Jeg er en dårlig søster...👩

[Anonym bruker]

Jeg har en bror som er 8år eldre enn meg som jeg skammer meg over. Han er snill som ett lam men han er lat, har alle mulige "sykdommer", jobber ikke og er veldig overvektig. Han ble mobbet som liten å dette har nok preget han mye. Samtidig er dette unnskyldning til alt. Han dusjer sjelden, svetter mye og rengjør aldri hjemmet sitt. Det florerer av søppel og pornoblader hjemme hos han. Han må ha min far til å vaske ned badet når han driter det ned grunnet dårlig kosthold fordi han ikke har energi til å gjøre det selv sier han. Samtidig har han energi til å kjøre masse bil og reise på museum eller loppemarked for å handle skrot. Han klør seg i skrittet og lukter på fingrene sine en uvane jeg syntes er så ekkelt å se på. Han må alltid klemme meg å jeg føler meg gjennombløt av hans svette etter klemmene. Han er litt sosialt tilbakestående. Han har hjemmesykepleie til å minne han på medisiner noe han pent kunne klart selv. Hjemmehjelpen rydder der en gang i måneden men det er begrenset hva de får gjort slik det ser ut. Vi snakker om en mann som er fult oppegående med alle armer og ben inntakt som må ha hjelp til alt mulig. Selv sitter han å spiller pc spill 24/7 samtidig som han klager over hodepine. Han spiser aldri heller i følge han selv, det kan gå dager uten fordi han ikke kjenner sultfølelse. Vel, han veier ikke 180kg av å ikke spise.

 

Jeg er så flau over at han er broren min. I morgen kommer han på besøk å jeg gruer meg. Jeg føler han forpester sofaen min med svette. Jeg sier aldri noe på dette fordi han er så sår på å bli sagt imot. Jeg hadde aldri hatt kontakt med han om han ikke var broren min...

 

Noen som har noen innspill? Noen som har opplevd lignende?

 

Anonymous poster hash: 14766...12e

[Anonym bruker]

Har ingen råd.. Ble bare trist av å lese dette:-( han er broren din! Vær glad i han selv om han ikke er slik du ønsker han skulle være.. Min bror er narkoman, og jeg er minst like glad i han som de andre søsknene mine..

 

Anonymous poster hash: 79972...1dd

[Anonym bruker]

Du skriver sykdommer i hermetegn, men det er jo ingen tvil om at broren din har ganske alvorlige psykiske problemer og trolig diagnoser. Det er ikke "sykdommer", det ER sykdommer.

 

Jeg forstår ellers følelsene dine. Er det noen løsning å snakke med kommunen? Han har jo tilbud om både hjemmesykepleie og hjemmehjelp. Nå er det slik at kommuner har mulighet til å få folk til lege/vurdering hvis de ikke er i stand til å ta beslutninger om egen helse selv. Svært få kommuner nytter seg av det, de kvier seg for at det skal bli sak mot dem og beskyldninger om tvang, men noen ganger er det større forsømmelse at kommunen ikke bruker "tvang" overfor personer som ikke lenger greier å ta vare på seg selv.

Kanskje en egen leilighet i en bolig for psykisk syke hadde vært bedre for ham? Der er det døgntilbud, det er alltid ansatte på jobb, det er lettere å holde beboerne i gang.

Jeg ville tatt en samtale med legen hans og med kommunen ang. dette!

Broren din trenger helt åpenbart hjelp! Han trenger tett oppfølging for å legge om til et regelmessig kosthold, komme i aktivitet og få jobbet med sine psykiske problemer.

 

Det å kontakte en organisasjon for pårørende til psykisk syke kan også være lurt for din egen del.

 

Når det kommer til det veldig praktiske ang. besøket - kast noen tepper over sofaen og vask dem etter han er gått. Tepper over hele sofaen vil ikke gjøre det så tydelig at de ligger der pga. ham.

 

 

Anonymous poster hash: b9738...4d9

[Anonym bruker]

Har ingen råd.. Ble bare trist av å lese dette:-( han er broren din! Vær glad i han selv om han ikke er slik du ønsker han skulle være.. Min bror er narkoman, og jeg er minst like glad i han som de andre søsknene mine..

 

Anonymous poster hash: 79972...1dd

Takk for innspill. Jeg er glad i han men.. Ja det er ett men. Vi har ikke noe søskenforhold da vi aldri har vokst opp som søsken. Vi har bodd hos hver vår forelder som hatet hverandre så vi hadde minimal kontakt som barn. Kanskje har det noe å si..

 

Trist og høre om din bror men veldig godt å lese at du er veldig glad i han. Skulle ønske jeg var mer lik deg der..

 

Hi

 

 

Anonymous poster hash: 14766...12e

[Anonym bruker]

 

Du skriver sykdommer i hermetegn, men det er jo ingen tvil om at broren din har ganske alvorlige psykiske problemer og trolig diagnoser. Det er ikke "sykdommer", det ER sykdommer.

 

Jeg forstår ellers følelsene dine. Er det noen løsning å snakke med kommunen? Han har jo tilbud om både hjemmesykepleie og hjemmehjelp. Nå er det slik at kommuner har mulighet til å få folk til lege/vurdering hvis de ikke er i stand til å ta beslutninger om egen helse selv. Svært få kommuner nytter seg av det, de kvier seg for at det skal bli sak mot dem og beskyldninger om tvang, men noen ganger er det større forsømmelse at kommunen ikke bruker "tvang" overfor personer som ikke lenger greier å ta vare på seg selv.

Kanskje en egen leilighet i en bolig for psykisk syke hadde vært bedre for ham? Der er det døgntilbud, det er alltid ansatte på jobb, det er lettere å holde beboerne i gang.

Jeg ville tatt en samtale med legen hans og med kommunen ang. dette!

Broren din trenger helt åpenbart hjelp! Han trenger tett oppfølging for å legge om til et regelmessig kosthold, komme i aktivitet og få jobbet med sine psykiske problemer.

 

Det å kontakte en organisasjon for pårørende til psykisk syke kan også være lurt for din egen del.

 

Når det kommer til det veldig praktiske ang. besøket - kast noen tepper over sofaen og vask dem etter han er gått. Tepper over hele sofaen vil ikke gjøre det så tydelig at de ligger der pga. ham.

 

 

 

Anonymous poster hash: b9738...4d9

Takk for svar. Du har rett i det du sier. Det er både "sykdommer" og sykdommer inni bildet her. Noen reelle, andre hans teorier og noe selvforskyldt. Kommunen jobber med han i omsorgsboliger han bor i. De hat en ansatt som kommer å prøver å gå turer med han og kostholdsplan har han. De reiste å handlet med han før men han reiser på butikken selv også. Han "tåler ikke" lyder fra annet enn mennesker så han kan ikke bo med andre. Han er ikke syk nok til å bo på institusjon ol fordi han er ikke til fare for seg selv eller andre. Disse tingene over er ikke nok til at noe gjøres annet enn i hjemmet.

 

Fastlegen hans er overvektig selv så han kommer vi ingen vei med. Han forstår ikke problemene men min bror elsker han. Der kan han få sympati uten handling å det passer min bror perfekt.

 

Det med pledd var lurt. Takk.

 

Hi

 

 

 

Anonymous poster hash: 14766...12e