Ammepress?

[Anonym bruker]

Ser mange skriver om ammepress både her og andre steder.

Jeg har aldri opplevd dette presset. Ingen på sykehuset som sa noe særlig. De lurte kun på om jeg ville amme, noe jeg ville og fortsatt gjør.

Hva er din historie? hvem kommer dette presset fra?

 

Anonymous poster hash: 4558c...5d7

[Anonym bruker]

Heller aldri opplevd. På sykehuset opplevde jeg tvert i mot at amming var et privat valg.

Jeg tror nok at de som velger/ikke får til å amme i utgangspunktet har dårlig samvittighet fordi fakta er klar, amming ER best. Da er det lett å bli sår og tolke ting feil.

MEN, det finnes ammepoliti der ute, dette er jo mennesker som mangler normal høflighet og folkeskikk. For som jeg sa, amming er et privat valg og ikke noe noen har noe med.

 

Anonymous poster hash: e052b...671

[Anonym bruker]

Har opplevd det så til de grader på sykehuset. De løy meg rett opp i fjeset da jeg spurte om de kunne fortelle hvordan jeg skulle gjøre det om jeg ikke ville amme. En sykepleier svarte at det visste hun ikke...Jeg var utslitt, min far hadde nettopp dødd av kreft, barnet hadde kolikk fra første stund og jeg hadde blod som rant fra brystene så jeg fik bare lov å amme fra det andre brystet. Allikevel - det eneste de bidro på sykehuset var å sette inn ei pumpe og mase om amminga... Idioter. 

Anonymous poster hash: ab760...485

[Anonym bruker]

Presset ligger hos en selv. Hvis man ønsker å amme får man hjelp og man må være innstilt på å jobbe selv også. Jeg slet og slet fra første dag og fikk veldig god hjelp på sykehuset. Aldri noe press, men klare beskjeder om hva som var viktig. Dette kan sikkert oppleves som press hvis man ikke er helt motivert. Jordmødre, helsesøster og annet helsepersonell skal informere om fordelene ved amming, for det er det beste for barnet uansett hva folk sier. Mme funker veldig fint, men amming er fortsatt bedre. For mange er dette vondt å høre dersom man ikke får det til eller er motivert for å jobbe. Se på det som veiledning heller og husk at det er fullstendig opp til hver enkelt kvinne om man ønsker å amme eller ikke!

 

Anonymous poster hash: 0b3b5...17b

[Anonym bruker]

Jeg lå på sykehuset fem dager etter fødselen. De bestemte at jeg måtte amme hver 3. time. En time før jeg skulle amme kom de og ga beskjed om at jeg måtte gjøre meg og babyen klar så ikke matingen ble forsinket. Om det var en halvtimes forskyvning i skjemaet måtte det gå kortere tid til neste gang. Jeg hadde kjempevondt i brystene og spurte hva jeg skulle gjøre. Pleieren svarte "du må ikke bli sår". Det var jo veldig hjelpsomt. Om natta ville de at jeg skulle stå opp og gå på ammerommet, men det gadd jeg ikke. Jeg fikk omtrent ikke sovet mens jeg var på sykehuset på grunn av alt styret. Etter hvert måltid måtte babyen også veies for å se hvor mye han hadde fått i seg. Jeg fikk ikke hvilt noe etter fødselen før jeg kom hjem... De ville egentlig ikke skrive meg ut den 5. dagen heller, men legen sa ja likevel da han så at jeg var på gråten. Det verste var at jeg fortsatte å vekke babyen hver 3. time da jeg kom hjem. Det gjør jeg ikke med et eventuelt neste barn.

