11 år og vil ikke til far, kan han velge ?

[Anonym bruker]

11 åringen trives ikke på samvær hos sin far, gråt og snakket ut om diverse her i 45 minutter og vil ikke til far mer.

 

Flere ting har blitt tatt opp på familievernkontoret men det har ikke hjulpet dessverre. Kan han velge å ikke gå til samvær en stund når han er så gammel?

 

 

 

Anonymous poster hash: d1736...f7e

[Gjest Gul stjerne]

http://www.barnefordelingssaker.no/index.php?site=default/772/773/814/776/780

[Anonym bruker]

Den hjalp dessverre ikke mye tror jeg, er den ikke bare for de som er uenige hvor barnet skal bo ?

 

Han har hatt 8 dagers samvær med sin far de siste 6 årene så ikke snakk om nytt brudd og barnefordeling. Han vil ikke til far på samvær mer, vurderer å gi han lov til å bestemme selv. I et par måneder til å begynne med. Men kan han som 11 åring bestemme det selv ?

 

 

Anonymous poster hash: d1736...f7e

[Anonym bruker]

Samvær er til for at barnet skal se far/mor. Da må barnet være med og bestemme om hn vil eller ikke.

 

Anonymous poster hash: 1acc8...f6c

[Anonym bruker]

Blir det sett på som at mor hindrer samvær når jeg lar barnet velge selv ?

 

Vet at om det kommer til rettsak senere så er det ikke positivt at mor har nektet samvær. Men ikke lest noe om når det faktiskt er barnet som nekter å gå.

 

Anonymous poster hash: d1736...f7e

[Anonym bruker]

8 dager på 6 år...?!

Hvorfor så lite? Har han vært mot å treffe far i 5 år?

 

Anonymous poster hash: ad5be...54c

[Anonym bruker]

8 dager på 6 år...?!

Hvorfor så lite? Har han vært mot å treffe far i 5 år?

 

Anonymous poster hash: ad5be...54c

Siden han var 5 år, mener jeg

 

Anonymous poster hash: ad5be...54c

[Anonym bruker]

HI her

8 dager i mnd de siste 6 årene skulle det stå

 

Anonymous poster hash: d1736...f7e

[Anonym bruker]

Ja, det kan bli sett på at det er mor som hindrer samvær. Det står tydelig i loven at hovedforsørger skal oppfordre til samvær. Hvis barnet ikke ønsker må man gå via profesjonelle (her måtte barnet prate med en psykolog som retten utnevnte), hvis du ikke kan ordne privat avtale med far. Fra fylte tolv år, legges det enda mer vekt på barnets ønske.

 

Anonymous poster hash: d72f7...223

[Anonym bruker]

Har oppfordret til samvær det siste året, overtalt og et par ganger til og med bestikket. Må man via familievernkontoret da eller ?

 

Anonymous poster hash: d1736...f7e

[Anonym bruker]

Hør med far om dere kan redusere samværet? 8 dager i måneden er jo en del. Kanskje sønnen deres synes det blir bedre hvis det bare blir 4 dager, annenhver helg. Det beste er om dere klarer å finne ut av dette selv. Hvis ikke ta kontakt med familievernkontoret.

Anonymous poster hash: b0443...1fb

[Anonym bruker]

Sist vi var på familievernkontoret så spurte jeg om gutten kunne velge selv om han hoppet over samværsuker men nei, ingen fleksibilitet der. Tenkte at om han føler han bestemmer litt selv og får liten pause så kanskje han kommer over disse følelsene.

 

 

Anonymous poster hash: d1736...f7e

[Anonym bruker]

Sist vi var på familievernkontoret så spurte jeg om gutten kunne velge selv om han hoppet over samværsuker men nei, ingen fleksibilitet der. Tenkte at om han føler han bestemmer litt selv og får liten pause så kanskje han kommer over disse følelsene.

