Noen som har barn som ikke har samvær med den andre forelderen sin?

[Anonym bruker]

Hvorfor er det sånn?

Hvor gammel var barnet da dere gikk fra hverandre/da h*n sluttet å ha samvær, og hvor lenge har det vært slik? (Alder på barnet nå?)

Treffes de overhodet? (Hvor ofte? Og Hvor/hvordan/når?)

Har de kontakt ned den øvrige familien til sin andre forelderen?

 

Hvor mye kontakt har du med ham/henne? Er h*n noe som helst interessert i barnet sitt? (det være utvikling, barnehage/skole, vennskap etc?)

 

Anonymous poster hash: 446f7...4e5

[Luksusdyret]

Her er det to barn som ikke har kontakt med faren sin eller halvsøsknene sine. Ingen kontakt siden vi brøt for 6 år siden, ikke noe telefoner, julegaver, bursdagsgaver eller samvær. Barna var 1 og 4 år da det ble slutt, og samtidig sluttet han å ha samvær. Ingen kontakt med øvrige familie, da eksens foreldre er døde og han har ingen søsken. Jeg har ingen kontakt med eksen. Det er forresten hans bevisste valg, til tross for flere forsøk på tilrettelegging, oppfordring til samvær og lignende.

[Anonym bruker]

Hvorfor er det sånn?

Hvor gammel var barnet da dere gikk fra hverandre/da h*n sluttet å ha samvær, og hvor lenge har det vært slik? (Alder på barnet nå?)

Treffes de overhodet? (Hvor ofte? Og Hvor/hvordan/når?)

Har de kontakt ned den øvrige familien til sin andre forelderen?

 

Hvor mye kontakt har du med ham/henne? Er h*n noe som helst interessert i barnet sitt? (det være utvikling, barnehage/skole, vennskap etc?)

 

Anonymous poster hash: 446f7...4e5

Barnet var 3 uker da far fant en annen å flyttet fra meg og barnet. Han hadde samvær med barnet til hun ble 7 år. Etter da hadde han fått tilsammen tre nye barn med denne damen. Da hadde han ikke tid til eldste barnet lenger. Hun er nå 12 år og har vel sett sin far fire ganger på 4 år.og det er tilfeldige møter.

 

Hun har noe kontakt med fars familie. Vi bor et stykke unna de så litt begrenset hvor mye tid jeg har i forhold til å reise til de.

Ser sine søsken innimellom uten fars innblanding dvs det er gjennom meg og stemors familie.

 

Når det gjelder far så har han ingen interesse for barnets skolegang eller utvikling. Har ikke snakket med han på over 4 år.

 

Anonymous poster hash: 9a34c...d2b

[Anonym bruker]

Far brøt kontakt da barnet var 4 år. Da ble hans nye samboer gravid og han mente det ble så mye styr med samvær. Han sa de hadde ikke tid eller plass.

Til familien sin løy han og sa at jeg nektet samvær. Barnet mistet så hele fars familie i tillegg og jeg mistet venner som trodde på far og tok hans parti.

 

Endte opp med at barnet og jeg flyttet til en annen by.

 

Anonymous poster hash: 8a3b5...fb7

[Anonym bruker]

Det er så sjukt å lese andres slike historier. Samtidig som min/min sønns historie jo er like ille. Men man får liksom et enda mer objektivt og bedre perspektiv når man ser en situasjon man ikke selv er invlandet i.

 

At menn(esker) er i stand til å snu ryggen til sine egne barn på den måten deres og mitt barns fedre har gjort, er meg fullstendig uforståelig. Heldigvis! Er glad jeg ikke klarer å forstå det! Samtidig som dét betyr at jeg aldri kan forklare det for barnet mitt.

 

Her har jeg også forsøkt å tilrettelegge. True! Friste. Mase!!! ALT er forsøkt i håp om at situasjonen skulle endre seg. Men far fikk ny familie og dermed var den gamle glemt. Barnet inkludert..

 

Her hadde far samvær først 50%, deretter annenhver helg frem til barnet var nesten 6 år. Nå har det gått snart 6 år uten samvær, og foruten i enkelte familieselskaper så ser de to aldri hverandre. Enda de har bodd i samme by.

 

Umenneskelig måte å behandle barnet sitt på!!! :-(

 

 

Anonymous poster hash: 446f7...4e5

[Anonym bruker]

Barnet er nå 2,5 år og har samvær med tilsyn (offentlig ordning) et par timer annenhver uke. Jeg nekter mer. Årsaken er en meget psykisk syk ustabil far. Dersom noen har lest den tråden med hun som kom seg unna han psyke mannen så er min eks en slik. Jeg lever i frykt og kjemper for mitt barns trygghet i retten. Blir det for ille blir vi nødt til å flytte.
Hadde relativt god kontakt med familien hans før jeg endelig klarte å gå. Men nå har han snudd dem mot meg slik at det er tilnærmet null kontakt der også. Måtte marerittet snart ta slutt.  

