Å mislike egne barn

[Anonym bruker]

Jeg vet jeg skyter meg selv i foten nå, men det er det jeg føler for det ene barnet mitt: ulydig, trassig, rampete, bryr seg ikke om regler, elsker å plage søsknene og gjør akkurat det h*n vil uten å bry seg om konsekvensene og nesten alltid er sint. Jeg er så lei og sliten nå og føler meg som en dårlig mor som ikke har lyat til å hente i barnehagen engang, for da vet jeg starter helvetet igjen. Jég tror ikke det feiler h*n noe, men av og til tror jeg barnet er en liten psykopat. Ungen er forresten 4 år. :-( De 3 andre barna er bare solstråler. Uff.

 

Anonymous poster hash: fc178...4be

[Anonym bruker]

Han slåss for å få det han trenger. Kjærlighet og anerkjennelse.

 

Anonymous poster hash: 4410d...e4b

[Anonym bruker]

Han slåss for å få det han trenger. Kjærlighet og anerkjennelse.

 

Anonymous poster hash: 4410d...e4b

Ja, jég har begynt å tenke det. Jeg får skjerpe meg og vise at jeg er glad i h*n

 

Hi

 

 

Anonymous poster hash: fc178...4be

[Anonym bruker]

Nå fikk jeg vondt. Stakkars lille gutt. Har selv en gutt på 4 år,ja han trasser og kan være et troll til tider,men å mislike han av den grunn? Aldri.

 

Tror HI bør søke hjelp på flere plan. Kanskje gutten kan få kjærligheten han så tydelig higer etter i et fosterhjem.

 

Anonymous poster hash: a871c...8d3

[Anonym bruker]

Fosterhjem? Fy flate, så ondt sagt! Her har man faktisk en mamma som er bevisst og som prøver å gjøre noe med følelser som hun har. Jeg har også flere barn, hvorav et krever mer enn de andre, og har en tendens til å tappe de rundt seg for energi. Vi har fått hjelp på bupp til å håndtere dette barnet på en bedre måte i hverdagen. Snakk med helsestasjon eller fastlege. Det kommer til å gå seg til etterhvert. Bruk litt ekstra tid på dette barnet. La det få litt alenetid med deg/dere og tenk gjennom hvordan du forholder deg til det. Kanskje dere har kommet inn i en ond sirkel som preger både barnet og deg. Lykke til!:-)

 

Anonymous poster hash: 9df60...7e1

[Anonym bruker]

Prøv å tilbring litt tid med barnet alene. Finn på noe kjekt bare dere 2. Det kan nok hjelpe deg å "se" barnets behov og kan hjelpe barnet å uttrykke behovet sitt. Det er nok en grunn til at en slik ond sirkel har oppstått. Det er hvertfall ikke normalt å mislike eget barn. Mine barn finner på mye rart og ikke alt er jeg like begeistret for, men aldri har jeg vært i nærheten av å mislike noen av de.

 

Anonymous poster hash: c1a5d...86b

[Anonym bruker]

Husk at barnet er slik for en grunn.

 

Anonymous poster hash: 24138...9b8

[Anonym bruker]

Du kvier deg for å hente ham i bhg?

Send ham til meg, så skal jeg tåle dette "helvete" med glede!

Noen mennesker skulle ikke fått flere enn max 2 barn!

 

Anonymous poster hash: 79c9f...e0a

[Anonym bruker]

Ja. Men da er det viktig å finne grunnen. Mange barn med adhd kan opptre slik f.eks. og da er det ikke foreldrene sin skyld at barnet er sånn, men de må lære seg å håndtere barnet på en bedre måte.

 

Anonymous poster hash: 9df60...7e1

[Anonym bruker]

Husk at barnet er slik for en grunn.

 

Anonymous poster hash: 24138...9b8

Hvilket betyr?

 

Jeg har to barn, en på 9 og en på 5. 5-åringen elsker å plage andre, da ler han og koser seg. Er hissig og brøler dersom han ikke får det som han vil. Tuller under måltider, påkledning, tannpuss - alle overgangssituasjoner. Han har fått nøyaktig samme oppdragelse som broren, som er hans rake motsetning. 