 

 

Anonymous poster hash: d1736...f7e

Kan du få til en dialog med far? Hva med dagssamvær? Spørs jo hva som er problemet hos far for gutten. Og om du greier å skjule egne følelser for gutten slik at motviljen ikke er et resultat av lojalitet eller at han syns synd i deg.

 

 

 

Anonymous poster hash: ae0a7...dcf

[Anonym bruker]

Fra barn er 12 år gamle skal deres mening tillegges stor vekt i samværsspørsmål.

Anonymous poster hash: 5a339...3ec

[Anonym bruker]

Ikke synd på meg, nei. Og jeg har backer opp far til tross for at jeg har hatt andre meninger nettopp for å ha ro rundt barna.

 

Dessverre så trives han ikke der, stemor kritiserer, kjefter og håner og far gjør ingenting så han føler han ikke blir tatt pp alvor. Far tar seg ikke tid til gutten og nå har han blitt såret av både det og at far ikke prøver å få stemor til å roe seg ned.

 

Han sier han føler seg i veien og klarer ikke mer. Prøver å oppføre seg eksemplar men blir allikavel hakket på. Stemor kaller han for usosial og sinnatagg, når det er slik at han prøver å være mest mulig på rommet sitt eller hos en kompis for å unngå stemor og blir sint når hun gjør grimaser og snakker med "rar" stemme når han ikke vil sitte med de andre barna og se barne tv på lørdagene. Hun håner han, utrolig oppførsel av en voksen person. Det har vært flere ting opp igjennom men i går så var han helt knust og gråtkvalt ba om å være hjemme og ikke dra.

 

Har en eldre datter som har hatt flotte stemødre så har ikke noe i mot at barns har ei ekstra omsorgsperson men hu her er rett og slett ikke snill og behandler barna ikke bra. Far lar henne holde på, sønnen fortalte at når han sa til faren som hva som hadde skjedd engang, så satt faren bare der i 5 minutter stille og så trist it og så gikk hann. Ikke noe kommunikasjon med gutten, så nå føler han at det ikke er vits å snakke med far og vil ikke være der.

 

Anonymous poster hash: d1736...f7e

[Anonym bruker]

Når det er slik du beskriver så må dette komme frem! Slik at du har ditt på det rene, når du nå skal la gutten velge selv. Noe han tildels må få gjøre også.

 

Ta kontakt med familievernkontoret og legg frem saken!

Anonymous poster hash: 55eb2...65a

[Anonym bruker]

Her mener jeg ønske til sønnen din må legges stor vekt på. 

 

Jeg hadde stemor fra helvete jeg og, bare hakket, hånet, mobbet meg og jeg sliter litt fremdeles med tankene som har vært rundt dette. Men samvær måtte jeg. 

 

For gutten sin del, ville jeg nå virkelig kjempet altså. Ikke tenk på far, kun gutten din

Anonymous poster hash: 72f42...461

[Anonym bruker]

Er det så ille, så må dere på familievernkontoret, og de burde være enige om at han skulle slippe samvær. At heller kanskje han og far kan finne på noe alene på dagtid.

Anonymous poster hash: b0443...1fb

[Anonym bruker]

Vært på familievernkontoret, men jeg får ikke gutten til å bli med å snakke med terapeuten alene så det blir mine ord og far som ikke vil la han velge selv.. Han har sagt det til faren sin men han vil ikke høre snakk om det.

 

Tror gutten syns det er litt skummelt å snakke med en fremmed om dette og er redd for at pappa blir så lei seg hvis han forteller det der.

 

Tror jeg avtaler en time allikavel, for oss voksne. Han kan ikke fortsette å ha det slik

 

Anonymous poster hash: d1736...f7e

[Anonym bruker]

Vært på familievernkontoret, men jeg får ikke gutten til å bli med å snakke med terapeuten alene så det blir mine ord og far som ikke vil la han velge selv.. Han har sagt det til faren sin men han vil ikke høre snakk om det.

