Foreldrene på skolen.. Trenger tips :)

[Anonym bruker]

Da sønnen min startet på skolen, var det en mamma som var raskt ute med å invitere til mammatreff med vin, middager hos hverandre osv. Jeg var på det tidspunktet gravid og syk, og hadde i tillegg en syk ettåring som krevde all min energi og oppfølging med sykehusonnleggelse osv, så takket nei. Nå går barna i 4 klasse, og jeg har forsøkt siden 2 klasse å komme "inn" i gruppen. Tenker det er veldig viktig å være kjent med de andre foreldrene for å ha et samarbeid og for det beste for barna. Jeg er blid og hyggelig, forsøker å prate med de når vi treffes på foreldremøter og div arrangementer skolen har, men opplever å bli holdt utenfor. Ser på facebook at de treffes jevnlig, griller med barna på stranda, sommerfester for de voksne osv. Jeg blir ikke bedt. Jeg har vært veldig aktiv med å tilby hjelp når det er kakebaking eller andre oppgaver knyttet til klassen, vært foreldre representant og føler jeg har forsøkt alt bortsett fra direkte spørsmål om å få være med. Ønsker konkrete tips til hva jeg kan gjøre for å bli bedre kjent med foreldrene i klassen til sønnen min. Jeg er helt normal, sosiale antenner og har mange venner ellers. Sønnen min har noen få venner, og jeg har god kontakt med foreldrene der, men nå er de så store at de kan avtale besøk og treff seg i mellom uten å involvere oss foreldrene.

Det toppet seg litt når det var foreldremøte og lærerene var litt forsinket. Da var det gjensynsglede etter sommerferien, spesielt blant mødrene med klemmer og "nå mååå vi møtes snart, dere", og ingen snakket med meg, selv om jeg smilte og sa hei når jeg kom inn og forsøkte å spørre og vise interesse for de andre. Satt der med en veldig vond klump i magen. Mannen min har en veldig god tone med alle foreldrene, og blir inkludert på en helt annen måte, så vurderer å sende han på fremtidige møter. Vi kan ikke dra sammen pga mindre barn og mangel på barnevakt.

 

Anonymous poster hash: 4442a...74a

[Anonym bruker]

De opplevde det sikkert som at du ikke var interessert når du ikke engasjerte det i starten (selv om du selvfølgelig hadde gyldig grunn, er bare ikke sikkert de andre foreldrene har skjønt bakgrunnen). Så har de etablert en gruppe som fungerer godt og tenker mest sannsynlig ikke på om det er andre som vil komme inn i gruppa.

 

Jeg ville nok mannet meg opp og snakket med den av foreldrene du føler du har best kontakt med og forklart situasjonen akkurat som du har gjort her. At du var litt fraværende når elevene startet på skolen av de grunnene du har oppgitt, men at du nå har veldig lyst å være med på de sosiale sammenkomstene. Spør om denne forelderen kan sørge for at du også blir invitert neste gang for du har veldig gjerne lyst. Noen ganger må man rett og slett svelge stoltheten og si det som det er

 

Anonymous poster hash: 19ec1...40a

[Anonym bruker]

Kanskje DU kunne invitert til mammafest neste gang?

 

Nå vet jeg ikke hvor mange barn det er i klassen, men vi går på en stor skole med store klasser. Ikke alle har plass til å ha så mange hjemme, men da bestiller vi heller bord på en lokal restaurant og bruker en fb-gruppe (for alle foreldrene) til å avtale

 

Anonymous poster hash: 24703...998

[TPK]

Du kan invitere selv! Både mammakveld og tur med barna. De har sikkert "glemt" deg litt siden du ikke var med fra starten.

[Anonym bruker]

Er det kun du av mødrene som ikke er med i gjengen?

 

Anonymous poster hash: d365a...777

[Anonym bruker]

Takk for svar. Da skal jeg svelge stoltheten og invitere jeg har allerede invitert en gang (liten klasse), når sønnen min hadde bursdag i 2 klasse og vi inviterte hele klassen. Skrev i innbydelsen at foreldre var hjertelig velkomne til en kopp kaffe i hagen, både under og etter bursdagen. De som kom, snakket med hverandre og det hele ble litt dumt fordi jeg ordnet med kake og serverte kaffe og ikke kunne være tilstede slik jeg ønsket. Følte meg litt mer som en servitør. Men nå fikk jeg det sparket jeg trengte til å gjøre noe med det. Blir det ikke noe respons, tar jeg hintet takk!

 

Anonymous poster hash: 4442a...74a

[Anonym bruker]

Er det kun du av mødrene som ikke er med i gjengen?Anonymous poster hash: d365a...777

Nei, er et par andre som fra dag en høylytt har uttrykket at de ikke ønsker å sosialisere seg, da de har alt for mye å gjøre fra før og synes slike treff er noe stort tull. Jeg forklarte mine grunner til fraværet det første året, og skrev på facebook at jeg gjerne ville være med når ting hadde normalisert seg hjemme. Vi er ikke så mange, liten skole. For å toppe det hele er vi i tillegg innflyttere. Vanskelig å finne sin plass. Skal være aktivt med fra starten med de to andre barna mine hvertfall.

 

Anonymous poster hash: 4442a...74a

[Anonym bruker]

Akkurat sånne ting som gjør at jeg er glad jeg har egne venner og slipper å forlate meg på barnas venners foreldre.

 

Anonymous poster hash: 1b6e6...4ae

[Anonym bruker]

Akkurat sånne ting som gjør at jeg er glad jeg har egne venner og slipper å forlate meg på barnas venners foreldre.

 

Anonymous poster hash: 1b6e6...4ae

Herregud for et kjipt menneske du høres ut til å være. HI skriver at hun er inflytter, da er barna en flott inngangsport til å få nye venner.

 

Anonymous poster hash: 19ec1...40a

[Anonym bruker]

Så trist at det er sånn utestenging er noe dritt! Har opplevd det samme selv fra en gruppe mødre (ikke skole/bhg men selvhjelpsgruppe etter å ha mistet et barn). Det er så vondt å vite at man blir utestengt, selv om det kanskje ikke er med viten og vilje fra de andre mødrene. Man føler seg bare ensom og alene og at ingen andre bryr seg.

 

Sender deg en klem ♡ Håper det blir bedre fremover!☺

 

Anonymous poster hash: 90bde...686