Er dine foreldre hjelpsomme og stiller opp?

[Anonym bruker]

Min mor er det, hun prøver så godt hun kan, men det er ikke så lett iom at jeg har en far som aldri stiller opp eller hjelper til. ( han hjelper aldri til da hun stiller opp for oss. Er hun barnevakt, så blir han hjemme)

Han forventer at alle skal slippe alt de har så fort han sier noe, men selv hjelper han aldri det fnugg.

Er veldig irriterende faktisk.....så fremover vil jeg stille opp for min mor, men kommer ikke til å hjelpe han, iom at han er så egoistisk.

Er bare små ting vi spør om, men han vil adri.

Veldig skuffende at en far er slik, selv om vi barna er voksne, så kunne vi trengt en hjelpene hånd iblandt.

(Har dessverre ikke sviger foreldre å spør, de er døde)

 

Anonymous poster hash: d6bba...f3d

[Anonym bruker]

Det hender, men mamma sørger alltid for å komme med stikk som gir dårlig samvittighet. Det er gjennomskuelig, og dårlig gjort.

 

De er lite sosiale, dvs de drar ikke på fest og som de 50 - åringene de er har de kuttet ut nachspiel osv. Men akkurat da de skulle passe barnet 1 dag måtte mamma ytre hvor trist det var at de ikke kunne dra på fest den kvelden. Nei, de var ikke invitert og måtte avlyse, men fikk en invitasjon idet vi skulle gå ut døra og hadde sagt hadet. Sa det sånn høyt. Sånn er det alltid, som de sier, de har "gjort sitt" og føler verken plikt eller noe ovenfor andre. Selv ikke syke foreldre.

 

Anonymous poster hash: 64b69...8a8

[Anonym bruker]

Ja, det er de.

Men jeg forventer ikke og spør sjelden.

Noe av grunnen er at jeg har en bror som på en måte bruker opp "kvoten". De bor nærmere enn oss og har veldig(litt for) lett for å be om hjelp.

Anonymous poster hash: 9f5c9...e5b

[Anonym bruker]

Nei, mine foreldre stiller aldri opp. Det har de aldri gjort. Men de forventet at vi skal stille opp, for vi er barna deres og de har oppdratt oss. Nå er det vår tur til å stille opp. Min mor satt barnevakt èn gang, fordi jeg ble akutt syk og måtte hentes med ambulanse. Min mann jobbet ti timer unna. Min mann fikk pent beskjed av henne om å komme så fort det lot seg gjøre, for hun skulle nemlig hjem igjen, for hun var ferdig med å passe barn, nå var vi voksne og hun var gammel (45 år). Nå var det barna som skulle passe på foreldrene sine, for så gammel var hun nå, måtte han skjønne.
Kan nevne at barndommen min er preget av noe fysisk vold og mye psykiske utprøvelser og underkuing. Og mine foreldre er midt i en slags midtlivskrise, fester som om de er 18 og nyter livet til det fulle. De er nemlig kun "gamle og grå" når barna deres er tilstede.

Svigerfar er derimot helt topp. Har han ikke lagt andre planer (han er ganske ofte opptatt, reiser steder, treffer venner osv), så stiller han alltid opp. Svigermor er ikke lenger "tilstede" (hun lever, men er ikke lenger i stand til å verken bevege seg eller snakke lenger), men hun ville nok også stilt opp, i hvert fall for barna våre. Hun forguder dem, vi ser øynene hennes livner til når hun får treffe barna. 

Anonymous poster hash: 17a23...f9e

[Anonym bruker]

Ja, veldig. De har hjulpet meg i utrolig mange situasjoner, både praktisk og økonomisk. Jeg vurderer nå å flytte nærmere dem, slik at jeg kan stille opp tilsvarende når de blir gamle.

Anonymous poster hash: d981d...c33

[Husbygger]

Nei, mine foreldre stiller aldri opp. Den ene gangen de hjalp meg med noe var når vi skulle selge huset. Da kom hun og vasket kjøkkenskapene som jeg nettopp hadde vasket!

 

De er aldri barnevakt og klager ALLTID på at de ikke ser ungene nok. For det er jo MYE lettere for oss å kaste 3 unger I bilen og kjøre I 2 timer for å treffe de, en det er for 2 voksne og 1 hund å sette seg I bilen.

