"God mamma vs dårlig mamma"

[Anonym bruker]

Litt dårlig overskrift men,

Det har forundra meg hvor nært ett forhold mange barn, også som voksne, har til sin mor, som gjerne ikke opptrer som en god mor. (Kanskje mest sett i andres øyne?) Moren er ofte hissig, drikker endel, frekk i kjeften, lyver osv. Jeg har sett mange voksne barn som "elsker sin mor over alt på jord", og der er jo bra!

Mens jeg som har en mor som "alle" syns er så søt og snill og snakker med alle, har ikke ett nært forhold i det hele tatt. Det er overfladisk og jeg kan aldri huske at jeg noen gang har "elsket henne over alt på jord". 

Hva skal til for å få ett nært forhold? Jeg er redd for at jeg og barnet mitt skal ende opp som min mor og jeg. Det er jo aldri noen garanti for noe, men like vel. Tips mottas med takk!

Anonymous poster hash: 92599...311

[Anonym bruker]

Det er noe som heter: "et forsømt barn slutter aldri å elske sine foreldre. Det slutter å elske seg selv".

Jeg har et svært nært forhold til min far, og et godt forhold til min mor. Grunnen til at jeg er nærmere pappa er pga. at vi er svært like og har felles interesser og god kjemi. Likevel er jeg mest med mamma. Kanskje pga. barna? Hun er veeeldig engasjert mormor. Min far er mer av typen som engasjerer seg når de blir 7-8 år. Tar de med på hytterur osv. Hvilket forhold jeg får til mine tre gutter når de blir voksne vil tiden vise. Nå er den ene veldig pappadalt mens de to andre er mest mammadalter. Det rare er at det er jeg som er mest sammen med han som er pappadalt. Er både fotballtrener og er med på flest ting med han. Tror kjemi har mye å si...

 

Anonymous poster hash: 2c143...2fb