Syns stefar gikk over grensen... nå er jeg litt redd.

[Anonym bruker]

Ved middagen i dag var snart 3-åringen veldig sliten etter ei lang uke, og spiste ikke skikkelig. Hun løp litt til og fra bordet, og etter hvert lekte hun med maten og ba om knekkebrød istedet. Hun fikk korreksjoner og tydelig beskjed om hva som var greit og ikke, og testet tydelig grenser. Jeg la merke til at kjæresten/stefar var tydelig irritert... hun la hele hånda oppi pålegget, hvorpå han tok hånda hennes og smurte pålegget utover ansiktet hennes... det syns jeg var å gå langt over grensa!!! Vi er ganske ferske som samboere... Dette er vel ikke på noen måte "innafor"?!

 

Anonymous poster hash: 2a81a...6f3

[Anonym bruker]

På ingen måte greit! Hva sier han om dette?

 

Anonymous poster hash: 5d728...e5a

[FrøkenB]

Dette var langt utafor! Enkelt og greit.

[Luksusdyret]

Hadde kastet ham ut på dagen. Ta vare på ungen din og ta ansvar!

[Anonym bruker]

Selvfølgelig er ikke dette innafor.

Du hiver han vel ut nå? Du godtar vel ikke at han behandler ungen din slik?

 

Anonymous poster hash: 64f58...c6a

[Anonym bruker]

Utafor! Men ærlig talt damer, hvis man skal hive ut mannen etter en eneste slik episode (som ikke er direkte vold/misbruk) er det ikke rart skilsmissestatistikken er høy! Alle kan gjøre feil. Men gi ham KLAR beskjed om at dette på ingen måte var greit.

 

Anonymous poster hash: 77d14...580

[Luksusdyret]

Utafor! Men ærlig talt damer, hvis man skal hive ut mannen etter en eneste slik episode (som ikke er direkte vold/misbruk) er det ikke rart skilsmissestatistikken er høy! Alle kan gjøre feil. Men gi ham KLAR beskjed om at dette på ingen måte var greit.

 

Anonymous poster hash: 77d14...580

 

 

Hvor mener du grensa går? Når han slår for første gang? Utøver vold på annen måte? Hvorfor vente til volden skjer, istedet for å forebygge og forhindre at den skjer ved å flytte ut når man ser faretegn? Jeg hadde ALDRI funnet på å gjøre noe slikt mot et annet menneske, ikke en gang mitt barns verste mobber. Ungen e TRE (!) år! Det er ikke vanlig at treåringer sitter som et lys ved middagsbordet og spiser opp all maten sin hver eneste dag hele året. Å overreagere på denne måten er faretegn så det holder

[Anonym bruker]

Altså. Nei, dette var ikke en OK reaksjon, men jeg synes likevel det å hive han ut på grunn av noe som dette blir en overreaksjon. Lurer på om svarene hadde vært de samme om det var faren til barnet. Synes generelt steforeldre før ekstremt lite slack og rom for feil. Alle foreldre handler urasjonelt av og til, og alle kan bli slitne og irriterte av grenseprøvende barn.

 

Jeg tenker at din reaksjon etter dette kommer an på følgende ting:

- Hvordan er han ellers med barnet? Er han en omsorgsfull og snill stefar?

- Er han villig til å jobbe med reaksjonene sine? Ser han selv at dette ikke var en konstruktiv reaksjon?

- Er dette er forhold du har tro på og stoler du ellers på at han kan ta vare på datteren din?

 

Jeg ville snakket med ham om situasjonen, og uten å angripe fortalt at du synes det kunne blitt løst på en annen måte. Dersom han er villig til å lære av feilen, ville jeg gitt ham muligheten. Det tar tid å finne sin rolle som steforelder, og jeg tenker at man ikke kan bli en god en hvis ikke man har rom for å gjøre feil. Men god kommunikasjon er viktig?

 

Anonymous poster hash: f73fe...67f

[Anonym bruker]

Snakket med ham nå, han syntes visst ikke det var noe mer å snakke om - man må jo sitte ordentlig ved matbordet... Han er ellers en kjempeflink stepappa, og dette er første gang jeg har opplevd ham sånn. 😕

 

Anonymous poster hash: 2a81a...6f3

[Anonym bruker]

Ville han gjort dette med en voksen ? Neppe, er langtifra ok å gjøre det bare fordi det er et barn. Ville blitt skremt og joda jeg ville ikke ønsket fremtid med en som behandlet barnet så umodebt og respektløst.

