Normalt eller ikke? Far og jeg er uenige.

[Anonym bruker]

Kunne egentlig skrevet en bok om sønnen vår på seks men jeg skal prøve å tjæredes kort og håper på konstruktive innspill. Han er en veldig følsom fyr, og dette kommer til utrykk på følgende måte: blir han lei seg blir han som oftest veldig sint, ikke voldelig men så sint at han smelter med dører, hyler så høyt at naboene reagerer, og går helt inn i egen boble. Vi anerkenner følelserne hans, så han blir ikke overhørt eller oversett men dette har vart i 3-4 år og blir bare værre. Slår han seg er det så høy hyling ar det nesten ikke går an å være i hus med ham. Hver dag er det Kamper, han argumentere for alt og nekter stell, påkledning osv. Hver dag! Skal vi spille et spill horer han seg så opp at han blir overstimulert og det ender som regel med gråt fordi han hisser seg opp. Vil aldri ha maten vi serverer, sipper og klager ved hver middag. Han har to små søsken som han er veldig grei mot, og er opptatt av rettferdighet så han "setter oss på plass" hvis vi sier noe han mener er urettferdig ovenfor dem. Fungerer dårlig sosialt med andre barn, får raserianfall som er skremmende for dem og tåler ikke støy ( ironisk nok) så han vil ikke i bursdag osv.

Vi bor ikke i Norge, men har vært i noe som likner Bup systemet, og de mener bare han er veldig sensitiv.

Jeg er så utmattet av dette barnet at jeg snart ikke klarer mer. I morges skulle jeg gre ham og da skjelte han meg ut og hylte et kvarter etterpå fordi han ikke hadde villet gres. Igår hadde han så mange utbrudd på ettermiddagen at jeg gråt av utmattelse da jeg skulle legge ham.

Han er veldig opptatt av tall, og kan allerede dele, gange og regne prosent enda han ikke har lært det. Det er bare logisk for ham..

Hva er det med denne gutten?

Hvem kam hjelpe oss, og hva skal jeg gjøre for å være en bedre mor for ham?

Han virker frustrert og uteplass men hvis jeg prøver å snakke med ham om det blir han til en liten engel og snakker som en voksen om at alt er bra, og vi skal ikke fokusere på negative ting osv..

Hjelp!

 

Anonymous poster hash: 3bf8b...b5a

[Anonym bruker]

Beklager skrivefeil..

 

Anonymous poster hash: 3bf8b...b5a

[Anonym bruker]

Les litt om de høysensitive barna. Det er ikke noe galt med dem, det er ikke en diagnose, men det er et personlighetstrekk som for noen er veldig dominerende. Han må selv lære seg å leve med sin sensitivitet, men det er en del dere som foreldre kan gjøre også.

 

Jeg har et sensitivt barn selv, men hun har andre reaksjonsmønstre enn din. Hun trekker seg unna og virker for andre veldig sjenert og introvert, men hun er ikke det i det hele tatt, hun bare beskytter seg selv mot bråk og overstimulering ved å trekke seg unna. Det mest frustrerende for meg i oppdragelsen av henne er at hun ikke bare er sensitiv for lyd og lukt, hun er også veldig sær på mat. Konsistenser, luker, hun reagerer på så mye, hun liker ikke mat som er blandet sammen som i gryteretter o.l. hun må ha hver matsort i egne hauger på asjetten, gulrot der, fisk der, potet der osv og aldri saus.

 

Vi må ta noen hensyn, nok søvn, la henne trekke seg tilbake og ha alenetid, ikke overstimulere, men ellers har hun det veldig greit. Hun har flere gode venninner for hun er veldig empatisk og snill. Det høres ut som sønnen din sliter litt mer enn datteren min, at han ikke helt har funnet sin balansegang mellom ro og aktivitet osv.

 

Sensitive barn er like forskjellige som andre barn, men noe vil du sikkert kjenne deg igjen i om du leser om emnet. Det finnes flere artikler og bøker du kan lese. Det viktigste tror jeg er at du ikke sykeliggjør han, men gir han noen verktøy og hjelp for å lære seg selv og kjenne og ta hensyn til sine egne behov...