 

Anonymous poster hash: 73c43...829

[Anonym bruker]

Jeg lå på sykehuset fem dager etter fødselen. De bestemte at jeg måtte amme hver 3. time. En time før jeg skulle amme kom de og ga beskjed om at jeg måtte gjøre meg og babyen klar så ikke matingen ble forsinket. Om det var en halvtimes forskyvning i skjemaet måtte det gå kortere tid til neste gang. Jeg hadde kjempevondt i brystene og spurte hva jeg skulle gjøre. Pleieren svarte "du må ikke bli sår". Det var jo veldig hjelpsomt. Om natta ville de at jeg skulle stå opp og gå på ammerommet, men det gadd jeg ikke. Jeg fikk omtrent ikke sovet mens jeg var på sykehuset på grunn av alt styret. Etter hvert måltid måtte babyen også veies for å se hvor mye han hadde fått i seg. Jeg fikk ikke hvilt noe etter fødselen før jeg kom hjem... De ville egentlig ikke skrive meg ut den 5. dagen heller, men legen sa ja likevel da han så at jeg var på gråten. Det verste var at jeg fortsatte å vekke babyen hver 3. time da jeg kom hjem. Det gjør jeg ikke med et eventuelt neste barn.

 

Anonymous poster hash: 73c43...829

Det var vel en grunn til det? Var babyen veldig slapp, liten? De sa det nok ikke uten grunn

 

 

Anonymous poster hash: 0b3b5...17b

[Anonym bruker]

Jeg følte ammepress ja. Det startet på sykehuset, de ville jeg skulle vekke barnet for å amme om natta, men det nektet jeg. Om man vekker barn om natta så ber man jo om å få nattevåkne barn! Jeg gadd dette utrivilige styret i 1 mnd, så ble det MME. Har ikke angret en dag på at jeg ikke ammet lengre. Følte ingen kos, jeg gråt av smerte hver amming. Idag så er han 8 år. Så og si aldri syk, ingen sykdommer eller allergier! Amming er oppskrytt! Og forresten så har gutten min hatt 1 1/2 våkenetter iløpet av sitt 8 år lange liv.

 

Anonymous poster hash: c6537...86b

[Anonym bruker]

Fått to barn, ikke noe ammepress. De kom med babyen og la den til brystet da etter begge keisersnittene. Etter det var det ingen som brydde seg om ammingen eller puppene mine. Heller motsatt. De kom å lurte på om babyen skulle få flaske med mme så jeg kunne sove litt. HÆ?? tenkte jeg da, DET synes jeg hvertfall er hårreisende!!!

 

På helsestasjonen spurte de vel om alt gikk greit, og det gjorde det jo. Det er jo ikke akkurat så mye hokus pokus med det...

Anonymous poster hash: cdacb...853

[klishe89]

Jeg lå på sykehuset fem dager etter fødselen. De bestemte at jeg måtte amme hver 3. time. En time før jeg skulle amme kom de og ga beskjed om at jeg måtte gjøre meg og babyen klar så ikke matingen ble forsinket. Om det var en halvtimes forskyvning i skjemaet måtte det gå kortere tid til neste gang. Jeg hadde kjempevondt i brystene og spurte hva jeg skulle gjøre. Pleieren svarte "du må ikke bli sår". Det var jo veldig hjelpsomt. Om natta ville de at jeg skulle stå opp og gå på ammerommet, men det gadd jeg ikke. Jeg fikk omtrent ikke sovet mens jeg var på sykehuset på grunn av alt styret. Etter hvert måltid måtte babyen også veies for å se hvor mye han hadde fått i seg. Jeg fikk ikke hvilt noe etter fødselen før jeg kom hjem... De ville egentlig ikke skrive meg ut den 5. dagen heller, men legen sa ja likevel da han så at jeg var på gråten. Det verste var at jeg fortsatte å vekke babyen hver 3. time da jeg kom hjem. Det gjør jeg ikke med et eventuelt neste barn.

 

Anonymous poster hash: 73c43...829

Da er det en grunn til det. Jeg hadde det også sånn, men det var pga lav fødselsvekt, nesten ingen melk og lavt blodsukker. Jeg er glad de passet på.