 

Anonymous poster hash: 8e2a6...5f8

[Gjest Antarctica]

Utafor! Men ærlig talt damer, hvis man skal hive ut mannen etter en eneste slik episode (som ikke er direkte vold/misbruk) er det ikke rart skilsmissestatistikken er høy! Alle kan gjøre feil. Men gi ham KLAR beskjed om at dette på ingen måte var greit.

 

Anonymous poster hash: 77d14...580

Hvis det ikke skal mer enn litt treårstrass for å få en voksen mann så ut av lage at han behandler barnet verre enn bikkja - da bør han ikke være i hus med barn! Løøøøøp!

[Anonym bruker]

Minner om den gammeldagse måten å oppdra hunder på.

Denne metoden er utdatert da de fleste mener slikt er mishandling.

Å smøre pålegg utover ansiktet er i mine øyne mishandling og ikke å. Mishandling er faktisk ikke bare slag.

Hvordan reagerte barnet?

 

Hadde dette skjedd mitt barn hadde jeg sagt at han fikk reise bort for helgen fordi jeg skulle tenke nøye over dette forholdet.

 

Synes faktisk denne episoden er litt skremmende. Hva gjør han neste gang han blir irritert, og gangen etter det?

Mishandling starter ofte i det små.

 

Når det er sagt, barnet ditt er tre år og får lov å holde på slik?

Høres ut som du har en jobb å gjøre også. Det er kun i hennes interesse at du jobber mer med bordskikk.

 

Anonymous poster hash: 3a4b3...d47

[Anonym bruker]

Når jeg var liten, så satt jeg og støttet hodet i hånda ved matbordet, noe som var forbudt hos oss, min far røsket til hånden min etter noen runder med beskjed, så ansiktet mitt gikk rett ned i den (nesten) kalde grøten.. Jeg lærte av det, og holdt meg fra å støtte hodet i hånda ved matbordet. Dette var etter flere beskjeder, og beskjed om hva som ville hende om jeg ikke hørte. Samtidig snakket faren min med meg rett etterpå, mens han tørket ansiktet mitt. Jeg gråt ikke, var ikke sjokkert heller, han ga jo beskjed i forkant.

 

MEN, dette er ikke noe jeg selv ville videreført for mine barn, for det var virkelig ikke noe koselig måte å lære på, hele familien satt jo der, søsknene mine lo av meg også. Der og da anså jeg det som en grei straff, men senere i tid har jeg endret syn på det, synes det er en krenkende måte å lære bort noe på. Man må selv gi respekt, for å fortjene det. Jeg ble også noe mer "krigersk" på andre punkt etter det, så fikk jo en uønsket bieffekt. Jeg og faren min har heller ikke noe videre godt forhold pr i dag, vi skled nok mer og mer fra hverandre med årene.

 

Snakk med samboeren din, gi klar beskjed om at det er uakseptabelt av han, han får gi ungen en unnskyldning, og det får aldri hende igjen, om han nekter å unnskylde, eller ikke forstår hvorfor du sier det ikke er ok, så hadde jeg nok vurdert forholdet som ferdig.

Anonymous poster hash: 7c47c...d03

[Anonym bruker]

Du skriver at dere er ganske ferske som samboere. Har han noen annen erfaring fra småbarn? Jeg tenker det kan være temmelig overveldende for hvem som helst å komme i hus med små barn om man ikke er så vant til det! Man vet kanskje ikke helt hvordan man skal reagere heller - hva er riktig, hva er galt... Dette er jo noe alle foreldre må gjennom, men den fasen går lettere når man har dem fra nyfødtstadiet og lærer barnet å kjenne, lærer å kjenne at dette faktisk også er et menneske som skal ha respekt og omsorg. Din samboer har kanskje ikke klart å se det helt sånn enda. For ham er kanskje småbarn bare en støyende faktor nå i starten, som han ikke helt vet hvordan han skal håndtere. 

 

Man blir ikke nødvendigvis gode foreldre over natta! Det må læres. Jeg synes helt klart du ikke skal ta episoden for gitt, og faktisk sette ned foten ved at sånt ikke er greit. Men kanskje han trenger litt veiledning i forhold til det å ha et barn i hus, hvordan reagere, håndtere osv. Han må si unnskyld til barnet! Det er viktig. Men når sant skal sies, så klarer jeg ikke, til tross for hva jeg har skrevet, skjønne hvordan en voksen mann kan behandle et barn sånn og etterpå mene det er ok, særlig etter du har sagt at det ikke er ok.

Anonymous poster hash: 3c49e...2ca

[Anonym bruker]

Ikke greit nei. Hadde blitt forbanna.

 

Anonymous poster hash: 77b9e...16f

[Anonym bruker]

Absolutt ikke greit! Mannen min sier han håper det ikke er hans datter det gjelder,mor har relativt fersk samboer,for da hadde denne stefaren ligget tynt an.

