Råd til hvordan takle toåring

[Anonym bruker]

2 åringen: Jeg er sulten. (utenom faste måltider)

Jeg (eller far): Kom da, så skal jeg lage noe mat til deg.

2 åringen: Nei, jeg er mett. 

Jeg: Ok. (og lar være å lage mat med mindre det er snakk om de vanlige måltidene våre som frokost, lunsj, middag eller kvelds)

2 åringen: Jeg er sulten!

Jeg: Du sa du var mett.

2 åringen: Hyler, skriker, at hun er sulten, så sulten, at hun vil spise... 

Her har vi prøvd å både føye henne og å ikke gjøre det. Føying kan føre til samme diskusjonen i evigheter (at hun sier hun er sulten, så mett, så sulten). Setter vi bare frem maten uten å si noe mer til henne (selv om hun skriker at hun er mett etter at hun har sagt hun er sulten), blir den ofte ikke spist uten masse tårer og skriking i lang tid (15 min++). Det hender også at hun spiser maten når den kommer på bordet, uten særlig motstand. 
Tar vi kampen skikkelig, og ikke føyer henne, fører dette alltid til skriking og hylgrining, masing i minst en halvtime. Noen ganger har vi holdt på i både to og tre timer. 

Dette gjelder ikke bare mat, men også å ta på sko, bukse, gå ut/inn, kjøre bil osv... 

Hva er best å gjøre i disse situasjonene? Vi er ganske rådville - skal vi ta kampen vil det si at vi må ta sikkert 20 kamper om dagen, noe som er slitsomt for alle, og hele dagen vil gå med til dette her. Ingenting vi gjør, får henne til å slutte med det. Vi skjønner jo ikke hva hun egentlig vil når hun holder på sånn! 

Kan nevne at vi har rutiner på både søvn og måltider, og hun blir alltid godt forberedt når vi skal noe (spontanitet fører ofte til at hun blir i overkant ivrig, dermed sliten og sur). 

Er dette vanlig trass, eller er det noe hun har kommet på at er "gøy" å gjøre? 

Anonymous poster hash: b2639...add

[Gjest Antarctica]

Gi mat oftere, før hun rekker å be om det?

Ikke sikkert hun uttrykker seg så presist som det høres ut.

Ta tida på hvor lang tid det er mellom episodene. Mange små barn trenger mat etter 2,5-3 timer.

[Gjest Antarctica]

(Men med påkledning osv er det selvsagt trass. Gi henne noen ufarlige valg, f eks ikke "vil du kle på deg" eller "vil du i barnehage", men heller "vil du ha rød eller gul genser", "vil du sykle eller kjøre til barnehage".)

[Anonym bruker]

Gi mat oftere, før hun rekker å be om det?

Ikke sikkert hun uttrykker seg så presist som det høres ut.

Ta tida på hvor lang tid det er mellom episodene. Mange små barn trenger mat etter 2,5-3 timer.

Vi spiser ca hver 2.-3. time, så sjeldent spiser vi ikke... Vi har 5 faste måltider i løpet av dagen. Men er hun som meg, så er hun faktisk sulten hver 2. time. 

 

Hun får alltid valg! Hun er veldig glad i å gå i skapet selv også for å finne tøy. Men selv de dagene hun har funnet hele antrekket selv, vil hun ikke ha det på seg, så vil hun ha det på, så ikke... Pålegg også; ost eller leverpostei? - NEI! får jeg høre. JEG ER METT! Siden dette ofte inngår i våre faste måltider, blir det da til at jeg velger for henne... Det faller aldri i god jord, selv om jeg sier ifra på forhånd. 

 

HI

 

 

 

Anonymous poster hash: b2639...add

[hms33]

Dere skulle nok ha satt ned foten for lenge siden..... Her høres det ut som en 2 åring som bestemmer alt hjemme hos dere!!

[MJ<3]

Jeg tenker at det er viktig at dere som foreldre bestemmer for henne. Sett faste måltider og hold dere til disse. Eks spiser dere hver 3. time og hun sier hun er sulten etter 2,5 time så sier dere at det er mat snart og at hun må vente litt. Spiser hun ikke til de faste måltidene pga trass, så må hun vente til neste. 

 

Trumf gjennom at nå skal du ha på deg dette (etter at hun evt har gjort et valg) og gjennomfør beslutningen.

 

Barn som får for mange valg og som opplever at foreldrene gir etter for trass blir også usikre, og det er derfor viktig at dere viser at det er dere som bestemmer. Da blir hun også trygg på hva som er det rette. 

 

Tenker nå jeg..

[Anonym bruker]

La vær å gi så mange valg! Er hun sulten utenom mltidet, så gi henne en frukt for eksempel, noe lett og enkelt. Ikke velg hvilken, men vil hun ikke ha, så overse grining, sutring og masing. Her tror jeg rett å slett dere må velge litt for henne, siden hun tydeligvis blir urolig av for mye valg..