[Gjest Antarctica]

Hvis de unnlater å informere og å oppfordre folk til å gjøre det beste for barnet sitt, så er det jevngodt med å sluntre unna i jobben sin. Babyen er også deres pasient. Selvsagt skal mor veie fordeler mot ulemper, men å ikke oppfordre til amming av hensyn til dem som ikke kan amme - det er jo helt bakvendt!

[SuperFries]

Jeg lå på sykehuset fem dager etter fødselen. De bestemte at jeg måtte amme hver 3. time. En time før jeg skulle amme kom de og ga beskjed om at jeg måtte gjøre meg og babyen klar så ikke matingen ble forsinket. Om det var en halvtimes forskyvning i skjemaet måtte det gå kortere tid til neste gang. Jeg hadde kjempevondt i brystene og spurte hva jeg skulle gjøre. Pleieren svarte "du må ikke bli sår". Det var jo veldig hjelpsomt. Om natta ville de at jeg skulle stå opp og gå på ammerommet, men det gadd jeg ikke. Jeg fikk omtrent ikke sovet mens jeg var på sykehuset på grunn av alt styret. Etter hvert måltid måtte babyen også veies for å se hvor mye han hadde fått i seg. Jeg fikk ikke hvilt noe etter fødselen før jeg kom hjem... De ville egentlig ikke skrive meg ut den 5. dagen heller, men legen sa ja likevel da han så at jeg var på gråten. Det verste var at jeg fortsatte å vekke babyen hver 3. time da jeg kom hjem. Det gjør jeg ikke med et eventuelt neste barn.

 

Anonymous poster hash: 73c43...829

Som andre nevner, dette må det ha vært en begrunnelse bak. Noe som ikke var som det skulle hos babyen. Etter fødsel er alltid barnet hovedprioritet. At mor får mindre søvn er uten konsekvenser. Det overlever vi. Barnet overlever ikke uten mat, og man vil alltid forsøke amming først.

[Anonym bruker]

Ikke noe press, de ga mme til tvillingene om natta. Jeg skulle sove og hvile, hadde svangerskapsforgiftning. Så de passet dem hele natta hvis ikke pappaen var der.

 

På dagtid ammet jeg, så fikk de mme av pleierene etterpå.

 

Anonymous poster hash: 4313c...f22

[Anonym bruker]

Jeg ble aldri hverken spurt om jeg ville amme eller oppfordret til å amme på sykehuset. Det kom rett og slett ei streng jordmor inn og begynte å klemme og skvise på puppene mine helt ut av det blå, hun skulle visstnok "hjelpe" meg med å få i gang ammingen. Tror det var et par timer etter fødsel.

 

Hun styrte verre og kom til slutt med en gammel pumpe fra helvete som jeg var sikker på skulle dra av meg brystvortene, for de dråpene skulle ut NÅ, koste hva det koste ville. At mesteparten av de første dråpene som hun maste om at var så fantastiske og viktige osv, forsvant i pumpa, det var visst ikke så nøye...

 

Jeg hatet hele ammingen men tvang meg til å gjennomføre det til babyen ble 1 år siden jeg ikke hadde "gyldig" grunn til å slutte, jeg hadde jo melk. Men tror jeg kunne fått en bedre opplevelse av det hele uten den starten... Hadde ikke vett på å si fra heller, jeg hadde jo ikke peiling og tenkte at hun visste sikkert best.

Anonymous poster hash: db470...4dc

[the amazing spidermamma]

Jeg slet med nr 1. Det var et sinnsykt press på barsel (Ullevål). Den ene etter den andre kom og kløp meg i puppen uten å presentere seg en gang.

 

Hver gang det kom en ny pleier innom ble det spurt om hvordan det gikk med amminga. Jeg fikk også hjelp når jeg ba om det, og det var jo fint, men synes det var veldig stressende når alle maste om dette hele tida.

 

Ammingen fikk vi til hjemme da vi hadde fred og ro rundt oss.

