Mener dere virkelig at slitenhet er slitenhet, helt enkelt?

[Anonym bruker]

Jeg blir så oppgitt når jeg leser utsagn som "jeg er også sliten etter jobb, kanskje jeg bør sykemelde meg, lol" eller forklaringer om at det er helt normalt å være slitne. Når noen skriver at de er sykemeldte og slitne, tror dere virkelig at det handler om vanlig hverdagsslitenhet? Eller velger dere helt bevisst å "gjøre dere dumme?

 

Anonymous poster hash: 4ba83...3b6

[Anonym bruker]

Nei. Jeg har erfart mange ulike typer slitenhet og utmatting, og det er en verden av forskjell fra å være arbeidssliten til å være mentalt utslitt.

Anonymous poster hash: 953a4...d02

[Anonym bruker]

Jeg mener at vi mangler et ord i vokabularet. Jeg er ME syk og selv om jeg bruker ordet sliten, mangler jeg ord for å beskrive hvor sliten jeg faktisk er. Jeg er ikke vanlig sliten.

 

Anonymous poster hash: af1de...0d9

[rytme]

Det er vel ingen som tviler på at det finnes ulik grad av å være sliten. 

Man er normalt sett mye mer sliten etter å ha løpt et maraton enn man er etter å ha vært på jobb, hentet ungene og laget middag..

 

Skjønner også at man kan være sliten i kroppen eller sliten i hodet (for eksempel etter å ha lest til eksamen i 8 timer i strekk). 

Hvis det er noen som er sånn maratonsliten eller eksamensliten hele tiden eller store deler av tiden så ville jeg kanskje brukt ordet kraftløs...

 

Kanskje dere som ikke får forståelse fra andre når dere sier dere er sliten kan prøve å sammenligne den følelsen dere får med noe som er mer kjent for oss andre? Dere må også huske på at det er en toveis gate... "jeg kan ikke vite hvor sliten du er" men "du kan heller ikke vite hvor sliten det er normalt for andre å være" så det kan faktisk være slik at det er mange som er like sliten som deg, men som biter tennene sammen og mestrer hverdagen....

[Anonym bruker]

Når man har vært frisk før og sliten, så vet man forskjellen på å vøre vanlig sliten og sykt sliten. ME er skalaen fwberfølelse i jroppen. Skjønner?

 

Anonymous poster hash: af1de...0d9

[Anonym bruker]

Jeg er kronisk syk. Hadde og diagnosen ME i flere år, har ikke det nå lenger. Så jeg vet hva det vil si å være ekstremt sliten. Så sliten at man ligger inne på et mørkt stille rom, og klarer ingenting. Og der ligger du døgnet rundt. Du sliter nok med å komme deg på doen som er 4 meter unne. Å gå ned trappen til etasjen under har du ikke fått til på 2 mnd.

 

Unner virkelig ingen å være så sliten. Nå er jeg takk og pris ikke så dårlig lenger. Det er nå 8 år siden jeg var så syk. Men jeg er fortsatt syk, bare ikke så alvorlig. Og har dager iblant, hvor jeg stokker ord da jeg prater, klarer ikke å skrive, uten å stokke alle bokstaver, og er helt utslitt. Men da ligger jeg på sofaen, legger meg samtidig med barna, så har jeg det bedre dagen etter. Så er jeg vanlig sliten, sånn fordi jeg har vært på jobb og skole. Da bare slapper jeg av litt, men får og gjort litt hjemme, og legger meg til fornuftig tid på kvelden.

Anonymous poster hash: b0139...a96

[Anonym bruker]

Tror det er forskjellige måter å være sliten på ja...

 

Men jeg tror også at det er veldig mange i dag som ikke tåler noe særlig og som legger seg ned og sykemelder seg veldig fort om de blir litt "slitne".

Anonymous poster hash: d14eb...f06

[Anonym bruker]

Det er jo mange typer slitenhet.

 

Normal fysisk slitenhet kjenner de fleste. De fleste kjenner også til større fysisk slitenhet hvis de har gjort for mye fysisk over lengre tid.