Anonymous poster hash: c9c77...33b

[Anonym bruker]

Mitt barn har møtt sin far 5 ganger.

Dette var da barnet var spedbarn.

Etter dette INGENTING!

Har ikke kontakt med halvsøsken heller

 

Hvorfor lurer du?

 

Anonymous poster hash: 4e4a6...359

[Anonym bruker]

Hva har dette gjort med barna deres??

 

Har noen opplevd at det har endret seg igjen?

Hva slags forhold har barnet fått til forelderen i voksen alder - dersom noen har så stor barn!? :-/ :-(

 

Anonymous poster hash: 446f7...4e5

[Anonym bruker]

Syns det er så grusomt at en forelder bare kan "glemme" barnet sitt sånn.... Kunne jeg bare reist, flyttet, og aldri brydd meg om barna mine mer? Aldri i verden!!!!!

 

Mine to barn hadde en fantastisk far, som stilte opp på alle mulige måter! Dessverre døde han......

Anonymous poster hash: 1b6f3...12d

[Anonym bruker]

Min sønn har aldri møtt sin far. Vi møtte sønnen farmor da han var ca en mnd gammel. Vi har fortsatt bamsen han fikk den gang. Nå er han snart 12 år gammel. I fem år bodde vi maks 500 meter unna farmor, uten at sønnen min visste det. Hun ønsket ikke kontakt, for da kunne sønnen hennes bli sint. Hun skrev at hun måtte velge mellom oss og ham. Jeg har skrevet noen brev til farmor med bilder og noen få mld til faren. Farmoren har faktisk svart, men ikke ønsket kontakt.

 

Heldigvis har sønnen min en farsfigur i livet sitt. Eksen min, far til mitt andre barn, har tatt til seg min sønn som sin egen. Han har samvær med min sønn som sin egen datter. Sønnen min kaller stefar for pappa (men vet at han har en annen biologisk far).

 

 

 

 

Anonymous poster hash: fa526...63a

[Anonym bruker]

Min sønn har aldri møtt sin far. Vi møtte sønnen farmor da han var ca en mnd gammel. Vi har fortsatt bamsen han fikk den gang. Nå er han snart 12 år gammel. I fem år bodde vi maks 500 meter unna farmor, uten at sønnen min visste det. Hun ønsket ikke kontakt, for da kunne sønnen hennes bli sint. Hun skrev at hun måtte velge mellom oss og ham. Jeg har skrevet noen brev til farmor med bilder og noen få mld til faren. Farmoren har faktisk svart, men ikke ønsket kontakt.

 

Heldigvis har sønnen min en farsfigur i livet sitt. Eksen min, far til mitt andre barn, har tatt til seg min sønn som sin egen. Han har samvær med min sønn som sin egen datter. Sønnen min kaller stefar for pappa (men vet at han har en annen biologisk far).

 

 

 

 

Anonymous poster hash: fa526...63a

Likevel har sønnen min perioder der han spør etter pappa. Han ser nok for seg enda en snill voksen pappafigur i livet sitt (har min nåværende samboer også). Det er vanskelig å fortelle at han ikke kan treffe sin biologiske pappa, spesielt når han spør hvorfor.

 

Anonymous poster hash: fa526...63a

[Anonym bruker]

Min sønn har aldri møtt sin far. Vi møtte sønnen farmor da han var ca en mnd gammel. Vi har fortsatt bamsen han fikk den gang. Nå er han snart 12 år gammel. I fem år bodde vi maks 500 meter unna farmor, uten at sønnen min visste det. Hun ønsket ikke kontakt, for da kunne sønnen hennes bli sint. Hun skrev at hun måtte velge mellom oss og ham. Jeg har skrevet noen brev til farmor med bilder og noen få mld til faren. Farmoren har faktisk svart, men ikke ønsket kontakt.

 

Heldigvis har sønnen min en farsfigur i livet sitt. Eksen min, far til mitt andre barn, har tatt til seg min sønn som sin egen. Han har samvær med min sønn som sin egen datter. Sønnen min kaller stefar for pappa (men vet at han har en annen biologisk far).