[Anonym bruker]

 

Jeg lå på sykehuset fem dager etter fødselen. De bestemte at jeg måtte amme hver 3. time. En time før jeg skulle amme kom de og ga beskjed om at jeg måtte gjøre meg og babyen klar så ikke matingen ble forsinket. Om det var en halvtimes forskyvning i skjemaet måtte det gå kortere tid til neste gang. Jeg hadde kjempevondt i brystene og spurte hva jeg skulle gjøre. Pleieren svarte "du må ikke bli sår". Det var jo veldig hjelpsomt. Om natta ville de at jeg skulle stå opp og gå på ammerommet, men det gadd jeg ikke. Jeg fikk omtrent ikke sovet mens jeg var på sykehuset på grunn av alt styret. Etter hvert måltid måtte babyen også veies for å se hvor mye han hadde fått i seg. Jeg fikk ikke hvilt noe etter fødselen før jeg kom hjem... De ville egentlig ikke skrive meg ut den 5. dagen heller, men legen sa ja likevel da han så at jeg var på gråten. Det verste var at jeg fortsatte å vekke babyen hver 3. time da jeg kom hjem. Det gjør jeg ikke med et eventuelt neste barn.

 

Anonymous poster hash: 73c43...829

Det var vel en grunn til det? Var babyen veldig slapp, liten? De sa det nok ikke uten grunn

 

 

Anonymous poster hash: 0b3b5...17b

Babyen veide 2700 gram, og var ellers helt frisk. Jeg er helt enig i at de skal passe på at barna får i seg næring, men jeg tror altså ikke det er nødvendig å være så opphengt i et skjema når barnet suger godt og vil ha mat. Selv om det er litt lite. Jeg opplevde også at en pleier kom å dro og klemte i puppen uten å spørre da jeg prøvde legge barnet til. Jeg fikk også kjeft når jeg ikke spiste måltidene fort nok. Problemet var vel mest at ikke alle som jobbet der var særlig hyggelige.

 

Anonymous poster hash: 73c43...829

[Kjerringa med agurken]

Jeg hadde en baby som kom for fort. Han fikk kink i nakken, og brystet ble rett og slett for stort for han. På sykehuset sa de at man MÅTTE amme, og de halte og dro + håndmelka meg(!!!!). Jeg var utslitt, og babyen bare tygde på brystvortene over de neste dagene. Fikk åpne sår og sopp, og de på helsestasjonen sa at jeg ikke burde gi mme - bare amme- kom heeeeelt sikkert til å gå seg til... Jeg endte opp med å kjøpe elektrisk dobbeltpumpe, pumpet og ga melk helt til han var 6 uker (1 flaske mme på kvelden). Kiropraktoren fikk ordnet opp i nakken hans, og da ville han ammes igjen. Ammet deretter til han var 8.5 mnd. Det er IKKE noe galt i å gi mme- enkelte er fanatikere rett og slett.

Endret 28. august 2015 av Froggi83

[Anonym bruker]

Jeg opplevde det fra min mor, som mente at jeg måtte bare holde ut blodige brystvorter og soppinfeksjoner, da amming var så praktisk og kjekt og flott. 

 

Og på sykehuset. Var der i 3 dager uten at det kom noe melk, ungen var selvfølgelig sulten og raste ned i vekt.Spurte om jeg kunne få en flaske med vann i, men nei.... Fikk ikke melk før det var gått en uke(!) selv om jeg la ungen til brystet minst 2 ganger i timen. Hadde heldigvis vett nok til å kjøpe mme på 5. dagen uten melk.  

Anonymous poster hash: 0a87d...3b9

[Anonym bruker]

Det er da ingen som har noe særlig melk på dag 1, 2 og 3, kanskje heller ikke på dag 4. Men så lenge folk sendes hjem før det er gått 4-5 dager, vil ammeprosenten synke i Norge. Det er for dårlig oppfølging som gir de verste stressopplevelsene.

 

Anonymous poster hash: 2f852...848