Samme med mental slitenhet, man har den normale slitenheten alle kan kjenne på i hverdagen pga. jobb, familie osv. Mental slitenhet som kommer pga. livskriser er sterkere.

 

Så er det det mange egentlig friske også har kjent på, det er når man f.eks. går og hangler med en forkjølelse, har hatt influensa eller magesjau, og langt blir langt mer sliten i en kortere eller lengre tid etter sykdommen når man likevel er frisk nok til å jobbe igjen.

 

Men alt jeg har nevnt til nå er normale typer for slitenhet. Og man kan som regel hvile seg i form igjen, eller koble av med noe annet. Selv om man er sliten så hemmer det ikke hverdagen altfor mye, med unntak av kortere tid etter f.eks. sykdom eller spesielle livshendelser.

 

Så er det flere alvorligere grader av slitenhet, og det innebærer som regel en form for langvarig for stor belastning, fysisk eller psykisk. Det er her noen kan bli utbrent, man bruker langt mer krefter enn man egentlig har over lengre tid, tar gjerne ikke hensyn til kroppen når man ellers hangler også.

 

Så er det slitenhet som kan komme av mer alvorlige fysiske eller psykiske sykdommer.

Her er det selvfølgelig mange grader også, og det å ha en diagnose betyr ikke nødvendigvis at man får slitenheten.

Men mange diagnoser har/kan ha slitenhet og fatigue som en del av sykdomsbildet, f.eks. stoffskiftesykdommer, reumatiske sykdommer, ME, flåttsyke, post-kreft m.fl.

 

Fatigue er langt mer omfattende enn en vanlig slitenhet. Det går på at kroppen bare ikke fungerer, det går ofte ikke an å ta seg sammen for å greie å gjøre noe, og om man likevel gjør det, da blir man ofte mange ganger dårligere i ettertid.

Jeg har hatt ME etter infeksjonssykdom, da var det snakk om å fysisk ikke være i stand til å gjøre ting. Jeg husker jeg hadde 18 trinn for å hente avisen den gang. Da jeg begynte å "bli bedre" greide jeg å hente avisen selv. Dvs. opp trappen igjen måtte jeg sette meg halvveis opp trappa igjen, for da greide jeg fysisk ikke å gå de siste trinnene. Men da leste jeg avisen på 9. trinnet, lent inntil veggen. Det var snakk om å måtte velge mellom å dusje om morgenen eller lage meg frokost, for etter å ha gjort en av tingene måtte jeg ligge i 2-4 timer før jeg kunne "gjøre" noe igjen, da lage lunsj - eller hente avisen.

I den perioden så var det helt fysisk umulig å tvinge kroppen til å gjøre mer. Å trene seg tilbake etter at jeg begynte å bli bedre, var en lang vei, veldig lang vei.

 

Nå har jeg igjen fått fatigue, men av en annen årsak. Noe av det som skjer er at kroppen ikke greier å danne ATP - energi - på normal måte, den mangler det som skal til for å få i gang energiproduksjon på cellenivå i kroppen. Det blir litt som å ha lavt stoffskifte. Det blir omtrent som å prøve å kjøre en bil uten bensin - eller i hvert fall som å kjøre bil med håndbrekket på og en delvis opphengt bremse...

 

Det nærmeste friske personer kan forstå av ekstrem slitenhet/fatigue er nok om man forestiller seg at man med influensa skal gå på jobb, eller at man går et par dager for tidlig på jobb og den dagen må løpe maraton. Ofte kan det føles som om man har vært på fylla dagen før på toppen.

 

Det norske språket mangler skiller på ulike typer slitenhet.

Men normal slitenhet er noe helt annet enn utbrenthet, utbrenthet er langt sterkere og hemmer hverdagen i stor grad. Det er glidende overganger mellom utbrenthet og fatigue, men slik jeg oppfatter det er fatigue sterkere enn utbrenthet, som regel er fatigue fulgt av en fysisk diagnose.

 

Det er godt det kommer diskusjoner om slitenhet, for det er altfor mange som ikke forstår hvor altomfattende utbrenthet og fatigue kan være.

