premie/ belønningssystem for gode karakterer

[Anonym bruker]

Tenåringen min sliter på skolen. For å si det kort, vi har begynt å tenke på om han skal premieres for å få gode karakterer på prøver. 

Karakterene varierer fra 1-5. Snittet ligger på 3

 

Hva er en god løsning? At systemet gjelder i alle fag? At hver karakter har en egen pris? 

Hvordan gjør andre det?

 

Anonymous poster hash: f90c4...5ae

[Anonym bruker]

Vi hadde at tenåringen fikk penger på karakterene på karakterkortet. 50 kr 3 er, 200 kr 4 ern 500 kr for 5 ern og 1000 kr 6 ern. Dobbelt for standpunktkarakteren.

 

Det gikk fra 2 ere og 3 er på første karakterkortet til 1 6er 3 5ere og 1 3er og resten 4ere

 

 

Anonymous poster hash: a5790...ed8

[Anonym bruker]

Jeg synes ikke noe om det, for jeg har to gutter som er veldig forskjellige.

 

Den ene jobber og jobber, leser og anstrenger seg, men får stort sett bare 3'ere og 4'ere, den andre surfer gjennom skolen og har aldri anstrengt seg i det hele tatt og får glatt 5'ere og 6'ere.

 

Det ville blitt veldig urettferdig med penger etter resultat, når han som får dårligst karakterer jobber så utrolig mye mer med skolen enn sin klisterhjernebror.

 

Måtte i tilfelle funnet en måte å belønne innsats på tror jeg.

Anonymous poster hash: 0f394...0c7

[Elsker livet]

Jeg holder med belønning for innsats. Med et betalingssystem for karakterer vil noen få gratis, mens andre får lite selv om de jobber iherdig. Men du kjenner ditt barn, og vet hvilket potensiale barnet har.

[Anonym bruker]

Belønningen er muligheten til å ta en god utdannelse. Burde ikke trenge noe mer mener jeg.

 

Anonymous poster hash: 818e2...df0

[Anonym bruker]

Belønningen er muligheten til å ta en god utdannelse. Burde ikke trenge noe mer mener jeg.

 

Anonymous poster hash: 818e2...df0

Ehm... Slik tenkte IKKE jeg da jeg var tenåring. Det holder sikkert for de som er skoleflinke og vet hva de vil gjøre videre, men mange har det ikke sånn. Jeg visste ikke hva jeg ville utdanne meg til før jeg var nærmere 30, så ungdomsskolen og vgs var bare noe jeg måtte prøve å overleve.

 

Anonymous poster hash: 63b4c...d04

[Anonym bruker]

Å betale for karakterer synes jeg er helt elendig. Klarer barnet å få gode karakterer da står det bare på vilja. Håpløst å lære barna å ikke gjøre noe med mindre de får penger for det. Late foreldre, late unger.

Anonymous poster hash: ccb42...cb6

[Anonym bruker]

Siden vi har bare ett barn, så kommer vi til å ha et belønningssystem. Barnet har hele tiden, helt siden før h*n begynte på skolen "visst" hva h*n skal bli, og vil ta et stort og dyrt studie, så da blir belønningen satt av til studiefinansiering.

 

Anonymous poster hash: f4af3...015

[Anonym bruker]

Vi har to helt forskjellige unger, gutten vår er utrolig pliktoppfyllende og jobber hardt for gode karakterer, mens jenta vår er sløvt. Først tok vi alvorsprat med henne, men dessverre skjønte hun ikke alvoret i det. Dermed begynte vi å bli streng mot henne. Dersom hun ikke skjerpe seg så får hun ikke være i lag med vennene sent i helgene, ingen kino, shopping osv. Alt det hun syns er stas, tok vi mer og mer fra henne. Endelig fikk hun øyner opp. Det er ungenes plikt å gjøre det bra på skolen. Vi foreldre må bare være støtte spiller og pusher på dem. Livet er ingen dans på roser. Er man sløv og lat slår det svært dårlig an i arbeidslivet. Gode holdninger bør være til stede allerede når man er liten. Forrige skoleår har begge gjort kjempe bra på skolen, derfor har vi lovet dem at det blir USA tur på alle neste sommer. Vi gleder oss :)

 

Anonymous poster hash: 7e7d3...a03

[Gjest Antarctica]

Gufader i skuret. Er dette seriøst ment?

[Anonym bruker]

 

Belønningen er muligheten til å ta en god utdannelse. Burde ikke trenge noe mer mener jeg.

 

Anonymous poster hash: 818e2...df0

Ehm... Slik tenkte IKKE jeg da jeg var tenåring. Det holder sikkert for de som er skoleflinke og vet hva de vil gjøre videre, men mange har det ikke sånn. Jeg visste ikke hva jeg ville utdanne meg til før jeg var nærmere 30, så ungdomsskolen og vgs var bare noe jeg måtte prøve å overleve.

 

Anonymous poster hash: 63b4c...d04

 

Det gjorde ikke jeg heller, men å drive å betale ungene sine for å lese blir for dumt i mine øyne. Man må gjøre ting som ikke er så lystbetont, sånn er livet bare.

 

Anonymous poster hash: 818e2...df0

[Anonym bruker]

 

Jeg synes ikke noe om det, for jeg har to gutter som er veldig forskjellige.

