av og til redd for å bo alene

[Anonym bruker]

Jeg bor alene med min 4 åring. Men av og til får jeg sånn akutt redsel. Utrolig redd for å dø og han finner meg dø om morran og må gå hjemme med meg en hel dag eller to og ikke bli oppdaget...

 

Får tårer i øyene av det..det er så ekkelt å tenke på.

 

Anonymous poster hash: 9afc8...bcb

[Anonym bruker]

Sjansen for at noe slikt skal skjer er så forsvinnende liten at det bør du ikke bruke energi på.

Velg å ikke fokusere på det, minn deg selv alle grunner til at du kommer til å leve til du blir gammel og får se dine barnebarn leve opp

 

Om du ikke greier å få slike tanker til å forsvinne så bør du snakke med legen din og ev. få prate med psykiatrisk sykepleier i kommunen eller psykolog.

Anonymous poster hash: a328d...45c

[Monica]

Hvordan bor dere? Her har jeg lært mine barn fra de var små, at skjer noe, så ring på til naboene å si fra. Vi bor i halvparten av tomannsbolig, så har mange naboer i nærheten.

[Anonym bruker]

Hvordan bor dere? Her har jeg lært mine barn fra de var små, at skjer noe, så ring på til naboene å si fra. Vi bor i halvparten av tomannsbolig, så har mange naboer i nærheten.

Vi bor i leilighet så har naboer. Bør kanskje lære han det ja. Vet frykten er helt irrasjonell og har den ikke ofte. Men har plutselig fått den nå og tør ikke helt å sove. Så er helt utslitt for tiden.

 

Anonymous poster hash: 9afc8...bcb

[Anonym bruker]

Så rart at du skrev dette innlegget nå. Jeg har de siste dagene gått og tumlet med de samme tankene. Er alene med to små. Minste vil jo ikke klare seg særlig lenge uten meg. Har blitt redd for å dø i søvne eller dette i trappa og knekke nakken.

Har alliert meg med mamma, så vi sender sms til hverandre hver morgen. Føles litt tryggere da.

Skal lære eldste at hun må gå til naboen hvis hun ikke klarer å vekke meg på morgenen. Tenker også på å lære henne å ringe faren på telefonen min, i tilfelle.

 

Anonymous poster hash: c47d5...4da

[<3 Legoland <3]

Men ikke før frykten over på han

[Anonym bruker]

Men ikke før frykten over på han

Frykten kommer etter han har lagt seg så der Gjør jeg ikke. Har gått litt vekk nå. Men er ekkelt.

 

 

 

Anonymous poster hash: 9afc8...bcb

[Anonym bruker]

Så rart at du skrev dette innlegget nå. Jeg har de siste dagene gått og tumlet med de samme tankene. Er alene med to små. Minste vil jo ikke klare seg særlig lenge uten meg. Har blitt redd for å dø i søvne eller dette i trappa og knekke nakken.

Har alliert meg med mamma, så vi sender sms til hverandre hver morgen. Føles litt tryggere da.

Skal lære eldste at hun må gå til naboen hvis hun ikke klarer å vekke meg på morgenen. Tenker også på å lære henne å ringe faren på telefonen min, i tilfelle.

 

Anonymous poster hash: c47d5...4da

Jeg hadde pappa som alliert men etter han begynte å sove lenger og slikt har den alliansen blitt brutt.

 

Der er ikke en behagelig følelse å ha.

 

Lykke til 😊

 

Anonymous poster hash: 9afc8...bcb