Anonymous poster hash: a1199...0f9

[Anonym bruker]

 

Det er jo mange typer slitenhet.

 

Normal fysisk slitenhet kjenner de fleste. De fleste kjenner også til større fysisk slitenhet hvis de har gjort for mye fysisk over lengre tid.

Samme med mental slitenhet, man har den normale slitenheten alle kan kjenne på i hverdagen pga. jobb, familie osv. Mental slitenhet som kommer pga. livskriser er sterkere.

 

Så er det det mange egentlig friske også har kjent på, det er når man f.eks. går og hangler med en forkjølelse, har hatt influensa eller magesjau, og langt blir langt mer sliten i en kortere eller lengre tid etter sykdommen når man likevel er frisk nok til å jobbe igjen.

 

Men alt jeg har nevnt til nå er normale typer for slitenhet. Og man kan som regel hvile seg i form igjen, eller koble av med noe annet. Selv om man er sliten så hemmer det ikke hverdagen altfor mye, med unntak av kortere tid etter f.eks. sykdom eller spesielle livshendelser.

 

Så er det flere alvorligere grader av slitenhet, og det innebærer som regel en form for langvarig for stor belastning, fysisk eller psykisk. Det er her noen kan bli utbrent, man bruker langt mer krefter enn man egentlig har over lengre tid, tar gjerne ikke hensyn til kroppen når man ellers hangler også.

 

Så er det slitenhet som kan komme av mer alvorlige fysiske eller psykiske sykdommer.

Her er det selvfølgelig mange grader også, og det å ha en diagnose betyr ikke nødvendigvis at man får slitenheten.

Men mange diagnoser har/kan ha slitenhet og fatigue som en del av sykdomsbildet, f.eks. stoffskiftesykdommer, reumatiske sykdommer, ME, flåttsyke, post-kreft m.fl.

 

Fatigue er langt mer omfattende enn en vanlig slitenhet. Det går på at kroppen bare ikke fungerer, det går ofte ikke an å ta seg sammen for å greie å gjøre noe, og om man likevel gjør det, da blir man ofte mange ganger dårligere i ettertid.

Jeg har hatt ME etter infeksjonssykdom, da var det snakk om å fysisk ikke være i stand til å gjøre ting. Jeg husker jeg hadde 18 trinn for å hente avisen den gang. Da jeg begynte å "bli bedre" greide jeg å hente avisen selv. Dvs. opp trappen igjen måtte jeg sette meg halvveis opp trappa igjen, for da greide jeg fysisk ikke å gå de siste trinnene. Men da leste jeg avisen på 9. trinnet, lent inntil veggen. Det var snakk om å måtte velge mellom å dusje om morgenen eller lage meg frokost, for etter å ha gjort en av tingene måtte jeg ligge i 2-4 timer før jeg kunne "gjøre" noe igjen, da lage lunsj - eller hente avisen.

I den perioden så var det helt fysisk umulig å tvinge kroppen til å gjøre mer. Å trene seg tilbake etter at jeg begynte å bli bedre, var en lang vei, veldig lang vei.

 

Nå har jeg igjen fått fatigue, men av en annen årsak. Noe av det som skjer er at kroppen ikke greier å danne ATP - energi - på normal måte, den mangler det som skal til for å få i gang energiproduksjon på cellenivå i kroppen. Det blir litt som å ha lavt stoffskifte. Det blir omtrent som å prøve å kjøre en bil uten bensin - eller i hvert fall som å kjøre bil med håndbrekket på og en delvis opphengt bremse...

 

Det nærmeste friske personer kan forstå av ekstrem slitenhet/fatigue er nok om man forestiller seg at man med influensa skal gå på jobb, eller at man går et par dager for tidlig på jobb og den dagen må løpe maraton. Ofte kan det føles som om man har vært på fylla dagen før på toppen.

 

Det norske språket mangler skiller på ulike typer slitenhet.