 

 

 

 

Anonymous poster hash: fa526...63a

 

DER har vi ett eksempel på ett EKTE mannfolk!!! (Eksen din, altså)

 

Anonymous poster hash: 1b6f3...12d

[Anonym bruker]

De hadde kontakt til barnet var litt over 2 år. Nå er det 8 mnd siden siste gang. Far har heldigvis flyttet, og er ikke interessert i barnet. Det er like greit, barnet spør ikke etter faren sin, og jeg nevner han ikke

Anonymous poster hash: f8354...024

[Anonym bruker]

 

 

Min sønn har aldri møtt sin far. Vi møtte sønnen farmor da han var ca en mnd gammel. Vi har fortsatt bamsen han fikk den gang. Nå er han snart 12 år gammel. I fem år bodde vi maks 500 meter unna farmor, uten at sønnen min visste det. Hun ønsket ikke kontakt, for da kunne sønnen hennes bli sint. Hun skrev at hun måtte velge mellom oss og ham. Jeg har skrevet noen brev til farmor med bilder og noen få mld til faren. Farmoren har faktisk svart, men ikke ønsket kontakt.

 

Heldigvis har sønnen min en farsfigur i livet sitt. Eksen min, far til mitt andre barn, har tatt til seg min sønn som sin egen. Han har samvær med min sønn som sin egen datter. Sønnen min kaller stefar for pappa (men vet at han har en annen biologisk far).

 

 

 

 

Anonymous poster hash: fa526...63a

DER har vi ett eksempel på ett EKTE mannfolk!!! (Eksen din, altså)

 

Anonymous poster hash: 1b6f3...12d

Ja, han er helt fantastisk! Jeg håper jeg klarer å vise det nok. Håper han finner seg en kjæreste snart, for det fortjener han

:-)

 

Anonymous poster hash: fa526...63a

[Anonym bruker]

 

 

 

Min sønn har aldri møtt sin far. Vi møtte sønnen farmor da han var ca en mnd gammel. Vi har fortsatt bamsen han fikk den gang. Nå er han snart 12 år gammel. I fem år bodde vi maks 500 meter unna farmor, uten at sønnen min visste det. Hun ønsket ikke kontakt, for da kunne sønnen hennes bli sint. Hun skrev at hun måtte velge mellom oss og ham. Jeg har skrevet noen brev til farmor med bilder og noen få mld til faren. Farmoren har faktisk svart, men ikke ønsket kontakt.

 

Heldigvis har sønnen min en farsfigur i livet sitt. Eksen min, far til mitt andre barn, har tatt til seg min sønn som sin egen. Han har samvær med min sønn som sin egen datter. Sønnen min kaller stefar for pappa (men vet at han har en annen biologisk far).

 

 

 

 

Anonymous poster hash: fa526...63a

DER har vi ett eksempel på ett EKTE mannfolk!!! (Eksen din, altså)

 

Anonymous poster hash: 1b6f3...12d

Ja, han er helt fantastisk! Jeg håper jeg klarer å vise det nok. Håper han finner seg en kjæreste snart, for det fortjener han

:-)

 

Anonymous poster hash: fa526...63a

Ikke for å kuppe tråden, men hvorfor ble det slutt mellom dere? Hilsen en som vurderer å gå ifra samboer der vi har 2 barn sammen...

 

 

 

Anonymous poster hash: 4bf51...da8

[Anonym bruker]

 

 

 

 

Min sønn har aldri møtt sin far. Vi møtte sønnen farmor da han var ca en mnd gammel. Vi har fortsatt bamsen han fikk den gang. Nå er han snart 12 år gammel. I fem år bodde vi maks 500 meter unna farmor, uten at sønnen min visste det. Hun ønsket ikke kontakt, for da kunne sønnen hennes bli sint. Hun skrev at hun måtte velge mellom oss og ham. Jeg har skrevet noen brev til farmor med bilder og noen få mld til faren. Farmoren har faktisk svart, men ikke ønsket kontakt.

 

Heldigvis har sønnen min en farsfigur i livet sitt. Eksen min, far til mitt andre barn, har tatt til seg min sønn som sin egen. Han har samvær med min sønn som sin egen datter. Sønnen min kaller stefar for pappa (men vet at han har en annen biologisk far).

 

 

 

 

Anonymous poster hash: fa526...63a

DER har vi ett eksempel på ett EKTE mannfolk!!! (Eksen din, altså)

 

Anonymous poster hash: 1b6f3...12d

Ja, han er helt fantastisk! Jeg håper jeg klarer å vise det nok. Håper han finner seg en kjæreste snart, for det fortjener han

:-)

 

Anonymous poster hash: fa526...63a

Ikke for å kuppe tråden, men hvorfor ble det slutt mellom dere? Hilsen en som vurderer å gå ifra samboer der vi har 2 barn sammen...