 

http://www.aftenposten.no/fakta/innsikt/Barna-som-ikke-bare-kan-ta-seg-sammen-7618464.html

 

https://www.cappelendamm.no/_s%C3%A6rlig-sensitive-barn-elaine-n.-aron-9788202437183

Anonymous poster hash: 1296f...d0e

[Anonym bruker]

Jeg tenkte også høysensitiv.

Anonymous poster hash: 20530...2ed

[Anonym bruker]

Han ER høysensitiv og jeg har lest tre bøker pluss en haug med artikler og dette, og vært på kurs for å lære mer.

Problemet er at uansett hvor mye vi tilpasser oss dette, blir det ikke bedre! Jeg er høysensitiv selv, og må derfor skermes for mye og jeg passer på å beskytte ham så godt jeg kan. Men det virker liksom ikke... Han er like "umulig" ( unnskyld uttrykket, mangler ord ) allikevel.

 

Anonymous poster hash: 3bf8b...b5a

[Anonym bruker]

Asbergers tenker nå jeg..

 

Anonymous poster hash: 5b732...c73

[Anonym bruker]

Jeg tenker også Asperger syndrom.

Anonymous poster hash: 7e912...fb9

[Anonym bruker]

Han minner mer om nevøen min som har asberger enn om gutten til en venninne av meg som er høysensetiv.

 

Anonymous poster hash: 476b6...b60

[Anonym bruker]

Jeg har en høysensitiv sønn, men det der ligner mer på stebroren min som har aspergers... 

Anonymous poster hash: 4bf9a...7cb

[Anonym bruker]

Dette kunne gjerne ha vært en eksakt beskrivelse av min sønn på samme alder. Jeg kjente i igjen abslutt alt du skrev og nikket gjekjennende absoulutt hele veien med unntak at det sosiale. Vår gutt har heldigvis greid seg ganske bra med andre barn. Det med å gå i "svart", den rigide oppførselen, oppasingen osv, oversensitiv for lyder osv (sitter og holder seg foran ørene hele tiden på kino for eksempel). I tillegg sov/sover vår dårlig og har hatt mye søvnforstyrrelser (natteskrekk, mareritt osv).

 

Vår fikk diagnosene Tourettes syndrom og ADHD da han var 11 år, begge diagnosene var litt overraskende fordi vi selv ikke hadde lagt merke til tics og egentlig ikke anså ham for hyperaktiv. Men vi var innlagt i flere uker for observasjon, og der lærte jeg med å se ticsene hans (han har ikke de mest vanlige ticsene) og at rastløsheten, fiklingen osv også er hyperaktivitet. Man må faktisk ikke "henge i taklampen" for å være hyperaktiv slik jeg trodde. Det med å være rigid og veldig opptatt av rettferdighet er typisk for både TS og Asberger, mens de spesielle raserianfallene er veldig typisk TS (det kalles "sinne-tics" så psykologen). Jeg tror jeg ville vurdert å pushe litt mer på for å få en utredning. For vår der var det i hvert fall en enorm lettelse å få diagnosene slik at vi kunne forstå sønnen vår bedre og tilrettelegge og lette hverdagen på en helt annen måte. Gutten vår er tusen ganger mer harmonisk nå.

Anonymous poster hash: 6f8d7...aa7

[Anonym bruker]

Godt mulig han er høysesnsetiv, men han høres også ut til å mangle totalt grensesetting fra dere.

Anonymous poster hash: d789c...546

[Anonym bruker]

Jeg kjenner meg igjen i alt unntatt det med andre barn. Der fungerte jeg relativt bra, men hjemme var jeg helt lik gutten din. Jeg har fått diagnosen Aspergers syndrom i voksen alder. Ikke dermed sagt at gutten din har det, det er jo mer sammensatt enn som så, men noe vil jeg tro det er. Altså noe mer enn at han er høysensitiv. Det er forresten ganske mange med bokstavdiagnoser som også er høysensitive.

Anonymous poster hash: 66224...c47

[Anonym bruker]

 

Godt mulig han er høysesnsetiv, men han høres også ut til å mangle totalt grensesetting fra dere.

 

Anonymous poster hash: d789c...546

Det forstår jeg, men det er ikke tilfelle. Grenser er satt, konsekvenser blir gitt osv, ingenting hjelper..