Men normal slitenhet er noe helt annet enn utbrenthet, utbrenthet er langt sterkere og hemmer hverdagen i stor grad. Det er glidende overganger mellom utbrenthet og fatigue, men slik jeg oppfatter det er fatigue sterkere enn utbrenthet, som regel er fatigue fulgt av en fysisk diagnose.

 

Det er godt det kommer diskusjoner om slitenhet, for det er altfor mange som ikke forstår hvor altomfattende utbrenthet og fatigue kan være.

 

Anonymous poster hash: a1199...0f9

Veldig godt sagt

 

Anonymous poster hash: 866b2...ae4

[Anonym bruker]

Jeg tror man aldri man kan virkelig forstå hvordan andre har, før en har gått i de sine sko. Uansett om det er slitenhet eller andre sykdommer/plager.

Jeg har kronisk migrene, og folk som ikke har det, har vanskelig for å forstå hvor ille det kan være. Det betyr ikke at de ikke er medfølende eller prøver å forstå, men de vet ikke hvordan det er

Anonymous poster hash: 55e1d...9f9

[Anonym bruker]

Alle må vel ha opplevd at det finnes forskjellige grader av slitenhet. Jeg har i perioder trent ganske mye, noen ganger flere ganger om dagen eller 2-3 timer i strekk. (Før jeg fikk barn.) Da var jeg veldig sliten etterpå, men likevel i stand til å ta en dusj og lage middag når jeg kom hjem. Disse tingene føltes faktisk som hvile når jeg gjorde det rett etter trening.

 

Så har du den typen slitenhet som gjør at du ikke orker å gå i dusjen. Selv om du ikke har trent først, og selv om det å dusje kanskje er din eneste "oppgave" den dagen. Etter at du har sovet 12 timer om natten.

 

Jeg har opplevd dette en gang, da jeg var gravid. Var sykmeldt og hadde mer enn nok med å eksistere. Jeg kan bare prøve å forestille meg hvordan det er å ha det sånn hele tiden.

Anonymous poster hash: ce72f...60a

[Chl85]

 

Jeg tror man aldri man kan virkelig forstå hvordan andre har, før en har gått i de sine sko. Uansett om det er slitenhet eller andre sykdommer/plager.

Jeg har kronisk migrene, og folk som ikke har det, har vanskelig for å forstå hvor ille det kan være. Det betyr ikke at de ikke er medfølende eller prøver å forstå, men de vet ikke hvordan det er

 

Anonymous poster hash: 55e1d...9f9

 

 

Husker bestemoren min pleide å få migreneanfall der hun kastet opp. Smertene var så sterke at hun ikke klarte å kontrollere det, fytte grøss.... Den gangen jeg kastet opp pga smerte var i fødsel... Bare tanken på å ha slike smerter kronisk får meg til skjelve i ryggraden. Bittelitt annerledes enn normal skallebank ja  

[Anonym bruker]

 

Det er jo mange typer slitenhet.

 

Normal fysisk slitenhet kjenner de fleste. De fleste kjenner også til større fysisk slitenhet hvis de har gjort for mye fysisk over lengre tid.

Samme med mental slitenhet, man har den normale slitenheten alle kan kjenne på i hverdagen pga. jobb, familie osv. Mental slitenhet som kommer pga. livskriser er sterkere.

 

Så er det det mange egentlig friske også har kjent på, det er når man f.eks. går og hangler med en forkjølelse, har hatt influensa eller magesjau, og langt blir langt mer sliten i en kortere eller lengre tid etter sykdommen når man likevel er frisk nok til å jobbe igjen.

 

Men alt jeg har nevnt til nå er normale typer for slitenhet. Og man kan som regel hvile seg i form igjen, eller koble av med noe annet. Selv om man er sliten så hemmer det ikke hverdagen altfor mye, med unntak av kortere tid etter f.eks. sykdom eller spesielle livshendelser.

 

Så er det flere alvorligere grader av slitenhet, og det innebærer som regel en form for langvarig for stor belastning, fysisk eller psykisk. Det er her noen kan bli utbrent, man bruker langt mer krefter enn man egentlig har over lengre tid, tar gjerne ikke hensyn til kroppen når man ellers hangler også.

