Far med ny samboer..igjen..

[Anonym bruker]

Faren til ungene og jeg gjorde det slutt for tre år siden, som venner, så det er ingen vonde følelser hos noen av oss. Men akkurat dette har jeg litt vondt for å svelge.

 

Han har hatt to samboere på denne perioden. Flyttet rett inn til ny dame etter hvert brudd. Damene han har vært sammen med har vært herlige og virkelig et pluss for våre barn. Desverre virker det ikke som om han klarer å holde på noen av de. Sist det ble slutt og han måtte finne en leilighet tok vi en prat om dette, hvor han livet, for barnas del å finne en permanent leilighet med egne rom til barna og at han skulle bo alene en stund. Så møtte han altså ei ny for fire mnd siden. Dama er herlig, inkluderer mine barn som sine egne og vi snakker bra sammen. Far hadde fått seg en leilighet, barna gledet seg til nye rom, men i dag forteller han at det ikke ble slik likevel. Det var jo ikke noen vits i å betale for en leilighet han ikke var i, så han har altså fått seg ny samboer..igjen!

 

For min del spiller det ingen trille, men barna blir jo dratt frem og tilbake. Jeg vet at dette er min skyld også siden de må vokse opp i to hjem, men jeg trodde far var selvstendig nok til å sette barna litt først. Ikke kan jeg si noe særlig heller, for han bryr seg jo ikke om det kommer fra meg.

 

Nye kjæresten hans har pusset opp rom til mine barn, så de får jo egne rom der også, bare håper det varer mellom de to nå..

 

Vet ikke helt hvor jeg ville med dette, bare blåse ut litt kanskje!? Far har barna (5 og 9 år) annenhver helg, om det skulle ha noe å si

 

Anonymous poster hash: 102e5...5d6

[Luksusdyret]

Du sier selv at dama er herlig, inkluderer barna og til og med har pusset opp rom for dem. Hadde ikke bekymret meg for at hun ville være den slemme stemora for å si det slik. Ja, det er dumt når det skiftes så fort, her flyttet mannen inn kjempekjapt, men jeg har ikke hatt andre samboere før ham etter at det ble slutt mellom meg og faren til de eldste. Nå har vi felles barn, de ser på mannen som far (har ingen kontakt med den biologiske faren sin) og vi har nå vært sammen i en rekke år, ingen antydning til brudd. Hadde ikke reagert eller sabotert samværet hvis stemor er kjempegodt menneske, men heller snakket med faren og anbefalt at de prøver å holde sammen nå, og heller jobber med eventuelle hverdagsproblemer hos familievernkontoret eller noe istedet for å splitte med en gang hverdagen blir for vanskelig.

[Anonym bruker]

Du sier selv at dama er herlig, inkluderer barna og til og med har pusset opp rom for dem. Hadde ikke bekymret meg for at hun ville være den slemme stemora for å si det slik. Ja, det er dumt når det skiftes så fort, her flyttet mannen inn kjempekjapt, men jeg har ikke hatt andre samboere før ham etter at det ble slutt mellom meg og faren til de eldste. Nå har vi felles barn, de ser på mannen som far (har ingen kontakt med den biologiske faren sin) og vi har nå vært sammen i en rekke år, ingen antydning til brudd. Hadde ikke reagert eller sabotert samværet hvis stemor er kjempegodt menneske, men heller snakket med faren og anbefalt at de prøver å holde sammen nå, og heller jobber med eventuelle hverdagsproblemer hos familievernkontoret eller noe istedet for å splitte med en gang hverdagen blir for vanskelig.

Skal selvfølgelig ikke sabotere samvær, det hadde ikke falt meg inn! Er heller ikke redd for at dama skal være en slem stemor, det handler rett og slett om stabilitet for barna. Jeg var selv den jenta som hadde ny "pappa" to ganger i året, og det var tungt. Nå hadde jeg verst tenkelig opplevelse med flere av disse mennene, så jeg er kanskje litt vel forsiktig. Har hatt kjæreste i to år, men det blir ikke til at vi flytter sammen på flere år, jeg er med andre ord helt i andre enden av skalaen og en smule hysterisk

 

Jeg er bare så redd for at det skal bli slutt innen ett år og barna blir revet med til ukjent hjem enda en gang. De har vært veldig lei seg de to andre gangene og det blir min jobb å trøste. Da det handlet med fars forhold nr 2, spurte jeg pent om han ikke kunne ringe familievernkontoret for litt hjelp, det er jo ikke til å stille under en stol at det er mer jobb med dine/mine barn familier. Far virker ikke til å være villig til å jobbe for noe, var slik med meg også. Går det ikke som smurt er det liksom bare å pakke og dra.

Hi

 

Anonymous poster hash: 102e5...5d6

[Gjest Antarctica]

Dårlig valg av faren å involvere ungene hver eneste gang. Han lærer dem samme dårlige mønster som han selv lever etter; at de ikke bør bli for glad i noen, for det vil ikke vare.

[Mamma_til_2]

Gi dama og barna en sjanse, hun har jo rom til dem.

Dårlig av far kanskje, men kanskje han er redd for og være alene og dermed flytter inn til ny med en gang etter brudd?