 

Prøv å spørre på litt andre måter.. Spør sånn at hun ikke får velge om hun skal eller ikke, men gi korte og tydelige beskjeder når det er noe dere vil at hun skal.. Ikke si at dere for eksempel skal lage mat til henne. men at nå skal hun få en skive med leverpostei.. Eller at nå skal hun kle seg, ikke spør hva hun skal ha på..

Anonymous poster hash: 1b77a...650

[Gjest Antarctica]

 

 

Gi mat oftere, før hun rekker å be om det?

Ikke sikkert hun uttrykker seg så presist som det høres ut.

Ta tida på hvor lang tid det er mellom episodene. Mange små barn trenger mat etter 2,5-3 timer.

Vi spiser ca hver 2.-3. time, så sjeldent spiser vi ikke... Vi har 5 faste måltider i løpet av dagen. Men er hun som meg, så er hun faktisk sulten hver 2. time.

 

Hun får alltid valg! Hun er veldig glad i å gå i skapet selv også for å finne tøy. Men selv de dagene hun har funnet hele antrekket selv, vil hun ikke ha det på seg, så vil hun ha det på, så ikke... Pålegg også; ost eller leverpostei? - NEI! får jeg høre. JEG ER METT! Siden dette ofte inngår i våre faste måltider, blir det da til at jeg velger for henne... Det faller aldri i god jord, selv om jeg sier ifra på forhånd.

 

HI

 

 

 

Anonymous poster hash: b2639...add

Du kan ikke tvinge henne til å spise, men utover det er det bare å gjennomføre det du har bestemt (med så mye påvirkning som hun kan/får ha.) Få på henne klær, sko, få henne med i bilen osv, og hold ut hylinga. Den tar slutt etter hvert. Hun skal bare teste hvilke ting hun kan velge selv og hvilke hun ikke har makt over.

[Anonym bruker]

Dere skulle nok ha satt ned foten for lenge siden..... Her høres det ut som en 2 åring som bestemmer alt hjemme hos dere!!

Hun er nettopp blitt sånn, over natten, for fem dager siden. Vi skjønner ingenting. Hun har alltid vært veldig harmonisk og snill ellers, men med sterk vilje. Vi har hele veien hatt tydelige og klare grenser, og selv om hun liker å teste grensene, har hun alltid falt tilbake til den harmoniske jenta hun er, og godtatt grensene vi har satt, fordi hun har innsett at det ikke nytter å tøye dem. 

Hadde dette vart over tid, ville jeg spurt om råd her for leeeenge siden...

 

HI

 

Anonymous poster hash: b2639...add

[Anonym bruker]

Jeg skal prøve å begrense valgene. 

HI

Anonymous poster hash: b2639...add

[MJ<3]

 

Dere skulle nok ha satt ned foten for lenge siden..... Her høres det ut som en 2 åring som bestemmer alt hjemme hos dere!!

Hun er nettopp blitt sånn, over natten, for fem dager siden. Vi skjønner ingenting. Hun har alltid vært veldig harmonisk og snill ellers, men med sterk vilje. Vi har hele veien hatt tydelige og klare grenser, og selv om hun liker å teste grensene, har hun alltid falt tilbake til den harmoniske jenta hun er, og godtatt grensene vi har satt, fordi hun har innsett at det ikke nytter å tøye dem. 

Hadde dette vart over tid, ville jeg spurt om råd her for leeeenge siden...

 

HI

 

Anonymous poster hash: b2639...add

 

To års trassen kommer gjerne over natten. Den er ganske slitsom, men det er bare å stå på deres, og forholde dere til grenser som er satt. Vet at det virker uoverkommelig nå, men det bedrer seg etterhvert. 

 

Har et tantebarn som har blitt dullet med litt for mye i denne perioden og hun har bare blitt verre, og er nå så sta og trassig at det nesten ikke er til å holde ut.

 

Jo fortere man starter med å sette ned foten og holde den der jo kjappere går trassen over.

[SuperFries]

Riv deg i håret, men stå i det. Overse det du kan, og bare ta de viktigste valgene. Sier barnet at det er sulten, så bare lag en skive og sett den fram. Ikke si eller spør noe mer. Litt kasting av mat må man regne med i denne alderen.

 

Klær må de ha på seg, så her er det tvang hvis de nekter å kle på seg klær de selv har fått velge. Som oftest får de ikke velge, for det er altfor mye å velge mellom ennå. Gå bare ut av rommet hvis det blir for mye skrik. Barnet kommer gjerne tuslende, krabbene eller ålende inn langt gulvet etterhvert ☺

 

Og husk å puste! ☺

[Anonym bruker]

Ok, da blir det mindre valg, mer "sånn blir det uten å spørre deg først". Skal rive meg i håret, puste og sikkert telle til ti, og tvinge klærne på om hun vil eller ikke (noe som for øvrig selvfølgelig skjer allerede - klær må hun ha på), og gå min vei om skrikingen overgår alt annet. 