 

Så er det slitenhet som kan komme av mer alvorlige fysiske eller psykiske sykdommer.

Her er det selvfølgelig mange grader også, og det å ha en diagnose betyr ikke nødvendigvis at man får slitenheten.

Men mange diagnoser har/kan ha slitenhet og fatigue som en del av sykdomsbildet, f.eks. stoffskiftesykdommer, reumatiske sykdommer, ME, flåttsyke, post-kreft m.fl.

 

Fatigue er langt mer omfattende enn en vanlig slitenhet. Det går på at kroppen bare ikke fungerer, det går ofte ikke an å ta seg sammen for å greie å gjøre noe, og om man likevel gjør det, da blir man ofte mange ganger dårligere i ettertid.

Jeg har hatt ME etter infeksjonssykdom, da var det snakk om å fysisk ikke være i stand til å gjøre ting. Jeg husker jeg hadde 18 trinn for å hente avisen den gang. Da jeg begynte å "bli bedre" greide jeg å hente avisen selv. Dvs. opp trappen igjen måtte jeg sette meg halvveis opp trappa igjen, for da greide jeg fysisk ikke å gå de siste trinnene. Men da leste jeg avisen på 9. trinnet, lent inntil veggen. Det var snakk om å måtte velge mellom å dusje om morgenen eller lage meg frokost, for etter å ha gjort en av tingene måtte jeg ligge i 2-4 timer før jeg kunne "gjøre" noe igjen, da lage lunsj - eller hente avisen.

I den perioden så var det helt fysisk umulig å tvinge kroppen til å gjøre mer. Å trene seg tilbake etter at jeg begynte å bli bedre, var en lang vei, veldig lang vei.

 

Nå har jeg igjen fått fatigue, men av en annen årsak. Noe av det som skjer er at kroppen ikke greier å danne ATP - energi - på normal måte, den mangler det som skal til for å få i gang energiproduksjon på cellenivå i kroppen. Det blir litt som å ha lavt stoffskifte. Det blir omtrent som å prøve å kjøre en bil uten bensin - eller i hvert fall som å kjøre bil med håndbrekket på og en delvis opphengt bremse...

 

Det nærmeste friske personer kan forstå av ekstrem slitenhet/fatigue er nok om man forestiller seg at man med influensa skal gå på jobb, eller at man går et par dager for tidlig på jobb og den dagen må løpe maraton. Ofte kan det føles som om man har vært på fylla dagen før på toppen.

 

Det norske språket mangler skiller på ulike typer slitenhet.

Men normal slitenhet er noe helt annet enn utbrenthet, utbrenthet er langt sterkere og hemmer hverdagen i stor grad. Det er glidende overganger mellom utbrenthet og fatigue, men slik jeg oppfatter det er fatigue sterkere enn utbrenthet, som regel er fatigue fulgt av en fysisk diagnose.

 

Det er godt det kommer diskusjoner om slitenhet, for det er altfor mange som ikke forstår hvor altomfattende utbrenthet og fatigue kan være.

 

Anonymous poster hash: a1199...0f9

Veldig bra skrevet. At kroppen din ikke danner ATP, har det noen sammenheng med ME diagnosen du hadde? Hvordan og hvor måler man ATP?

 

Restitusjonssvikt er en del av det å ha ME. Man gjør noe, og så kommer smellen umiddelbart eller i løpet av de neste døgnene. Det er et mareritt det her. Jeg skjønner ikke når det skal gå over og hva jeg kan gjøre selv. Jeg ønsker å fylle livet med annet enn å ligge på sofaen. Før var jeg aktiv og hadde en karriere. Nå ligger jeg store deler av dagen.

 

 

Anonymous poster hash: af1de...0d9

[Anonym bruker]

 

Veldig bra skrevet. At kroppen din ikke danner ATP, har det noen sammenheng med ME diagnosen du hadde? Hvordan og hvor måler man ATP?

