Dere som er kronisk syke og har skolebarn..

[Anonym bruker]

Informerer dere skolen om egen helsesituasjon?

 

Anonymous poster hash: bcdb6...382

[Anonym bruker]

Nei, kan ikke se noen grunn til at de trenger vite det.

 

Noen av foreldrene i klassen vet det fordi det har vært naturlig å nevne det i en eller annen sammenheng, men jeg informerer ikke folk rundt meg om helsa mi sånn helt uten videre.

 

Men nå er jeg gift da, så mannen fyller jo ut der jeg ikke strekker til, målet er selvfølgelig at barna skal begrenses minst mulig av min sykdom. Noen hensyn må de jo ta, men jeg vil ikke at min sykdom skal føles belastende for barna.

Anonymous poster hash: e1697...077

[Gemini77]

Nei, min sykdom går ikke utover barnas skolegang.

[Anonym bruker]

Nei, det har jeg ikke gjort.

 

Anonymous poster hash: f2677...367

[Anonym bruker]

Nei. Hvorfor skulle jeg det? Sykdommen min synes ikke utenpå, og jeg har ingen behov for å kringkaste det...

 

Anonymous poster hash: 1dc2b...dca

[Anonym bruker]

Hvis man har en sykdom som begrenser en veldig selv eller er begrensende i forhold til ungene så mener jeg man bør informere.

 

Er jo så mange her inne som har sosial angst f.eks. Dersom man ikke tør møte på foreldremøter, ikke kan stille opp som foreldrekontakt, ikke kan delta på sosiale sammenkomster, dugnad eller andre fellesaktiviteter, ikke være med å arrangere 17-mai, foreldrekvelder osv så bør man i retninger informere læreren i klassen.

 

Anonymous poster hash: ea780...fe3

[Anonym bruker]

Hvis man har en sykdom som begrenser en veldig selv eller er begrensende i forhold til ungene så mener jeg man bør informere.

 

Er jo så mange her inne som har sosial angst f.eks. Dersom man ikke tør møte på foreldremøter, ikke kan stille opp som foreldrekontakt, ikke kan delta på sosiale sammenkomster, dugnad eller andre fellesaktiviteter, ikke være med å arrangere 17-mai, foreldrekvelder osv så bør man i retninger informere læreren i klassen.

 

Anonymous poster hash: ea780...fe3

 

Bør man det selv om foreldreparet samlet tar sin del av alt dette også? Jeg har sosial angst, men mannen min er supersosial og elsker sånne ting, så han dekker opp for meg og tar "vår" del og vel så det. Så vi har ikke informert noen.

 

Anonymous poster hash: 0c0e7...643

[Anonym bruker]

Jeg har selvsagt gjort det både til læreren, sfo-lederen og de foreldrene jeg har med å gjøre fra klassen.

Jeg er borte flere uker hvert år pga rehabilitering.

Jeg ser sprek ut og er svært energisk når jeg er "på".

Ikke at jeg skal unnskylde meg for noe, men jeg synes det er mye bedre å fortelle at jeg har dårlig kapasitet, dårlige dager osv, så slipper man å lure på hvorfor jeg ikke stiller opp mer, hvorfor jeg av og til er omtrent "grønn i trynet" når jeg kommer gående og kanskje overser folk osv.

Anonymous poster hash: d8573...9a7

[Anonym bruker]

 

Hvis man har en sykdom som begrenser en veldig selv eller er begrensende i forhold til ungene så mener jeg man bør informere.Er jo så mange her inne som har sosial angst f.eks. Dersom man ikke tør møte på foreldremøter, ikke kan stille opp som foreldrekontakt, ikke kan delta på sosiale sammenkomster, dugnad eller andre fellesaktiviteter, ikke være med å arrangere 17-mai, foreldrekvelder osv så bør man i retninger informere læreren i klassen.Anonymous poster hash: ea780...fe3

 Bør man det selv om foreldreparet samlet tar sin del av alt dette også? Jeg har sosial angst, men mannen min er supersosial og elsker sånne ting, så han dekker opp for meg og tar "vår" del og vel så det. Så vi har ikke informert noen. Anonymous poster hash: 0c0e7...643

Ja, det synes jeg absolutt man bør. Det er viktig for skole-hjem samarbeidet at skolen/læreren skjønner hvorfor du ikke er tilstede eller ikke stiller opp. Det handler ikke om å være "super-sosial" men å delta og være engasjert i barnas miljø, fellesskap og evt. Utfordringer. Hva om dere har flere barn og foreldremøtene for klassene blir lagt på samme tid? Hva om det innkalles til møte med alle mødrene? (Det ble gjort i en av klassene her da det var store sosiale problemer blant jentene i puberteten), hva når set forventes at familien stiller med to representanter, f.eks når det skal arrangeres 17. Mai? Hva hvis din mann blir syk, og ikke kan delta? Eller hva hvis ungene faktisk ønsker at MAMMA skal være med for en gang skyld?