 

Nå er vi I ferd med å bli "ufrivillige" fosterforeldre (en kompis av eldstemann som ikke kan bo hjemme lenger), og hun tilbyr seg ikke å komme ned og hjelpe meg med noe. Hun er jo så slakk må vite, men tapetsere stuen deres og reise til Syden om 2 uker, det klarer hun! Så jeg har gitt opp, gidder ikke å spørre de om hjelp til ble lenger. Glad jeg har svigerforeldre som stiller opp til tross for at hun er uhelbredelig kreftsyk og svigerfar jobber 100% (+ litt til). Mine foreldre er forresten ikke I jobb lenger!

[Anonym bruker]

Mamma stiller opp så godt hun kan. Sønnen min er hos faren sin annehver helg, så det sier seg selv at jeg trenger litt hjelp innimellom. MEN. Mamma er alltid skadet på ett eller annet vis. Nå er det ankelen. Hun kan absolutt ikke ta med guttungen ut, for hun er jo skadet. Men å gå i timesvis på shopping med samboeren, det kan hun. Hun er veldig raus med penger, og da jeg skulle kjøpe min første bolig spyttet hun inn en del penger så jeg hadde nok EK.

 

Pappa ser jeg aldri, han har kun tid til seg og sine. Han har aldri passet barnebarnet sitt, men det får han ikke lov til av kona si heller.

 

Eks-svigers er veldig greie. De er skilt og sier som regel ja om jeg trenger hjelp. Faren lemper gutten over på de når han har samvær, så han har en supert forhold til besteforeldrene  

Anonymous poster hash: b6457...c05

[Anonym bruker]

Ja, veldig! Jeg har kunnet gjennomføre 4 år på høyskole pga dem! De har passer datteren slik at jeg kunne være I praksis, og jobbe, de kjører, bringer og stiller opp på alt jeg trenger! Jeg er veldig takknemlig for det!❤

 

Anonymous poster hash: 3c955...d52

[Anonym bruker]

Mine er kjempeflinke til å stille opp, er aldri nei å få om vi trenger hjelp. Vi spør ikke veldig ofte, men ofte får vi hjelp uten at vi spør også, fordi de ønsker å hjelpe oss eller ser at vi kan trenge det. Det gjelder andre veien også da, vi hjelper dem når de trenger det eller fordi vi ønsker og det passer sånn. Men med små barn i hus er det ikke til å komme fra at de hjelper oss mer enn vi hjelper dem.

Anonymous poster hash: 43578...321

[Anonym bruker]

Både mine og mannen sine stiller opp. Svigers passer barna på planleggingssager (pensjonister) og mine foreldre henter barnebarna på bhg hver 4 uke. Mine foreldre stiller også opp når vi trenger overnatting.

Pappa er altmuligmann og får mye hjelp når vi skal gjøre nå med huset.

 

Anonymous poster hash: 909d0...64f

[Anonym bruker]

Både foreldre og svigerforeldre stiller opp!

 

Det er egentlig bare å knipse, så kommer de, men det er vel fordi de vet at vi aldri spør hvis det ikke er strengt nødvendig.

De spør også om å få ha barnet på besøk uten at vi har bedt om barnevakt.

 

Faren min stilte opp noen timer to ganger i uka i et halvt år da jeg var syk. De øvrige stilte opp litt mer på løs basis da.

 

Nå er de pensjonister, men de stilte også opp før de ble det.

 

Jeg vet vi er heldige!

 

 

Anonymous poster hash: 7cbac...51b

[Anonym bruker]

HI her.

Ser mange er i samme situasjon som meg, og mange er så heldige å ha foreldre/ svigerforeldre som stiller opp.

Håper dere vet å sette pris på de.

 

Anonymous poster hash: d6bba...f3d

[Mia_73]

Mine foreldre bor 10 timer unna, så det sier seg selv at det er vanskelig med barnepass og annen hjelp. Heldigvis har jeg fantastiske svigerforeldre som bor i nærheten og som alltid stiller opp.

[Anonym bruker]

Pappa stilte mye opp før, men han er dessverre død. Mamma har jeg ikke kontakt med, hun er ikke helt god.