 

Restitusjonssvikt er en del av det å ha ME. Man gjør noe, og så kommer smellen umiddelbart eller i løpet av de neste døgnene. Det er et mareritt det her. Jeg skjønner ikke når det skal gå over og hva jeg kan gjøre selv. Jeg ønsker å fylle livet med annet enn å ligge på sofaen. Før var jeg aktiv og hadde en karriere. Nå ligger jeg store deler av dagen.

 

 

Anonymous poster hash: af1de...0d9

 

 

Det med ATP er bare en av følgene av det å ha diverse mineralmangler (først og fremst kobber for meg). Kaliummangel gjør at stoffskiftet i cellene, også ATP-produksjonen ikke fungerer fordi stoffskiftehormonene trenger kalium som en katalysator.

Har ikke målt ATP direkte, vet ikke om det går, men det er følgen av de andre manglene jeg har som de ikke har funnet årsaken til.

Trolig så har dette vært medvirkende til at jeg fikk ME for mange år siden, da jeg har mange år før dette også hatt ganske mange symptomer på disse manglene uten at det har blitt undersøkt. Jeg skyldte jo stadig på alle andre årsaker til at jeg var "sliten"... Trolig har jeg hatt dette i 20-25 år, ting begynte å vakke på seg etter en spesiell infeksjon den gangen.

 

Jeg er helt avhengig av å spise riktig for min kropp, droppe alle utskeielser (det går rett på formen og også immunforsvaret mitt), stresse minst mulig (vanskelig når livet føles å ha gått i dass.. ... men forsøker å finne andre meninger), sove nok (vanskelig når manglene gir store søvnvansker også). Kort sagt, leve mest mulig sunt og harmonisk...

 

 

Anonymous poster hash: a1199...0f9

[Anonym bruker]

Jeg mener at vi mangler et ord i vokabularet. Jeg er ME syk og selv om jeg bruker ordet sliten, mangler jeg ord for å beskrive hvor sliten jeg faktisk er. Jeg er ikke vanlig sliten.

 

Anonymous poster hash: af1de...0d9

Ordet du trenger er fatigue. Ikke norsk, men beskriver det mye bedre.

 

Anonymous poster hash: 32541...9ac

[Anonym bruker]

Så når man plutselig blir sliten som du beskriver det i en alder av 35 så er det egentlig latskap som kom sigende? Du tror at folk ikke kjenner forskjell på vanlig sliten og syk sliten? Hvor gammel er du??

 

Anonymous poster hash: ff826...e04

[Anonym bruker]

Så når man plutselig blir sliten som du beskriver det i en alder av 35 så er det egentlig latskap som kom sigende? Du tror at folk ikke kjenner forskjell på vanlig sliten og syk sliten? Hvor gammel er du??

 

Anonymous poster hash: ff826...e04

Sorry, skulle egentlig vært lenket til en annen anonym her...

 

Anonymous poster hash: ff826...e04

[Anonym bruker]

Nei, overhodet ikke. I dag har jeg vært hjemme fra jobb, pga det jeg tror er utbrenthet. Bør nok bli sykemeldt, må bruke kvelden til å ta en avgjørelse på veien videre.

Har vært sliten før, har presset meg på jobb noen ganger, men dette er verre.

Ingen energi

Deprimert

Store humørsvinginger

Sinna og kjefter stadig vekk

Ingen tålmodighet

Blottet for selvtillit

Negative tanker

Har stagnert helt i jobben

Og takler rett og slett ikke hverdagen

Gråter mye

Er helt utslitt etter feks og ha satt i oppvaskmaskinen

En helt annen slitenhet enn jeg noen ganger har opplevd.

Jobber med salg, så er redd depresjonen og håpløsheten blir enda større hvis jeg blir borte en stund og blir hengende etter resultatmessig...

 

Anonymous poster hash: 61cf1...7a9

[Anonym bruker]

Så fint at mange her er enige med meg,selvom det stort sett kun er de som har kjent den grusomme slitenheten selv som svarer.

 

For meg er slitenheten sånn at jeg virkelig ikke klarer mer. Og om jeg likevel prøver å ta meg helt ut en dag, feks om familien er på dagstur, så er jeg helt ødelagt dagen etter. Da fungerer hodet og kropp enda dårligere, selvom det nesten ikke er til å tro.

