 

Nummer 2, siden dette kun er din side av historien finnes det en til, altså din søsters. Hun og familien var jo tross alt på ferie, mens du var i ditt hjem og mer "hverdagssituasjon," det blir jo ofte litt løsere forhold til rutiner og kosthold i ferier, uten at det definerer hele barneoppdragelsen.

Møt hverandre på nøytral grunn neste gang, kanskje i en feriehytte eller lignende.



Anonymous poster hash: 10261...1b8
Skrevet

Svaret fra anonym #11 er jeg veldig enig i. Søsteren din har nok en helt annen opplevelse av hvordan tiden sammen fortonte seg, og hvordan hennes barn oppførte seg. Det er nok en del i at hennes barn var på ferie, og dermed gjerne mer "ut av rytme" enn hva som normalt er. Det betyr ikke at det er greit å oppføre seg slik hun har gjort mot deg, hverken der og da, eller i ettertid.

 

Jeg er enig med den over som sier at her ville jeg sagt ting rett ut! Hun er uansett forbanna, og legger ikke to fingre i melllom for å fortelle deg, familien eller gud og hvermansen om hva hun tenker og føler om situasjonen. Det betyr selvsagt ikke at du skal synke ned på hennes nivå, men en realitetsorientering om hvordan hun og ungene ble oppfattet som gjester i ders hjem er nødvendig! Hvordan skal du kunne fortsette en relasjon men et menneske du har så mye uoppgjort med? 

 

Jeg ville vært kjempedirekte med henne og sagt at jeg for all del ønsket å beholde en god relasjon, men at dersom barna skal være med må hun som forelder a noen grep for at det skal være mulig Skriv ned 3-4 punkter du mener er uakseptable i forhold til oppholdet deres og eksemplifiser. F.eks ungen har ingen grenser de roter i private ting, er ufine med søskenbarna sine, mangel på evne til å takke og at dette gjør at det er svært vanskelig å være sammen med dem. At ungenes dårlige oppførsel så blir forklart av at du er for streng kan må hun nesten komme med eksempler på ettersom du ikke ser hvordan din oppførsel har bidratt til dette. At hun videre forteller rundt seg at ferien er ødelagt er direkte ufint. Ha det som huskelapp, eller send det på en epost til henne om hun nekter å snakke med deg på tlf. Eventuelt, kan du involvere mannen hennes, siden han virker å skjønne problemstillingen. Sist ville jeg faktisk sagt til henne at fravær av grenser er å frata barna muligheten til å lære de sosiale kodene som er nødvendig for å fungere i samfunnet. Man kan se en situasjon utenifra og helt frita barna fra sin forferdelige oppførsel i form av mangel på god veiledning, men faktum er at man orker rett og slett ikke være mye sammen med slike unger uansett hvis feil det er....

 

Lykke til!!!



Anonymous poster hash: d5e20...0fb
Skrevet

Slik du fremstiller et så høres din søsters barn grenseløse ut og din søster manipulerende og nærsynt ut.

 

Jeg tenker at det nok finnes minst en side til i denne saken. Din søster er på ferie med sin familie, og har nok merket tydelig at du misbilliger hennes barns oppførsel. Slkt merkes, selv om man ikke sier noe.Noen barn blir ekstra ville og kavete når de er borte fra det vanlige.

Hun har gått totalt i forsvarsposisjon, og mistet litt av syne hvilken rolle hun selv spiller her.

Jeg har selv to litt aktive og kreative barn og vi er en familie uten så mye foksu på rutiner og kan kanskje oppfattes som litt rotete. Mine barn er alikevel på ingen måte slik du fremstiller din søsters. Bla er de veldig snille mot andre.

Jeg har ingen søster men en god venninne som ofte forteller meg hvor viktig regler, rutiner og grenser er. Og at hennes egne barn aldri var slik og sånn når de var på samme alder, blæh :fy_fy:

Jeg kjenner jo at jeg blir veldig lei av en slik bedrevitende holdning, og jeg er jo slett ikke enig i alle de tingene hun har gjort i sin oppdragelse.

Så kanskje det er noe lignende din søster føler og kjenner på.

Så tror jeg og at søsteren din nok innert inne vet at du har litt rett, sansynligvis er hun klar over at ungene hennes har fått for frie tøyler. Jeg tipper dere finner tilbake til hverandre og at dette ordner seg :hjerte:



Anonymous poster hash: da90b...f15
Skrevet

Jeg var gift med en mann som mente at hans barn skulle få lov å være som din søsters. Med unntak av når han selv var trøtt, da var lukta kort og han brølte til dem for ingen ting.

Mine skulle være som dine, helst litt mer usynlige...

 

Gud, det er en befrielse å ikke måtte forholde meg til sånt mer. Jeg var glad i ungene, men ble uvel av oppførselen deres. (Min eksmann har fått det "i fleisen" etterpå, da.)

 

Anonymous poster hash: 3db8a...e69

Skrevet

* lunta kort

 

Anonymous poster hash: 3db8a...e69

Skrevet

Takk for flere svar.

 

Ha en god natt.

 

HI.

 

Anonymous poster hash: bc47f...570

Opprett en konto eller logg inn for å kommentere

Du må være et medlem for å kunne skrive en kommentar

Opprett konto

Det er enkelt å melde seg inn for å starte en ny konto!

Start en konto

Logg inn

Har du allerede en konto? Logg inn her.

Logg inn nå
×
×
  • Opprett ny...