 

Tror gutten syns det er litt skummelt å snakke med en fremmed om dette og er redd for at pappa blir så lei seg hvis han forteller det der.

 

Tror jeg avtaler en time allikavel, for oss voksne. Han kan ikke fortsette å ha det slik

 

Anonymous poster hash: d1736...f7e

Skjønner godt han ikke vil snakke, han er jo lojal ovenfor far.. Ville vurdert å stanse samværet. Far kan møte gutten uten samboer. Lurt med ny time på familievernkontoret.

 

 

Anonymous poster hash: ae0a7...dcf

[Anonym bruker]

Bare for å avklare med en gang-jeg kaller ikke barnet ditt en løgner. Men, er du sikker på at det han sier stemmer? Jeg bare nevner det pga egen erfaring. Her snakket stesønnen usant, og diktet opp all slags løgner for å slippe å være her. Han sa han bare ble kjeftet på, pappaen ville ikke være med ham, han måtte gjøre det og det, vi tvang han på sinnsyke sykkelturer osv og osv. Ingenting av dette stemte! Faktisk grunn til at han ikke vil være her er at vi har tv og spilletid, samt at det han ser eller spiller må være tilpasset hans aldersgruppen. Hos mor, ingen regler og maten servert foran tven. Og aldri nødt til å gå ut.. Dette ble avdekket i tingretten, hvor blant annet psykolog snakket med gutten.

Jeg bare nevner dette, fordi saken har kanskje flere sider..

 

Anonymous poster hash: d72f7...223

[Anonym bruker]

Er ikke fritt fram hjemme hos meg, nei jeg har drevet med mer barneoppdragelse opp igjennom årene en det far har gjort

 

Dessuten har gutten en søster som har vært vitne og blitt behandlet dårlig selv og stemor som har innrømmet endel til meg.

 

Dessuten så bodde jeg med faren i ganske mange år og han brukte jammen ikke god tid på barns da heller. Jeg tror på gutten 110%

 

 

 

Anonymous poster hash: d1736...f7e

[Gjest Antarctica]

Hun mobber jo barnet! Jeg ville faktisk ha holdt ham hjemme. I FVK eller hvilken som helst instans ville jeg ha fortalt sannheten om hvordan han har det. Om det ikke endret seg, ville det jo være grunnlag for en barnevernssak. Å latterliggjøre barn er psykisk mishandling.

[Anonym bruker]

Er ikke fritt fram hjemme hos meg, nei jeg har drevet med mer barneoppdragelse opp igjennom årene en det far har gjort

 

Dessuten har gutten en søster som har vært vitne og blitt behandlet dårlig selv og stemor som har innrømmet endel til meg.

 

Dessuten så bodde jeg med faren i ganske mange år og han brukte jammen ikke god tid på barns da heller. Jeg tror på gutten 110%

 

 

 

Anonymous poster hash: d1736...f7e

Da hadde jeg sendt mail til faren og fortalt situasjonen, og at du på tross av oppfordring, ikke klarer å få sønnen til å dra på samvær. Samtidig bestiller du time på fvk og informerer faren om det. Grunnen til mail er fordi det kan være viktig å ha noe skriftlig å vise til- i tilfelle ting eskalerer og kommer opp i retten. Vi har vist både sms og mail hos fvk og i retten.

 

Anonymous poster hash: d72f7...223

[Superdolly]

Jeg ville faktisk ringt barnevernet og bedt om råd. Dette er mobbing, ondsinnet og langvarig mobbing, og en far som ikke vil eller evner å forsvare sønnen sin mot mobbing. Aldri om jeg hadde sendt mine barn dit!

 

Samtidig så tror jeg det er viktig at du tar dette skriftlig med far. Send mail og fortell at gutten nekter å dra. Nevn mobbingen, informer far om at det blir time hos fvk og at du har snakket med barnevernet.