 

Det er forferdelig å ha det sånn syns jeg, og en av de verste ulempene med sykdommen min. Jeg er psykisk syk og har stadig tenkt at jeg er "me-sliten". Det er en så gjennomgripende sterk slitenhet som jeg forbinder med det jeg har lest om me-pasienter.

 

Anonymous poster hash: 4ba83...3b6

[Anonym bruker]

Blir jo som å diskutere smerteterskel og hvem som har mest vondt, hun med tannpine eller hun med ryggprolaps. Den som takler det dårligst er den som til enhver tid har det vondest. Min venninne er deprimert, utpsyket, føler seg mobbet og utestengt fordi hun f eks ikke får synge solo i koret sitt og ikke får tilstrekkelig ros og oppbacking av sine foreldre, og i tillegg syns hun ikke mannen er noe flink til å støtte henne og dele på ansvar i hjemmet. Selv er jeg blitt forlatt av faren til mitt første barn og så faren til mitt andre, begge fordi de fant en annen, min egen far ringer aldri og har ikke gjort stort overfor meg siden jeg var 9-10 år, og på jobb har jeg fått redusert stillingen min fra 100% til 50 fordi avdelingsleder ville ha en annen inn i min jobb og sørget for at jeg ble forbigått... Men gjett hva: jeg syns synd i min venninne. Hun tåler motgang så dårlig! For det hun klager på er jo bare bagateller i min verden. Alt i alt er jeg den lykkeligste av oss to, det tenker jeg hver gang vi møtes. Smertegrensene er bare så forskjellige.

 

Anonymous poster hash: f009c...aad

[Anonym bruker]

Blir jo som å diskutere smerteterskel og hvem som har mest vondt, hun med tannpine eller hun med ryggprolaps. Den som takler det dårligst er den som til enhver tid har det vondest. Min venninne er deprimert, utpsyket, føler seg mobbet og utestengt fordi hun f eks ikke får synge solo i koret sitt og ikke får tilstrekkelig ros og oppbacking av sine foreldre, og i tillegg syns hun ikke mannen er noe flink til å støtte henne og dele på ansvar i hjemmet. Selv er jeg blitt forlatt av faren til mitt første barn og så faren til mitt andre, begge fordi de fant en annen, min egen far ringer aldri og har ikke gjort stort overfor meg siden jeg var 9-10 år, og på jobb har jeg fått redusert stillingen min fra 100% til 50 fordi avdelingsleder ville ha en annen inn i min jobb og sørget for at jeg ble forbigått... Men gjett hva: jeg syns synd i min venninne. Hun tåler motgang så dårlig! For det hun klager på er jo bare bagateller i min verden. Alt i alt er jeg den lykkeligste av oss to, det tenker jeg hver gang vi møtes. Smertegrensene er bare så forskjellige.

 

Anonymous poster hash: f009c...aad

 

Ikke uenig i akkurat det tilfellet du forteller om - din venninne og deg.

 

Men hvis du tror slitenhet vs. fatigue bare har med "smertegrense", da har du misforstått totalt. De som har fatigue har som regel en reell fysisk sykdom.

Noen kan selvfølgelig ha blitt utbrent fordi de "tåler motgang så dårlig", men da er det å ta det med ro, endre tankemønster og så kommer man seg som regel og blir sterkere.

Når det kommer til fatigue pga. fysisk sykdom (noen av de med psykisk sykdom har det samme, om enn ikke av samme årsak), så går det ikke på "å tåle motgang dårlig", det går på at noe i kroppen gjør at det ikke lenger er mulig å gjøre det man før kunne gjøre, man blir faktisk sykere av å gjøre mer enn kroppen tåler.

 

Det kan ikke sammenlignes med det du sier, selv om det du snakker om kanskje kan være en medvirkende årsak i noen typer utbrenthet.

