Hvordan la være å bli gal?

[Anonym bruker]

Jeg har en nyfødt (2,5 måned gammel) og en toåringen hjemme. Toåringen skulle vært i bhg for 5-6 uker siden, men på grunn av ulike sykdommer er hun blitt hjemme. 

Jeg er så sliten! Babyen sover ikke stort hele døgnet, og toåringen sover ingenting på dagtid. Eldste er mye sutrete pga sykdom, og helt sikkert kjedsomhet når formen er fin. Mannen jobber 7-16, og ofte på kveldstid etter toåringen er i seng, samt lørdag og/eller søndag av og til. 

Jeg blir fort irritert, logisk nok, når jeg ikke sover stort... Men etter innsett av spiral for to uker siden, er jeg blitt et hormontroll i tillegg. Jeg ORKER ikke å ha ungene oppi meg hele tiden. Jeg får nærmest panikk og vil bare være i fred, ha kroppen min i fred. Babyen er ok, han kravler ikke over hele meg, skriker meg ikke i ørene og maser og sutrer ikke (ikke på samme måten i hvert fall). Men jeg legger ham endel på babygymmen fordi jeg ikke orker ha ham på fanget hele tiden. 

Men toåringen gjør meg GAL. Hun er egentlig en ganske selvstendig toåring og leker mye for seg selv, men likevel orker jeg ikke ha henne oppi meg mer enn kort tid før jeg blir irritert og prøver å avlede henne til å gjøre andre ting, sette henne i gang med aktiviteter... Men hun lar seg ikke alltid avlede, og da ender det med "krangling", at jeg sier at hun MÅ sette seg et annet sted/gå et annet sted, for jeg vil sitte litt alene/gjøre husarbeid alene. Når det gjelder husarbeid, forsøker jeg selvfølgelig at hun kan få hjelpe til først, men det hele ender i klenging og masing... Årh, så lei jeg er...

Det har også vært mye drittvær denne tiden, så å være ute blir bare mas med en baby som ikke skal bli våt, som ikke liker sol og som ikke klarer å puste i denne vinden... Han klarer heller ikke spise skikkelig når han er ute, blir distrahert og kavete, setter i vrangstrupa osv, og skriker til vi kommer hjem igjen... Selvfølgelig har vi vært endel ute likevel, men jeg blir helt utslitt av det. 

Hva skal jeg gjøre? Føler jeg eksploderer snart. Jeg er så irritabel og sint, og jeg prøver hele tiden så hardt å holde masken for å ikke vise at jeg er urimelig irritert, men det er umulig når strikken blir tøyd hele tiden! 
Ja, samboeren hjelper til når han kommer hjem, men han er også sliten.  Bare så det er sagt. 

Huff. Hjelp meg å puste, damer. Blir humørsvingningene bedre med tiden ved bruk av spiral? Kanskje jeg må ta meg et sinnemestringskurs...

Anonymous poster hash: 2e96b...919

[Ikkesåallerværst]

Kjenner igjen det der, ja! Mannen din må jobbe mindre en periode dersom det er mulig, få familie til å hjelpe til og legg lista lavt hva gjelder husarbeid. Håper toåringen blir frisk snart! Det vil hjelpe masse. Det er jo ofte også sånn at jo mer irritert du er jo værre blir oppførselen til barna, men det er lettere sagt enn gjort å gjøre noe med det..

[Anonym bruker]

Sørg for at hun får det hun "krever", men FØR hun krever det. Når hun har "ladet opp" på kosebatteriene først vil hun la deg få litt fred. Du kan styre tidspunkter litt bedre da og slippe å få totalt overload.

 

Anonymous poster hash: 36ce9...9fc

[Anonym bruker]

Etter frokost, sitter hun ofte klin oppi meg. Vi leser bok, pusler, perler, tegner... På morgenen har jeg fått ladet litt på mine egne kosebatterier, så denne tiden bruker vi godt sammen. Hun får ofte nok først og velger å finne på andre ting uten meg (i hvert fall noe som ikke innebærer å være oppi meg hele tiden), og det er når hun igjen har ladet opp disse batteriene, at jeg har fått nok for mye lenger tid... Vet ikke hvordan jeg skal løse DET akkurat... 

Det er særlig ille når jeg ammer, og hun skal være oppi meg samtidig! AAAAAH, holder på å tørne fullstendig... Jeg føler meg nærmest rødglødende. 

Jeg er jo så innmari glad i henne også, jeg skjønner ikke hvordan jeg kan "hate" at hun er oppi meg! Har så dårlig samvittighet, jeg er en elendig mor  

Ingen sjans at samboer kan jobbe mindre - han jobber allerede for lite i forhold til arbeidsmengden (veldig travel periode). Det roer seg etter hvert, men da kan jeg nesten vedde på at ting har ordnet seg mer her hjemme. 