 

Den ene jobber og jobber, leser og anstrenger seg, men får stort sett bare 3'ere og 4'ere, den andre surfer gjennom skolen og har aldri anstrengt seg i det hele tatt og får glatt 5'ere og 6'ere.

 

Det ville blitt veldig urettferdig med penger etter resultat, når han som får dårligst karakterer jobber så utrolig mye mer med skolen enn sin klisterhjernebror.

 

Måtte i tilfelle funnet en måte å belønne innsats på tror jeg.

 

Anonymous poster hash: 0f394...0c7

Sånn var det i min familie da jeg var yngre. Jeg var den "flinke". Søsteren min hadde andre satser enn meg for karakterene, fordi hun jobbet minst like hardt. Fungerte greit for oss. I penger fikk vi ca likt.

 

Anonymous poster hash: e661c...6dd

[Gjest Minnieropptatt]

Vi har to helt forskjellige unger, gutten vår er utrolig pliktoppfyllende og jobber hardt for gode karakterer, mens jenta vår er sløvt. Først tok vi alvorsprat med henne, men dessverre skjønte hun ikke alvoret i det. Dermed begynte vi å bli streng mot henne. Dersom hun ikke skjerpe seg så får hun ikke være i lag med vennene sent i helgene, ingen kino, shopping osv. Alt det hun syns er stas, tok vi mer og mer fra henne. Endelig fikk hun øyner opp. Det er ungenes plikt å gjøre det bra på skolen. Vi foreldre må bare være støtte spiller og pusher på dem. Livet er ingen dans på roser. Er man sløv og lat slår det svært dårlig an i arbeidslivet. Gode holdninger bør være til stede allerede når man er liten. Forrige skoleår har begge gjort kjempe bra på skolen, derfor har vi lovet dem at det blir USA tur på alle neste sommer. Vi gleder oss :)

 

Anonymous poster hash: 7e7d3...a03

Er det en plikt å gjøre det bra på skolen? Vil heller si det er en plikt å gjøre sitt beste.

[Anonym bruker]

Min datter får 250 for 5 ere og 500 for 6 ere og det funker fint her. Hun har det siste året bevist at det kun var latskap og grådighet som stod i veien for gode karakterer.

 

 

Anonymous poster hash: 777ab...16d

[Iiiiik]

Jeg har en skoleflink datter, men på et tidspunkt på ungdomsskolen dalte innsatsen. Hun fikk da beskjed om at hvis hun kom seg opp igjen på samme snitt som hun hadde året før, ville hun få den mobilen hun ønsket seg høyt. Hun ville fått ny telefon, men med lav innsats ville hun fått en kjipere telefon. 

[Anonym bruker]

 

Vi har to helt forskjellige unger, gutten vår er utrolig pliktoppfyllende og jobber hardt for gode karakterer, mens jenta vår er sløvt. Først tok vi alvorsprat med henne, men dessverre skjønte hun ikke alvoret i det. Dermed begynte vi å bli streng mot henne. Dersom hun ikke skjerpe seg så får hun ikke være i lag med vennene sent i helgene, ingen kino, shopping osv. Alt det hun syns er stas, tok vi mer og mer fra henne. Endelig fikk hun øyner opp. Det er ungenes plikt å gjøre det bra på skolen. Vi foreldre må bare være støtte spiller og pusher på dem. Livet er ingen dans på roser. Er man sløv og lat slår det svært dårlig an i arbeidslivet. Gode holdninger bør være til stede allerede når man er liten. Forrige skoleår har begge gjort kjempe bra på skolen, derfor har vi lovet dem at det blir USA tur på alle neste sommer. Vi gleder oss :)

 

Anonymous poster hash: 7e7d3...a03

Er det en plikt å gjøre det bra på skolen? Vil heller si det er en plikt å gjøre sitt beste.

Ja, det er plikt å gjøre sitt beste, når man virkelig går inn for det, så gjør man som regel bra på skolen. Ikke alle fag det er ment at man får topp karakter, men jevnt over bør man klarer 4-5 og kanskje en 3 i fag man hater. Selvsagt er det fag man 'hater', men da er det unntak. Når ungen gjør dårlig i alle fag, sender det bare et signal. Rett og slett lat- og sløvskap. Har aldri sagt at det er lett med skolegang. Jeg hatet matte i yngre dager. Da jeg innså mine begrensninger, bestemte jeg å ta et tak i det. Istedenfor å sitte og furte, bestemte jeg å bruke mer tid til faget jeg ikke behersket. Jeg tok et grep, og spurte nabo gutten vår som elsket matte og hjelpe meg. Fra å få Ng steg jeg til M. På vgs turde jeg å velge allmenfag linje, og gikk ut med flotte karakterer. Men da hadde jeg jobbet hardt for dem. Avsatt ekstra tid til fag jeg ikke behersket godt, selv uten noe premie eller belønning av foreldre mine. Jeg innså bare i tidlig ungdomstida at jeg måtte selv ta ansvar for fremtiden min. Ingenting kom av seg selv.

 

Vi alle er forskjellige, og godt er det. Poenget mitt er bare det at mange av dagens ungdom tar altfor lett i både skolen og fremtiden sin. De tror penger og vellykket fremtiden kommer lett av seg selv....

 

Anonymous poster hash: 7e7d3...a03