 

Få drittsekken ut. Datteren din er 3 år.

 

Anonymous poster hash: db83b...430

[Anonym bruker]

Krenkende oppførsel mot et barn, hvordan hadde du taklet å fått noe smørt i ansiktet for du ikke hørte etter? Eller han?

 

Barnet er 3 år og tenker ikke langt eller konsekvenser jeg har en på 5 og han kan fortsatt tulle med matbordet spesielt om han er sliten. Vet hvordan han skal sitte men oppdragelse tar mange år.

 

Hadde ikke funnet meg i denne oppførselen, kan ha Vært en glipp. Men en uskyldning til barnet er på plass.

 

Lykke til, håper egentlig du dropper han om det er noe som fortsetter

 

Anonymous poster hash: 9e8a8...9df

[Anonym bruker]

Forklar at slikt ikke er greit.

 

Men samtidig må du få bord regler. En spiser den maten som er på bordet. Liker en det ikke må en vente til neste måltid. Selv om barnet er trett.

 

Anonymous poster hash: 0c2d4...964

[Anonym bruker]

Hva var egentlig problemet?

Jenta fikk pålegg i fjeset, hva så?

 

Anonymous poster hash: deca0...f2b

[Anonym bruker]

Herregud, dere overdriver alt slik! Litt pålegg i ansiktet, og man roper "krisesenter" omtrent. Ro ned noen hakk!

 

Anonymous poster hash: ac421...88c

[Anonym bruker]

Jeg hadde ikke godtatt å fått smurt pålegg i ansiktet, hvorfor skulle barnet mitt godtatt det? Eller jeg godtatt at noen hadde gjort det mot barnet mitt?

 

Er ikke verdens undergang, men det ble slås ned på og Være en engsns hendelse. Og at mannen mente det ikke var noe å snakke om, sier jo mye. Barnet fortjener en unskylding

 

Anonymous poster hash: 9e8a8...9df

[Anonym bruker]

Barn og voksne kan ikke forvente å bli behandlet likt. Da jeg var 5 år var det helt greit at mor sendte meg i seng. Hadde hun gjort det samme nå ville følt det som et overtramp fra henne. Vi godtar også ulike ting fra voksne og barn. Om treåringen sparker meg på leggen er ikke det noen stor sak, men om mannen hadde gjort det samme hadde det vært mye værre. Barn skal oppdras. De fleste voksne er forhåpentlig vis ferdig oppdratt.

 

Anonymous poster hash: deca0...f2b

[LillaGorilla♥♥]

For at barn skal lære å behandle andre mennesker med respekt, må de også oppleve å bli behandlet med respekt. 

Det denne mannen gjør er bare helt feil i så måte. Man lærer ikke barna å oppføre seg bra ved å oppføre seg bedritent mot dem.

Fortell ham det og at det der var siste gang, ellers ryker han på huet og ræva ut.

[Anonym bruker]

Barn og voksne kan ikke forvente å bli behandlet likt. Da jeg var 5 år var det helt greit at mor sendte meg i seng. Hadde hun gjort det samme nå ville følt det som et overtramp fra henne. Vi godtar også ulike ting fra voksne og barn. Om treåringen sparker meg på leggen er ikke det noen stor sak, men om mannen hadde gjort det samme hadde det vært mye værre. Barn skal oppdras. De fleste voksne er forhåpentlig vis ferdig oppdratt.

 

Anonymous poster hash: deca0...f2b

 

Tydelig at denne mannen ikke er oppdratt!

 

Hi, hvis samboeren din hadde sett at det ikke var greit i ettertid, da hadde det vært noe annet. Nå mener han imidlertid at det han gjorde var helt greit. Da bør du være langt mer bekymret!

Jeg tror ikke jeg hadde gitt ham noen sjanse, jeg hadde rett og slett ikke ville risikert at barnet mitt skulle bli utsatt for dette eller verre igjen, og jeg hadde aldri stolt på ham om han skulle være alene med barnet.

 

Men om du mener du vil gi ham en sjanse, da er første krav at han innser at det han gjorde ikke var akseptabel oppførsel. Innser han det ikke - dropp ham!

Om han kan innrømme at det kanskje ikke var greit, da må han lære hva som er hensiktsmessige reaksjoner overfor barn i ulike aldre.

Om han virkelig vil være med deg og barnet, da ville jeg tatt ham med på kurs/veiledning slik at han bedre kan forstå hvor mye han kan forvente av så små barn og hva som er hensiktsmessige reaksjoner. Vil han ikke være med på noe slikt for å lære - dropp ham!

 

Anonymous poster hash: eff19...b60