Kan jeg brukes til noe?

[Anonym bruker]

Jeg er ufør og har sosial angst. Kjeder meg mye og skulle så gjerne vært til nytte for noen. Har vurdert å kontakte frivilligsentralen og høre om det er noe jeg kan gjøre, men kan jeg brukes til noe når jeg nesten ikke tør å snakke med noen?

 

Har dessverre ingen spesielle kvalifikasjoner heller, kan ikke noe håndarbeid engang. Jeg fungerer godt sammen med barn, så kunne godt stilt opp som barnevakt, men problemet blir vel å få foreldrenes tillit...

Anonymous poster hash: 21b13...a49

[Anonym bruker]

Selvfølgelig kan du brukes til noe Det er flott at du vil!

 

Ta kontakt med frivilligsentralen og si at du ønsker å gjøre noe, ønsker å hjelpe, men at du har noen begrensninger, og så be om å få et møte med dem. Du sier at du har sosial angst og sliter med å snakke med noen - kan likevel besøksvenn via RødeKors være noe for deg? Ofte er det da å besøke én person fast, ta en kaffe sammen, gå en tur sammen, snakke sammen. Det kan være lettere når det er én fast person enn om du skulle forholde deg til mange.

 

Du har alt å vinne på å ta kontakt med noen i nærområdet og tilby hjelp. Du er garantert ikke alene om å ha problemer blant de som hjelper andre, så ta kontakt og vær åpen.

 

Lykke til

Anonymous poster hash: 5a8d3...31d

[Anonym bruker]

Tusen takk for svar. Jeg vet ikke, jeg synes faktisk det er vanskeligst å være bare to, for da faller så stor del av "ansvaret" for samtalen på meg. Aner ikke hva jeg skal snakke med fremmede om heller...

 

Vet du om det kanskje går an å gå sammen med en annen besøksvenn til å begynne med, til jeg blir kjent med vedkommende? Eller blir jeg mer til bry enn til hjelp da?

 

HI

Anonymous poster hash: 21b13...a49

[Anonym bruker]

Så klart du kan brukes til noe, og så flott at du ønsker det

 

Hva med leksehjelp? Hvordan går du overens med eldre og funksjonshemmede? Kanskje du kan dra på eldresenter og lese litt for de? Eller bidra med bistand til handling eller gå en tur sammen med noen av de? Mange som sitter i rullestol som trenger en liten trilletur, og kanskje det er lettere når du går bak og ikke må se rett i øynene på vedkommende. Hva med å lufte hunder? Det kan jo være fint å gjøre på dagtid mens eier er på jobb.

 

Det er bare fantasien som setter grenser. Ta gjerne en prat med de på frivillighetssentralen, de har sikkert også noen forslag.

 

 

Anonymous poster hash: 5efd3...625

[Anonym bruker]

 

Tusen takk for svar. Jeg vet ikke, jeg synes faktisk det er vanskeligst å være bare to, for da faller så stor del av "ansvaret" for samtalen på meg. Aner ikke hva jeg skal snakke med fremmede om heller...

 

Vet du om det kanskje går an å gå sammen med en annen besøksvenn til å begynne med, til jeg blir kjent med vedkommende? Eller blir jeg mer til bry enn til hjelp da?

 

HI

 

Anonymous poster hash: 21b13...a49

 

 

Det synes jeg absolutt du kan. Du må ikke være redd for å være til bry. Du er helt klart verdifull som person selv om du sliter litt.

 

Det kan være vanskelig å snakke med fremmede, men det er ikke alle som trenger å snakke så mye når man går tur. Noen trenger gjerne bare litt bistand. Begynner man å snakke om været, så går praten fort over på noe annet. Og eldre mennesker har ofte mye å snakke om. Spør litt om familie og evt barnebarn, så setter de nok fort i gang

 

Anonymous poster hash: 5efd3...625

[Anonym bruker]

 

Tusen takk for svar. Jeg vet ikke, jeg synes faktisk det er vanskeligst å være bare to, for da faller så stor del av "ansvaret" for samtalen på meg. Aner ikke hva jeg skal snakke med fremmede om heller...

 

Vet du om det kanskje går an å gå sammen med en annen besøksvenn til å begynne med, til jeg blir kjent med vedkommende? Eller blir jeg mer til bry enn til hjelp da?

 

HI

 

Anonymous poster hash: 21b13...a49

 

 

Jeg har ikke erfaring med det selv, men leste om besøksvenner i en brosjyre fra Røde Kors nylig. Mener å huske at de i begynnelsen var med noen andre. Det kan du jo bare høre om, for vil tro det er normalt å gjøre. Noen har jo ansvaret for dette, og for en form for opplæring.

 

Ta en telefon

 

Og du... det er ikke alltid du vil ha så stort ansvar for samtalen som du tror. Mange eldre har ofte behov for å snakke om ting de har opplevd i livet, fortelle sin historie, diskutere ting de er interessert i.

 

Anonymous poster hash: 5a8d3...31d

[Anonym bruker]

Hør med frivillighetssentralen.

 

Kanskje du kan trille tur med eldre? Her ser jeg de ofte går i samlet flokk på tur med rullestoler. Da prater man litt om hva man ser.

 

På sykehjemmet her trenger de folk til å hjelpe til med matserveringen og på fredagen å steike vafler til kaffien!

 

I en barnehage kan du kanskje hjelpe til på kjøkkenet. Rydde mat, oppvask osv. Ellers kjenner jeg en gammel dame som var fast innom i barnehage og leste bøker. Hun satt på et fast sted og barna som ville lese kom til henne. Veldig populært. Hun hjalp også med trilling av vogner på liten avdeling når de minste skulle sove.

 

Ellers trengs ofte folk i forbindelse med innvandrerdamer som skal lære norsk.

 

Anonymous poster hash: 589ee...29d

[Anonym bruker]

Tusen takk, så snille dere er. Jeg tror jammen jeg skal prøve å kontakte dem i morgen.

 

Jeg har tenkt på det lenge, men vært redd for at de skal se rart på meg og synes at jeg ikke har noe der å gjøre og lure på hva i all verden som får meg til å tro at jeg har noe å bidra med. Og at de kanskje tenker at jeg heller hører til blant de som mottar hjelp. (Ikke at det er noe galt i å ta imot hjelp, men jeg trenger jo ikke noe. Annet enn en grunn til å komme meg litt ut av huset av og til og å få være litt nyttig.)

Anonymous poster hash: 21b13...a49

[Anonym bruker]

... men når flere her mener at det kanskje er noe jeg kan gjøre, så kan det jo ikke være helt teit av meg å kontakte dem og spørre.

 

HI

Anonymous poster hash: 21b13...a49

[Anonym bruker]

 

Tusen takk, så snille dere er. Jeg tror jammen jeg skal prøve å kontakte dem i morgen.

 

Jeg har tenkt på det lenge, men vært redd for at de skal se rart på meg og synes at jeg ikke har noe der å gjøre og lure på hva i all verden som får meg til å tro at jeg har noe å bidra med. Og at de kanskje tenker at jeg heller hører til blant de som mottar hjelp. (Ikke at det er noe galt i å ta imot hjelp, men jeg trenger jo ikke noe. Annet enn en grunn til å komme meg litt ut av huset av og til og å få være litt nyttig.)

 

Anonymous poster hash: 21b13...a49

 

 

Jeg tror du vil oppleve at de blir glade for noen som ønsker å hjelpe dem

 

Hold oss oppdatert, da

 

Anonymous poster hash: 5a8d3...31d