Tenker det blir en hyggelig tid fremover...! Godt hun fremdeles har sine gode perioder innimellom disse "anfallene", som gjør det enklere å kunne fokusere på at det fremdeles er mye positivt å hente, hvor jeg kan skryte og kose med henne. 

HI

Anonymous poster hash: b2639...add

[oslofrk]

Du er ikke alene!

Det er såå frustrerende med den utrolig slitsomme hyyyylingen, men jeg puster også dypt og tar en dag av gangen. Lykke til!

[Anonym bruker]

Si: så synd for deg da, det er 1 time til lunsj. (Hvis det er 1 time til lunsj). Så lærer hun å spise nok mat. Når det faktisk 2 mat!!

 

Anonymous poster hash: 4bfe8...1ce

[Anonym bruker]

Si: så synd for deg da, det er 1 time til lunsj. (Hvis det er 1 time til lunsj). Så lærer hun å spise nok mat. Når det faktisk 2 mat!!

 

Anonymous poster hash: 4bfe8...1ce

Javisst, om en vil lære ungen at det er ok å snakke ufyselig og respektløst til andre, så. Det er fullt mulig å gi beskjed på en hyggeligere måte, som likevel vil gjøre beskjeden tydelig nok  

 

Anonymous poster hash: b2639...add

[the amazing spidermamma]

Høres kjent ut. Her i huset er det minste lille feiltrinn hos oss foreldre nok til å forårsake hyl og skrik og rulling på gulvet.

 

Nå har vi allerede vært igjennom en trassalder med eldstemann, så vi er blitt mer tykkhudet.

 

Som oftest er det ikke så mye som hjelper, men noen ting kan være greit å ha i bakhodet.

 

Gi kun reelle valg, ikke si 'skal vi ta på sokkene?', eller 'skal vi gå?', for dette kan ikke barnet bestemme.

 

La heller barnet få velge mellom to alternativer, blå eller røde sokker, f eks.

 

I stedet for å fokusere på 'nå skal vi gå', foreslå at hun skal hjelpe til med å holde noe når dere skal ut, eller at dere skal synge sang i trappa, osv. Så kommer dere dere ut uten at det blir kamp.

 

Lek og litt tull funker også godt når det meste er galt. 'neimen, se! Den stakkars lille brøskivebiten vil så gjerne bli spist, kan du hjelpe? Se, den gråter!' 'nå kommer sokken og spiser foten din! Namnam!' osv.

Jeg lover, dette går raskere enn å sitte og trygle, mase eller kjefte i en halvtime.

 

Avledning kan også funke av og til.

 

Ellers så er det bare å holde ut, det går heldigvis opp og ned, avhengig av søvn, blodsukker og tilfeldigheter.

[Anonym bruker]

Har barnet dårlig språk så det blir frustrert lett? Høres jo helt grusomt ut å ha det slik!

 

Anonymous poster hash: 91ef5...1d4

[Anonym bruker]

Høres kjent ut. Her i huset er det minste lille feiltrinn hos oss foreldre nok til å forårsake hyl og skrik og rulling på gulvet.

 

Nå har vi allerede vært igjennom en trassalder med eldstemann, så vi er blitt mer tykkhudet.

 

Som oftest er det ikke så mye som hjelper, men noen ting kan være greit å ha i bakhodet.

 

Gi kun reelle valg, ikke si 'skal vi ta på sokkene?', eller 'skal vi gå?', for dette kan ikke barnet bestemme.

 

La heller barnet få velge mellom to alternativer, blå eller røde sokker, f eks.

 

I stedet for å fokusere på 'nå skal vi gå', foreslå at hun skal hjelpe til med å holde noe når dere skal ut, eller at dere skal synge sang i trappa, osv. Så kommer dere dere ut uten at det blir kamp.

 

Lek og litt tull funker også godt når det meste er galt. 'neimen, se! Den stakkars lille brøskivebiten vil så gjerne bli spist, kan du hjelpe? Se, den gråter!' 'nå kommer sokken og spiser foten din! Namnam!' osv.

Jeg lover, dette går raskere enn å sitte og trygle, mase eller kjefte i en halvtime.

 

Avledning kan også funke av og til.

 

Ellers så er det bare å holde ut, det går heldigvis opp og ned, avhengig av søvn, blodsukker og tilfeldigheter.

Takk for fint svar Skal ta det med meg videre i hverdagen  

 

HI

 

Anonymous poster hash: b2639...add

[Anonym bruker]

Har barnet dårlig språk så det blir frustrert lett? Høres jo helt grusomt ut å ha det slik!

 

Anonymous poster hash: 91ef5...1d4

Nei, språket er ok. Hun gjør seg forstått, stort sett. 

 

Anonymous poster hash: b2639...add