Anonym bruker Skrevet 1. september 2015 #1 Skrevet 1. september 2015 Er det flere der ute? Syntes dette er så tungt noen ganger. Vi har jo litt familie, men vi blir liksom ikke prioritert, jeg trenger ikke å bli det, men vil jo at sønnen min skal ha noen rundt seg. http://adrianasin.blogg.no/1441137146_jeg_er_alene_vi_er_al.html Anonymous poster hash: 10728...40a
Anonym bruker Skrevet 1. september 2015 #2 Skrevet 1. september 2015 Kjenner følelsen du beskriver ja. Savnet etter å ha noen å dele opplevelsene med som familie. Tror det er mange flere som har det slik. Anonymous poster hash: 15ff1...ebb
Anonym bruker Skrevet 1. september 2015 #3 Skrevet 1. september 2015 Samme her, har familie men fortsatt alene på mange områder. Litt trist iblandt er det jo men stort sett er det greit. Anonymous poster hash: 1f950...8c6
Anonym bruker Skrevet 1. september 2015 #4 Skrevet 1. september 2015 Dessverre er du nok ikke alene. Her er jeg alene med 2 barn. De har en far, men han ser de sjelden og bryr seg ikke så mye. Så har jeg en søster, som heller ikke bryr seg. Men niesen min har vi et godt forhold til. Hun bare jobber og reiser så mye, så vi ser henne sjelden. Så det er bare oss 3. Det jeg nesten savner mest, er da det skjer noe veldig positivt med barna, så har jeg ingen jeg kan ringe til som blir like lykkelig som meg. Ingen far man kunne dratt hjem til, jublet og danset med. Anonymous poster hash: 514e3...4bf
Anonym bruker Skrevet 1. september 2015 #5 Skrevet 1. september 2015 Er helt enig, ingen å dele gleden eller stoltheten med, har jo en mor men samtalene blir ofte dreid om hvor ille og fælt hun har det, like greit å la vær. Anonymous poster hash: 10728...40a
Anbefalte innlegg
Opprett en konto eller logg inn for å kommentere
Du må være et medlem for å kunne skrive en kommentar
Opprett konto
Det er enkelt å melde seg inn for å starte en ny konto!
Start en kontoLogg inn
Har du allerede en konto? Logg inn her.
Logg inn nå