 

Svigers stiller ikke spesielt mye opp. Svigermor er i 60-årene, men oppfører seg som om hun var 85. Tar sjelden initiativ til å treffe barna, vil ALDRI ha ungene på besøk/overnatting selv om de er superenkle å ha med å gjøre (de kan pusse tenner og mer eller mindre legge seg selv, hun trenger ikke stå opp med dem heller, kunne bare satt frokostblanding på bordet og sagt hvor melka er, så ville de klart seg selv i timesvis så lenge de har noen blader og bøker å lese i...). Synes det er utrolig rart og trist! Hun har jo ikke noe forhold til barna i det hele tatt, de gleder seg aldri til at farmor og farfar skal komme på besøk... Eldste pleier å gjemme seg bak sofaen, faktisk, for han takler ikke at det han oppfatter som fremmede skal marsjere frem og klemme på ham

Anonymous poster hash: 815b2...2d7

[MTF]

Ja, både mine foreldre og mine svigerforeldre er fantastiske, hjelper med ungene når vi trenger det og med hus og hage. Vi er veldig heldige

[Anonym bruker]

Sån passe.

De stiller opp som barnevakt ol hvis vi virklig trenger det, men de tilbyr seg for eksempel aldri å ta med ungene på hytta eller i butikken for å kjøpe en is.

Anonymous poster hash: e5d63...f41

[Anonym bruker]

Mamma er min reddende engel! Hun stiller alltid opp for meg/oss, uansett hva, uansett når. Pappa not so much... Ser han 3-4 ganger i året i ca 1-2 timer så drar han igjen. Stefar derimot slipper allt han har i hendene om vi Trenger noe. Vi stiller også opp for dem så godt vi kan, samt inviterer på middag osv som takk for hjelpen

 

Anonymous poster hash: 450cf...5d0

[Anonym bruker]

Nå er mine foreldre døde. Men jeg har ikke hatt kontakt med de i voksen alder, da jeg hadde en jævlig barndom.

 

Nå har jeg ikke annen familie, og vært skilt fra barnefar i 7 år. Så her må jeg klare meg selv, har ingen kjæreste heller. Far til barna stiller heller ikke opp.

Anonymous poster hash: 44937...502

[xenja]

Får lite hjelp av mine foreldre eller min mor kan passe men er litt for glad i vin og kombinert med barn er det ikke bra. Og hun blir fort lei, vil mest ha besøk så hun får tatt noen bilder så hun kan vise og skryte av seg selv. Men hun sier oftest ja hvis det er behov, og hun er raus med gaver.

 

Pappa er super med barnet men han har en veldig sjalu kone som ikke liker å dele oppmerksomheten i de få minutter vi ser de. Bor 2,5 timer flytur unna familie.

 

Svigermor er super hun bor dog ikke i Norge og passer gjerne men helst mot litt betaling, hun er veldig fattig så gjør oss ingenting. Vinn vinn egentlig hun får litt penger og de små får se bestemoren

 

Men har en veldig snill farmor, hun stiller opp for både meg gjennom oppveksten og nå og er der for mine små. Finnes ingen bedre enn henne.

[Anonym bruker]

Mine foreldre er som et ekstra foreldrepar for barna. Jeg hadde ikke klart å være alene med 4 barn uten å ha kjørt meg selv helt i grøfta, og all hjelp fra foreldrene mine gjør så hverdagskabalen min går opp.

 

Besteforeldrene på farssiden hos eldste har aldri hjulpet til i det hele tatt, de bor 5 mil unna og her snakker vi innkreving av bompenger og bensinpenger om de måtte komme å passe barnet da hun var yngre.

 

Besteforeldrene til de yngste på farssiden stiller opp innimellom..

 

Anonymous poster hash: 45456...a28

[februarprins2013]

Mine foreldre har alltid vert fantastisk og flink til og hjelpe til, alltid vert der for meg og barnet mitt <3. eks svigerfar er også veldig flink med han,men han er syk og klarer ikke så mye.

 

Min far og svigerfar er i 60 årene,mens moren min er midten av 50 årene

[Anonym bruker]

Neeeeaaa...