 

Vi har ofte alenetid med ham, hvor vi finner på koselige aktiviteter. Jeg klemmer og kysser ham hver dag og sier daglig at jeg er glad i ham. Vi har rutiner som han på ett vis er helt avhengig av, samtidig som han prøver å bryte reglene hver dag. 

 

Hva er da liksom grunnen til at vårt ene barn er "sånn"? Han har ingen diagnose (han er smart, sover og spiser godt, skjønner sosiale kontekster, utadvent og pratsom), og han har de samme forutsetningene og rammene som vår eldste sønn. Noen ganger er det rett og slett personlighet!

 

Og ja, av og til kan jeg også grue meg litt til å hente i barnehagen. Mammaer blir også slitne i blant.

 

Anonymous poster hash: c0e1d...383

[Anonym bruker]

Hver gang man setter ord på andre følelser enn bare "jeg blir så glad i mammahjertet mitt når jeg ser på barnet mitt" , så blir man slaktet som verdens verste mor som aldri skulle hatt barn.

Jeg blir så forbanna! Det er da lov å sette ord på følelser som ikke er utelukkende positive. En får heller prøve å gi råd som kan hjelpe, å se det positive i at Hi ser sin egen situasjon og prøver å gjøre noe med den.

 

Anonymous poster hash: 76b1d...6a0

[Anonym bruker]

Hver gang man setter ord på andre følelser enn bare "jeg blir så glad i mammahjertet mitt når jeg ser på barnet mitt" , så blir man slaktet som verdens verste mor som aldri skulle hatt barn.

Jeg blir så forbanna! Det er da lov å sette ord på følelser som ikke er utelukkende positive. En får heller prøve å gi råd som kan hjelpe, å se det positive i at Hi ser sin egen situasjon og prøver å gjøre noe med den.

 

Anonymous poster hash: 76b1d...6a0

Jeg hadde jo er råd. Gi barnet til meg, så skal jeg gledelig ta vare på det v

 

Anonymous poster hash: 79c9f...e0a

[Gjest Minnieropptatt]

 

Hver gang man setter ord på andre følelser enn bare "jeg blir så glad i mammahjertet mitt når jeg ser på barnet mitt" , så blir man slaktet som verdens verste mor som aldri skulle hatt barn.

Jeg blir så forbanna! Det er da lov å sette ord på følelser som ikke er utelukkende positive. En får heller prøve å gi råd som kan hjelpe, å se det positive i at Hi ser sin egen situasjon og prøver å gjøre noe med den.

 

Anonymous poster hash: 76b1d...6a0

Jeg hadde jo er råd. Gi barnet til meg, så skal jeg gledelig ta vare på det v

 

Anonymous poster hash: 79c9f...e0a

Tror du det vil hjelpe mor å takle/oppdra/like barnet?

[Salomine]

Har en venninne som fortalte meg at hun elsker alle sine barn inderlig, men dessverre misliker personligheten til den ene. Det syns jeg var klokt sagt og kan være riktig fot mange

[Anonym bruker]

Har en venninne som fortalte meg at hun elsker alle sine barn inderlig, men dessverre misliker personligheten til den ene. Det syns jeg var klokt sagt og kan være riktig fot mange

Ja, det er nok handlingene til dette varnet jeg misliker, ikke selve barnet. Takk for alle som har kommet med innspill.

 

Hi

 

Anonymous poster hash: fc178...4be

[Anonym bruker]

Jeg tenker at følelsene dine mye kommer av at du føler en hjelpesløshet, Hi. Du vet ikke hva du kan gjøre lenger for å få barnet til å oppføre seg bedre. Søk hjelp, da kan dere kanskje finne årsaken til at barnet er som det er.

 

Har dere f.eks. sjekket om barnet kan ha peptidintoleranse? Det kan dere sjekke med urinprøve via Lab1 (sjekk siden deres). Det er mange barn som er "ufyselige problembarn", mens de egentlig er slik fordi de får i seg ting de ikke tåler. Verdt å sjekke ut det også.

 

Lykke til videre

Anonymous poster hash: e984d...508