Føler meg brukt av de rundt meg...

[Anonym bruker]

Har prøvd å endre mønsteret, men kanskje ikke hardt nok.

Som menneske er jeg en som mange kommer til, og det er stort sett for å få hjelp eller avlastning.

Jeg er nok ganske sterk som person, men akkurat nå har jeg lyst til å kaste opp på de rundt meg:(!!!

 

Hos oss arver andre klær, unger er med hjem, unger overnatter, jeg har med unger overalt, de sitter på til trening, det er alltid lett å ta en tlf hit.

Men tror de ikke vi ser den skjevfordelingen?? Tror de ikke at jeg merker at de aldri inviterer med seg barnet mitt?

 

Min er ganske stille av natur, så når vi er med venner og deres masete unger ender det alltid opp med at vi må se på deres barn underholde og være i sentrum, og foreldrene tror ALLE andre synes det er morsomt også. Min bare sitter og ser på.

 

Jeg er rett og slett så lei av alle rundt meg at jeg får lyst til å flytte.

Det renner inn folk på døra her, om vi sier nei, så kommer de igjen.

Jeg har laget idiotregler for andre å skjønne, men plutselig sitter en mor fast i trafikken og ei annen har forstuet håndleddet, en tredje venninne skal låne klær og sånn går det.

 

Jeg vet ikke mine arme råd.

 

Anonymous poster hash: 3f192...f2e

[Anonym bruker]

Sett foten ned.

De spør om barnet deres kan komme til dere så kan du svare med at nå har xxxx vært her 5 ganger på rad kan ikke heller yyyyy komme til dere denne gangen.

 

Hvorfor låner du bort klær?

Det er lov å si nei.

 

Bli flinkere til å si at det passer ikke. Eller rett og slett jeg orker ikke eller jeg har ikke lyst....

 

Men vær klar over at noen kan forsvinne ut av livet ditt. Jeg et av erfaring at når man setter ned foten enten det kommer av behov, eller at man rett og slett ikke vil brukes lengre. Mennesker som er i livet dit i hovedsak fordi de kan få deg til å gjøre de tjenester blir ofte borte når man krever gjengjeld eller ikke stiller opp i samme grad.

Anonymous poster hash: 48a9d...e03

[Anonym bruker]

Er du flink til å være frempå selv? Send en melding til en av mødrene å spør om sønnen din kan bli med de hjem. Spør om noen kjører så din får sitte på.

 

Anonymous poster hash: d51c4...500

[Anonym bruker]

Her må du planlegge litt!!! Spør to-tre dager før treninger, cuper og kamper om ikke din får sitte på, du kjørte jo sist.

 

Når folk ringer å spør om ting så svarer du konsekvent "Du, jeg må bare sjekke om det passer først, jeg tar kontakt med svaret senere" Så må du legge på, kjenn etter om du har lyst til å gjøre det de spør om, har du lyst sender du en sms med ja hvis ikke så sender du en sms med desverre så passer det ikke, kanskje neste gang.

 

Ved å gjøre det på denne måten eier du det du velger å gjøre for andre, det er ikke dem som presser deg til noe. Dessuten virker det som folk godtar et nei på SMS lettere enn f.eks på telefonen. Det kommer ikke noe vær så snill å, jeg har ingen andre i retur.

 

For all del, ikke ha dårlig samvittighet for å si nei. Du forholder deg helt fint til et nei, hvorfeo skulle ikke andre?

 

Anonymous poster hash: 138a9...e20

[Anonym bruker]

Du tilbyr. Hvis du vil ha hjelp selv må du jo spørre. Så lenge du ikke gjør det kan du ikke regne med at du får tilbud.

 

Det med alle andres ufordraglige barn skjønte jeg ikke helt. Ønsker du egentlig at barna dine skal bli invitert bort eller ikke?

Anonymous poster hash: d6c50...d08