 

Anonymous poster hash: a1199...0f9

[Anonym bruker]

Jeg får ikke en gang min egen mann til å forstå at det er forskjell på normalt sliten og "sykdoms-sliten". Han sier hele tiden at han vet hvordan jeg har det, for han pleier også å være sliten. Men jeg vet jo at han ikke forstår det... Ingen som ikke har opplevd denne andre formen for slitenhet kan forstå det!

 

Jeg forsto det heller ikke, før jeg ble syk selv. Men sliten er jo et dårlig ord for det i grunn. Sliten er jo noe man blir av å gjøre noe. Energiløs og kraftløs er kanskje mer beskrivende...

 

Kjempefrustrerende når noen sier at de har også vært slitne, men at de bare tvang seg til å fortsette eller gjøre ting selv om de var slitne... Aner ikke hvordan det er mulig å tvinge seg gjennom dette her... Jeg klarer det i hvert fall ikke!

 

Anonymous poster hash: af0e6...bfe

[Anonym bruker]

For min del er det stor forskjell på å være kroppslig sliten og mentalt sliten. Klart, hvis jeg jobber lange, lange dager kan jeg være både sliten i kroppen og sliten i hodet! Jobber som lærer og hvis man har lange dager med elever, møter og mye papirarbeid blir man selvfølgelig utslitt der og da. Men en slik dag gjør meg ikke utmattet. Legger jeg meg og sover en god natt er jeg stort sett fin form dagen etterpå! Men hvis jeg hadde hatt lange dager hver eneste dag og aldri fikk hentet meg inn hadde jeg nok blitt utmattet! Jobbet mange år i omsorgstjenesten for funksjonshemmede og det slet meg ut mentalt. Jeg gikk konstant på vakt på jobb, redd for slag, spark og utagering. Ble lovet mer bemanning og bedre arbeidsdager igjen og igjen, men ingenting skjedde til tross for at vi ansatte jobbet aktivt med å bedre arbeidsvilkårene! Mye overtid og lange dager med psykisk stress. Det tok til slutt knekken på meg og jeg endte med å bli sykemeldt en langt periode. Da var jeg utbrent og utmattet. Ikke vanlig sliten! En dag hjemme hjalp ikke, og jeg trengte lang tid for å komme meg! Kroppen sa stopp. Det å kjenne at kroppen, musklene og hjernen er sliten etter mye tanker som eksamensperioder gir f.eks trenger ikke alltid være negativt! Da sover man godt og kjenner at man har gjort en god innsats og at man lever! Men å bli så sliten at du aldri føler du strekker til uansett, det er utmattende....

 

Anonymous poster hash: 44916...a87

[Anonym bruker]

 

 

Jeg tror man aldri man kan virkelig forstå hvordan andre har, før en har gått i de sine sko. Uansett om det er slitenhet eller andre sykdommer/plager.

Jeg har kronisk migrene, og folk som ikke har det, har vanskelig for å forstå hvor ille det kan være. Det betyr ikke at de ikke er medfølende eller prøver å forstå, men de vet ikke hvordan det er

 

Anonymous poster hash: 55e1d...9f9

 

 

Husker bestemoren min pleide å få migreneanfall der hun kastet opp. Smertene var så sterke at hun ikke klarte å kontrollere det, fytte grøss.... Den gangen jeg kastet opp pga smerte var i fødsel... Bare tanken på å ha slike smerter kronisk får meg til skjelve i ryggraden. Bittelitt annerledes enn normal skallebank ja

 

Det er et helvete, rett og slett.

 

Anonymous poster hash: 55e1d...9f9

[Anonym bruker]

Har hatt ME/fatigue i åtte år. Svingende forløp. Min slitenhet bestod da i hjelp til å kneppe knapper i body på baby, måtte mates fordi jeg ikke klarte å løfte armene, måtte ligge i bilen da magemusklene i klarte å holde meg oppe i sittende stillingen, hjelp til å gre håret, hjelp til å flytte beina om jeg lå i senga osv osv,

 

Det er ikke det samme som å være sliten,

 

Jeg er heldigvis bedre nå. Takk Gud.

 

Anonymous poster hash: 3891c...0cb