Barn og tema døden

[Anonym bruker]

Har en 4 åring som har begynt å bli veldig opptatt av døden. Altså når han ser døde insekter, døde fugler (et par ganger har vi funnet det) pluss at både hans farmor og farfar er begge døde (siste da han var 1,5 år). I dag spurte han om han selv kom til å dø, og om alle skal dø, og jeg var så uforberedt på spørsmålet at jeg visste ikke hva jeg skulle si! Det endte med sannheten, at ja, vi skal alle dø, men det er veeeeeeldig veldig lenge til. Så ble jeg litt skremt av meg selv, hva om jeg har skremt han skikkelig??? Han eier jo ikke begrep på tid enda??!!

Hvordan snakker vi med 4 åringen om dette her uten at han skal bli redd, men samtidig forstå best mulig?

Ingenting med himmelen, Gud og engler da. Vi er ikke kristne.

 

Anonymous poster hash: 2fc33...30c

[Anonym bruker]

Ingen gode råd??

 

Anonymous poster hash: 2fc33...30c

[Anonym bruker]

Det er et vanskelig tema å snakke om, men jeg synes det høres ut som et riktig svar til et så lite barn. 

 

Anbefaler deg Atle Dyregrovs bok om døden. Den er beregnet på barn, har fine forklaringer og bilder. Absolutt ikke noe skremmende.

Anonymous poster hash: 7494f...a14

[Anonym bruker]

Datteren min var også opptatt av døden i den alderen og jeg hadde samme svar som deg.

 

Hun spurte også om hva som skjer etter at vi dør og da har vi snakket litt om at noen tror man havner i himmelen, noen tror at man blir reinkarnert, og noen tror at alt bare blir svart. Så har samtalen blitt penslet inn på religion for da kom jo spørsmålene om hva himmelen er, hvem er gud osv osv

Jeg har svart ærlig på spørsmålene hun har, men har lagt svarene etter alderen og modenheten hennes.

Nå er hun 6 år og spørsmålene har blitt mer grundigere; hva skjer med selve kroppen etter at man er død (ved kremering, begravelse i jord osv), så da har vi hatt en helt annen type samtale som er mer faktabasert. 

 

Hun er en liten tenker så når hun har fått svar på sine spørsmål går hun gjerne og grubler litt på det. Vi hadde en samtale om døden for et par måneder siden da bestemoren til en venninne av henne døde. For et par uker siden begynte hun å gråte ved leggetid og sa at hun ikke ville at jeg skulle dø så fort siden jeg var så gammel (i en alder av 37 har jeg visstnok ett ben i graven allerede ), så da måtte vi snakke mer om at de aller aller fleste levde til de var kjempegamle. 

Jeg gruer meg til den dagen hun opplever at barn også dør, akkurat den samtalen har jeg ikke lyst til å ha med henne. 

 

Jeg syns det er viktig å være ærlig med barn når de stiller spørsmål, men at man må basere svaret etter barnets alder og modenhet. 

Anonymous poster hash: 15cc3...69a

[Gjest Antarctica]

Les Astrid Lindgren. Hun tar opp temaet på mange ulike måter.

[Anonym bruker]

Jeg sier til mine att når dei dør, lever du videre i en ny verden, og der vil vi og vere. Der kan han velge om han vil vere havørn eller hai, og neste dag kan han vere dinosaur om han ønsker 😊 han sitter ofte å fantaserer om hva han skal bli 😊

 

Anonymous poster hash: f99d5...f61

[Anonym bruker]

4åringen min er veldig opptatt av døden, men redd er hun ikke!

 

Samtale igår:

Hun: "sant at alle skal dø?!"

Jeg: "joda, alle sammen" men mamma'n i meg måtte jo tilføye "men det er leeeeeeenge til!!"

Hun: "hvem skal dø først?"

Jeg: "pappa, jeg, storesøster, storesøster, bror og til sist du..." (hun er 8 år yngre) - måtte jo bare ta den biologisk 'naturlige' løsningen...

Hun: "wohoo, jeg er sist!!"

 

Jeje...

 

Hun kan finne på å spør gamle folk om de skal dø snart også... Hun er ikke uhøflig, bare veldig nysgjerrig og interessert. Broren også var litt sånn, men han turte ikke spørre...

 

Anonymous poster hash: 00363...e30

[LittLykkelig]

Min erfaring (som bhglærer og mor) er at barna er klare for sannheten når de spør. Jo mer fiksfakseri man finner på, jo mer usikkerhet. Si det som det er, at alle dør men de fleste dør når de er gamle og trøtte av livet. Og at man ellers passer på for å unngå ulykker, spiser sunt for å holde kroppen sunn osv. Om man er religiøs er det jo en god trøst for barn at man kan komme til himmelen. Si at ingen sikkert vet hva som skjer når man dør, men at døden ikke trenger å være noe skummelt og fælt. Min femåring har spurt mye etter oldeforeldre og lillesøster i magen døde. Han har tålt mine forklaringer bra og slått seg til ro med det. Barn er fine sånn sett, de tåler ofte sannheten bedre enn oss voksne

[Anonym bruker]

Jeg sier til mine att når dei dør, lever du videre i en ny verden, og der vil vi og vere. Der kan han velge om han vil vere havørn eller hai, og neste dag kan han vere dinosaur om han ønsker 😊 han sitter ofte å fantaserer om hva han skal bli 😊

 

Anonymous poster hash: f99d5...f61

Oi, syns du virkelig dét var så lurt? Å juge ihop et "ønskested"?

 

Anonymous poster hash: f2e2b...4ca

[Anonym bruker]

Jeg sier til mine att når dei dør, lever du videre i en ny verden, og der vil vi og vere. Der kan han velge om han vil vere havørn eller hai, og neste dag kan han vere dinosaur om han ønsker han sitter ofte å fantaserer om hva han skal bli Anonymous poster hash: f99d5...f61

Uff, ikke bra. Ungene har det bedre med sannheten. Jeg ble løyet til som barn og hater faren min litt for ting han fikk meg til å tro på. Tillit blir vanskelig når de vet at foreldrene lyver...

 

Anonymous poster hash: 898c6...ab4

[eelis]

 

Jeg sier til mine att når dei dør, lever du videre i en ny verden, og der vil vi og vere. Der kan han velge om han vil vere havørn eller hai, og neste dag kan han vere dinosaur om han ønsker 😊 han sitter ofte å fantaserer om hva han skal bli 😊

 

Anonymous poster hash: f99d5...f61

Oi, syns du virkelig dét var så lurt? Å juge ihop et "ønskested"?

 

Anonymous poster hash: f2e2b...4ca

Er det noe annerledes enn å tro at man kommer til himmelen, da?

[Anonym bruker]

Si det så enkelt som mulig uten mye dilldall forklaringer og svar videre fra det barnet da spør om videre under samtalen.

 

Bare ikke si at døde mennesker/dyr sover! Da risikerer du å barnet ikke vil sove før det flytter hjemmefra.

 

Anonymous poster hash: da6fa...2ae

[Anonym bruker]

Jeg var ærlig når det svaret kom opp. Nå tror vi at vi blir født på ny så døden er ikke skremmende. Jenta vår har et veldig greit forhold til døden og når oldemoren døde var hun lei seg pga hun var borte for denne gang, men hun syntes det var godt at oldemor fikk begynne med en ny kropp siden den gamle var så sliten

Anonymous poster hash: 02779...d60