 

 

Anonymous poster hash: 3bf8b...b5a

[Anonym bruker]

Takk for svar alle. Jeg må lese mer om Asbergers skjønner jeg

 

Anonymous poster hash: 3bf8b...b5a

[Anonym bruker]

 

Godt mulig han er høysesnsetiv, men han høres også ut til å mangle totalt grensesetting fra dere.

 

Anonymous poster hash: d789c...546

 

Neppe, og du skal være veldig forsiktig med å tro det om andre foreldre med mindre du er 100% sikker, for eksempel etter å ha observert dem på nært hold over tid både hjemme hos dem og ute blant folk.

 

Nå er det ikke sikkert at det er noe ekstra med HI sitt barn, men det høres slik ut. På samme måte som det viste seg å være noe ekstra med vårt barn som oppførte seg omtrent helt likt som HI sitt barn. Og jeg skal love deg at vi har hatt grenser, mye mer enn de fleste andre foreldre jeg vet om. Men barn med diagnoser av type Asberger, ADHD, Tourettes osv har behov for en annen form for oppdragelse enn "normale" barn, og de reagerer også ofte veldig ulikt enn det man skulle forvente på en del oppdragelsesmetoder. På et rent fysisk plan kommer dette av at hjernen rett og slett er annerledes.

 

Min sønn som har TS og ADHD har også tre andre søsken hvorav vi stadig får tilbakemelding på alle dem hvor usedvanlig veloppdragne de er, mens sønnen vår altså har mer og stri med og dermed også er vanskeligere å håndtere.

 

Neste gang du tenker dårlig oppdragelse når det kommer til et barn, så forsøk i det minste å reflekter litt over om du muligens kan ta feil. Det er utrolig sårende og plagsomt og gang på gang møte blikk som tilsier din type tankegang når du vet at du antagelig er både mye strengere, mer konsekvent og har mye tydeligere regler enn de som sender blikket.

 

 

Anonymous poster hash: 6f8d7...aa7

[Anonym bruker]

 

 

 

Godt mulig han er høysesnsetiv, men han høres også ut til å mangle totalt grensesetting fra dere.

 

Anonymous poster hash: d789c...546

 

Neppe, og du skal være veldig forsiktig med å tro det om andre foreldre med mindre du er 100% sikker, for eksempel etter å ha observert dem på nært hold over tid både hjemme hos dem og ute blant folk.

 

Nå er det ikke sikkert at det er noe ekstra med HI sitt barn, men det høres slik ut. På samme måte som det viste seg å være noe ekstra med vårt barn som oppførte seg omtrent helt likt som HI sitt barn. Og jeg skal love deg at vi har hatt grenser, mye mer enn de fleste andre foreldre jeg vet om. Men barn med diagnoser av type Asberger, ADHD, Tourettes osv har behov for en annen form for oppdragelse enn "normale" barn, og de reagerer også ofte veldig ulikt enn det man skulle forvente på en del oppdragelsesmetoder. På et rent fysisk plan kommer dette av at hjernen rett og slett er annerledes.

 

Min sønn som har TS og ADHD har også tre andre søsken hvorav vi stadig får tilbakemelding på alle dem hvor usedvanlig veloppdragne de er, mens sønnen vår altså har mer og stri med og dermed også er vanskeligere å håndtere.

 

Neste gang du tenker dårlig oppdragelse når det kommer til et barn, så forsøk i det minste å reflekter litt over om du muligens kan ta feil. Det er utrolig sårende og plagsomt og gang på gang møte blikk som tilsier din type tankegang når du vet at du antagelig er både mye strengere, mer konsekvent og har mye tydeligere regler enn de som sender blikket.

 

 

Anonymous poster hash: 6f8d7...aa7

Takk <3 kunne ikke sagt det bedre selv

Vi har lagt så mye krefter på å løse disse utfordringene med vår sønn, og gjort alt vi kan uten resultater.

De to andre barna på tre år er helt annerledes;)

 

 

Anonymous poster hash: 3bf8b...b5a

[Anonym bruker]

min sønn har Aspergers og vi opplever mye av det samme, men han tar til tårene i stedet for å bli kjempesinna.

Anonymous poster hash: eeb8c...9e8

[Anonym bruker]

Aspergerlignende ja.

 

Anonymous poster hash: e1dae...844