HI

Anonymous poster hash: 2e96b...919

[Anonym bruker]

Kan hun ikke gå i barnehagen snart, om hun har vært så mye hjemme?

 

Anonymous poster hash: c6c1c...fbd

[Anonym bruker]

Kan hun ikke gå i barnehagen snart, om hun har vært så mye hjemme?

 

Anonymous poster hash: c6c1c...fbd

Hun er syk, som jeg har nevnt. Det har vært flere feberepisoder, oppkast, vannkopper... Det har vært et konstant kjør av sykdom. Forhåpentligvis kan hun i barnehagen til mandag, men jeg tar ingenting for gitt lenger... 

 

HI

 

Anonymous poster hash: 2e96b...919

[Anonym bruker]

Har du faste ammetider?

Kan ikke dette være 2åringens kosetid alene?

Se en film, litt oppskjært frukt, kjeks, eller sånt? Eller data/ipad/tablet tid?

En spennende leke som kun er fremme under ammingen?

Musikk og dans på gulvet mens mamma ser på og skryter?

Så er det dere tid etter ammingen med noe godt eller gøy?

 

Anonymous poster hash: 62771...8e0

[Anonym bruker]

Nei, både amming og søvn er helt uten rytme. Vi har det jo gøy også, bare så det er sagt! Jeg er ikke sur og sint hele tiden, det bare føles sånn når det står på som verst. 

Jeg kan prøve med alene-kos under ammingen. Det har jeg ikke tenkt på. Hun synes det er så stas når jeg ammer (hun "ammer" gjerne dukker og bamser for tiden), så jeg har til nå bare bitt tennene sammen (vil ikke hun skal assosiere amming med noe negativt akkurat). 

Heldigvis er det bare til mandag (krysser fingrene), så kan hun i bhg igjen. Da barnehagen startet, gledet hun seg sånn. Så ble hun syk etter to dager, og siden da har hun vært av og på med ulike ting, stakkars. Jeg tror vi begge gleder oss til hverdagene slik de egentlig skulle sett ut. 

Anonymous poster hash: 2e96b...919

[Anonym bruker]

Jeg har en på 1,5 år og en på 1,5 mnd, så jeg vet hvor travel hverdagen er. Vi har valgt å ha begge hjemme.. Men ja, det er helt forferdelig slitsomt og tålmodigheten blir satt på prøve for alle sammen. Men det er mer positivt enn negativt, og det er der fokuset mitt ligger. Og så tilrettelegges hverdagen, slik at mannen jobber på best mulig tidspunkt og ikke jobber overtid. Nå skal han snart være vekke i to uker pga kurs, så det blir spennende uten mulighet for barnevakt.. Jeg er helt avhengig av å få aktivisert den eldste utenfor huset, så vi er på Lekeplass, åpen barnehage, playdates med andre, inviterer barn hjem hit. Huset er rent, men absolutt ikke ryddig. Noen dager er det brødskive og egg til middag. Noen ganger kommer tven på. Andre ganger hoppes det i senga.. Altså, det er mulig å klare dette, men der perfekte må legges på hylla. Vi har valgt avdragsfritt på lånet, er villig til å leve uten luksus en periode, slik kan mannen være mer hjemme med familien. Mitt motto, alt går Men ingen regel uten unntak, hormon prevensjon fungerer ikke på meg. DA hadde jeg blitt et troll!! Og det passer dårlig i denne pressa situasjonen. Så mitt beste råd, finn annen prevensjon

 

Anonymous poster hash: 7251e...f9c

[Anonym bruker]

det får du bare tåle,sånn er det og ha barn

Anonymous poster hash: eaa1a...7d1

[Anonym bruker]

 

det får du bare tåle,sånn er det og ha barn

 

Anonymous poster hash: eaa1a...7d1

 

Morsom du er. Jeg trodde det var som å ha en fisk jeg kunne stelle med i ny og ne. 

 

Anonymous poster hash: 2e96b...919

[Anonym bruker]

Jeg skal avvente å bytte prevensjon i håp om stabilisering, men fortsetter det sånn her, så må jeg bytte. 

Mi jente er ikke så glad i regnvær, så ikke alltid hun vil ut, så slipper heldigvis å MÅTTE ta henne med ut. Godt å høre andre med hektiske dager

Anonymous poster hash: 2e96b...919

[Anonym bruker]

Høres veldig kjent ut for alle som har hatt 2 tette alene på dagtid. Jeg har 2 år mellom mine unger, og den første tida var bare mye styr husker jeg.

 

De er heldigvis 9 og 7 år nå og nå gleder jeg meg stort til å få baby i hus igjen! Da blir det kos sånn som det var med nr. 1 <3 Begge de store går på skole og går til og fra selv, så trenger ikke haste avgårde for å rekke noe som helst!

Anonymous poster hash: 55442...dec