 

Altså, moren min ser kun sitt eldste barnebarn, hun bruker all fritid på det barnet, har til og med droppet avtaler med våre barn, pga det barnet. (ingen skilte foreldre/aleneforsørgende der eller her)

Min far bor 3 timer unna, men han gjør det han kan for å være til hjelp, om det er litt økonomisk i trange perioder, eller om vi besøker han for en uke, så passer han ungene så vi får alenetid, samtidig kommer han på besøk så ofte han har mulighet.

 

Svigers stiller opp "hele tiden", tror ikke vi enda har rukket å stille ferdig spm, før de har sakt ja, de har 1 barnebarn til de også, og de følger opp alle 3 like godt, barnevakt, overnatting osv osv, null problem, har det seg så det andre barnebarnet trenger pass plutselig, men våres er på vei for overnatting, så har de alle 3 og storkoser seg med det, enda de er eldre enn mine foreldre. Nå er svigers noe av de beste menneskene jeg har møtt her i livet, så er ikke rart sønnen deres er så god heller hehe <3

 

Vi ser nå etter hus så nært som mulig, til svigers altså, siden svogeren med familie bor tett på også, vi vil heller bo der vi har tett forhold, enn tett på min mor, som aldri viser noe form for interesse for ungene våre. Hun har sett de 1 gang i år, og da hadde hun det travelt, fordi hun skulle hente eldste barnebarnet i bhg. Kunne gjerne bodd nærmere min far, men det går ikke i forhold til jobbene våre, og han jobber der han bor også, men vi skal ordne oss hus hvor det er plass til besøk fra han også

Min mor er jo hjertelig velkommen om hun ønsker, men vi har gitt opp å oppsøke hjelp av henne, eller be henne vise ungene våre interesse, det sårer de for mye når det hele går skeis, og det ødelegger vennskapet deres til søskenbarnet sitt også..

Anonymous poster hash: 0bc8b...007

[Anonym bruker]

Nei, jeg har ikke foreldre. Men svigers er flinke innimellom. De har stilt som kausjonister når vi har trengt lån, og svigerfar har hjulpet med oppussing. Han er egentlig ganske hjelpsom og grei, men svigermor skyr oss. Jeg skjønner ikke helt hvorfor. Hun klager på at hunden må ha et sted å være, men det er ikke noe problem for oss at hun tar den med, og hun tar med hunden til alle andre, så det er åpenbart ikke egentlig derfor. Det er egentlig veldig sårende. Har prøvd å ta det opp men kom ingen vei. Hun vil bare ha meg på en armlengdes avstand. Det er sånn hun vil ha det. Selv med sine egne barn og barnebarn. De kommer innom og drikker kaffe omtrent en kveld annenhver måned. Men det er det. Det er veldig leit egentlig. Jeg ønsker meg veldig gjerne en litt ordentlig familie som stiller opp for hverandre.

 

Anonymous poster hash: 81281...808

[Anonym bruker]

Det hender, men mamma sørger alltid for å komme med stikk som gir dårlig samvittighet. Det er gjennomskuelig, og dårlig gjort.

 

De er lite sosiale, dvs de drar ikke på fest og som de 50 - åringene de er har de kuttet ut nachspiel osv. Men akkurat da de skulle passe barnet 1 dag måtte mamma ytre hvor trist det var at de ikke kunne dra på fest den kvelden. Nei, de var ikke invitert og måtte avlyse, men fikk en invitasjon idet vi skulle gå ut døra og hadde sagt hadet. Sa det sånn høyt. Sånn er det alltid, som de sier, de har "gjort sitt" og føler verken plikt eller noe ovenfor andre. Selv ikke syke foreldre.

 

Anonymous poster hash: 64b69...8a8

Sånn er mine svigerforeldre også. De har gjort jobben sin, så nå er de ferdig og føler ingen pliktfølelse overfor noen. Det er er veldig trist syn på familie spør du meg. Man blir jo aldri ferdig med familien sin...

 

Anonymous poster hash: 81281...808

[Anonym bruker]

Mine foreldre bor 10 timer unna, så det sier seg selv at det er vanskelig med barnepass og annen hjelp. Heldigvis har jeg fantastiske svigerforeldre som bor i nærheten og som alltid stiller opp.

Det hun sa 👍

 

 

 

Anonymous poster hash: 34763...7b2