 

Anonymous poster hash: ea780...fe3

[Anonym bruker]

Det ble naturlig å si det til læreren og til foreldrekontakt pga dugnader osv

Jeg har ME, så det begrenser meg såklart veldig

 

Anonymous poster hash: 9f867...66d

[Anonym bruker]

 

 

Hvis man har en sykdom som begrenser en veldig selv eller er begrensende i forhold til ungene så mener jeg man bør informere.Er jo så mange her inne som har sosial angst f.eks. Dersom man ikke tør møte på foreldremøter, ikke kan stille opp som foreldrekontakt, ikke kan delta på sosiale sammenkomster, dugnad eller andre fellesaktiviteter, ikke være med å arrangere 17-mai, foreldrekvelder osv så bør man i retninger informere læreren i klassen.Anonymous poster hash: ea780...fe3

 Bør man det selv om foreldreparet samlet tar sin del av alt dette også? Jeg har sosial angst, men mannen min er supersosial og elsker sånne ting, så han dekker opp for meg og tar "vår" del og vel så det. Så vi har ikke informert noen. Anonymous poster hash: 0c0e7...643

Ja, det synes jeg absolutt man bør. Det er viktig for skole-hjem samarbeidet at skolen/læreren skjønner hvorfor du ikke er tilstede eller ikke stiller opp. Det handler ikke om å være "super-sosial" men å delta og være engasjert i barnas miljø, fellesskap og evt. Utfordringer. Hva om dere har flere barn og foreldremøtene for klassene blir lagt på samme tid? Hva om det innkalles til møte med alle mødrene? (Det ble gjort i en av klassene her da det var store sosiale problemer blant jentene i puberteten), hva når set forventes at familien stiller med to representanter, f.eks når det skal arrangeres 17. Mai? Hva hvis din mann blir syk, og ikke kan delta? Eller hva hvis ungene faktisk ønsker at MAMMA skal være med for en gang skyld?

 

Anonymous poster hash: ea780...fe3

 

 

Det tenker jeg vi tar når det evt. kommer, hittil så har ingen av dine "Hva om" skjedd, så det har gått fint. Vi har for øvrig bare ett barn, og det er en gutt. Han merker ikke så mye til hvem som drar på foreldremøter og dugnader, og ettersom de fleste andre har søsken så forventes det aldri at familien stiller mer to representanter her.

 

Men jeg stiller på de sosiale tingene der barna er med, så det å ha mamma med er ikke noe han savner. Stort sett er han den eneste med begge foreldrene til stede på sånt.

 

Anonymous poster hash: 0c0e7...643

[Anonym bruker]

 

 

 

Hvis man har en sykdom som begrenser en veldig selv eller er begrensende i forhold til ungene så mener jeg man bør informere.Er jo så mange her inne som har sosial angst f.eks. Dersom man ikke tør møte på foreldremøter, ikke kan stille opp som foreldrekontakt, ikke kan delta på sosiale sammenkomster, dugnad eller andre fellesaktiviteter, ikke være med å arrangere 17-mai, foreldrekvelder osv så bør man i retninger informere læreren i klassen.Anonymous poster hash: ea780...fe3

 Bør man det selv om foreldreparet samlet tar sin del av alt dette også? Jeg har sosial angst, men mannen min er supersosial og elsker sånne ting, så han dekker opp for meg og tar "vår" del og vel så det. Så vi har ikke informert noen. Anonymous poster hash: 0c0e7...643

Ja, det synes jeg absolutt man bør. Det er viktig for skole-hjem samarbeidet at skolen/læreren skjønner hvorfor du ikke er tilstede eller ikke stiller opp. Det handler ikke om å være "super-sosial" men å delta og være engasjert i barnas miljø, fellesskap og evt. Utfordringer. Hva om dere har flere barn og foreldremøtene for klassene blir lagt på samme tid? Hva om det innkalles til møte med alle mødrene? (Det ble gjort i en av klassene her da det var store sosiale problemer blant jentene i puberteten), hva når set forventes at familien stiller med to representanter, f.eks når det skal arrangeres 17. Mai? Hva hvis din mann blir syk, og ikke kan delta? Eller hva hvis ungene faktisk ønsker at MAMMA skal være med for en gang skyld?Anonymous poster hash: ea780...fe3

 Det tenker jeg vi tar når det evt. kommer, hittil så har ingen av dine "Hva om" skjedd, så det har gått fint. Vi har for øvrig bare ett barn, og det er en gutt. Han merker ikke så mye til hvem som drar på foreldremøter og dugnader, og ettersom de fleste andre har søsken så forventes det aldri at familien stiller mer to representanter her. Men jeg stiller på de sosiale tingene der barna er med, så det å ha mamma med er ikke noe han savner. Stort sett er han den eneste med begge foreldrene til stede på sånt. Anonymous poster hash: 0c0e7...643

Vei, nå snakket jeg jo om sykdommer som begrenser en selv eller er begrensende i forhold til ungene. Hvis du oppriktig mener at det at du aldri er tilstede ikke er begrensende, så trenger du jo selvsagt ikke informere noen. Som lærer ville jeg nok lurt dersom en mor eller far aldri var tilstede på foreldremøter å, foreldresamtaler, avslutninger osv. Igjen - det handler ikke nødvendigvis om å være sosial, men å være deltakende.

 

Anonymous poster hash: ea780...fe3