 

 

 

Anonymous poster hash: 4bf51...da8

Vi to passet ikke sammen som et par. Vi kommuniserte dårlig og hadde virkelig ingen felles interesser. Ikke mat, ikke musikk, ikke ønsker om hva vi ville bruke fritiden til, humor. Det høres ut som bagateller, men faktum ble at vi ikke hadde noe felles å kose oss med. Å bygge videre på. Jeg følte jeg ikke kunne være meg selv i klesstil, for det krasjet totalt med hans. Også var han så negativ på en måte. Jeg følte jeg ble dratt ned. Men jeg mener helt fullt og helt at han er en fantastisk person og at den dama som får ham, får en snill og omsorgsfull mann.

 

Anonymous poster hash: fa526...63a

[Anonym bruker]

Jeg har 2 med samme mann. Han velger selv samvær kun med eldste. Og vil ikke ha noe med yngste.

Han stakk med ny dame da yngste var 3 uker. Nå er hun 2.5 år.

 

Anonymous poster hash: 1799d...fe0

[pitrijorg]

Har to jenter på 7 og 8 år som ikke har hatt noe kontakt med far siden minsten var 5 mnd. Det virker ikke som om ungene har tatt noe skade av det og jeg har gjort alt i min makt for å gi de alt hva de trenger. De har spurt noen ganger om faren sin, og jeg svarte da med at han som er den ordentlige pappan dem er for syk til å ha barn. Så får jeg ta sannheten litt senere. Har nå møtt en mann som har tatt stepappa rollen alvorlig. Som inkluderer mine barn like mye som sitt egen som han har fra før. Nå skal vi få en sammen også, så nå blir vi en stor familie.

[Anonym bruker]

Jeg har 2 med samme mann. Han velger selv samvær kun med eldste. Og vil ikke ha noe med yngste.

Han stakk med ny dame da yngste var 3 uker. Nå er hun 2.5 år.

 

Anonymous poster hash: 1799d...fe0

 

Uff, så trist........

 

Anonymous poster hash: 1b6f3...12d

[Anonym bruker]

Min 16-åring har kun sporadisk kontakt med far. Han stakk da jeg var gravid pga hans ekskone ble hysterisk ved tanken på at han skulle etablere seg igjen. Truet med selvmord og greier. Han gikk tilbake til henne i en periode og fikk ikke lov å se sønnen. Hun var redd han skulle være sammen med meg på samværene... Da de gjorde det slutt hadde jeg fått en kjæreste som jeg planla å flytte sammen med, og som ønska å være stefar på skikkelig vis.

Barnets rette far fikk mange sjanser til kontakt, men "klarte" aldri å følge opp noe systematisk. Han er arbeidsnarkoman.

 

Anonymous poster hash: 5a9eb...037

[Anonym bruker]

Det er så sjukt å lese andres slike historier. Samtidig som min/min sønns historie jo er like ille. Men man får liksom et enda mer objektivt og bedre perspektiv når man ser en situasjon man ikke selv er invlandet i.

 

At menn(esker) er i stand til å snu ryggen til sine egne barn på den måten deres og mitt barns fedre har gjort, er meg fullstendig uforståelig. Heldigvis! Er glad jeg ikke klarer å forstå det! Samtidig som dét betyr at jeg aldri kan forklare det for barnet mitt.

 

Her har jeg også forsøkt å tilrettelegge. True! Friste. Mase!!! ALT er forsøkt i håp om at situasjonen skulle endre seg. Men far fikk ny familie og dermed var den gamle glemt. Barnet inkludert..

 

Her hadde far samvær først 50%, deretter annenhver helg frem til barnet var nesten 6 år. Nå har det gått snart 6 år uten samvær, og foruten i enkelte familieselskaper så ser de to aldri hverandre. Enda de har bodd i samme by.

 

Umenneskelig måte å behandle barnet sitt på!!! :-(

 

 

Anonymous poster hash: 446f7...4e5

Jeg kan virkelig ikke forstå hvordan det er mulig??? Jeg hater å være vekke fra barnet mitt. Føler et savn om hun er vekke over et døgn. Klarer ikke sette meg inn i det...

 

 

Anonymous poster hash: fd6e4...236

[Anonym bruker]

Ikke jeg, men mannens barn. Gutten er nå 11 år og har ingen/lite kontakt med sin mamma. Mannen min og mamman til barnet brøt forholdet da barnet var et par månder.

 

Mannen min stilte opp og hadde sønnen sin veldig ofte etter bruddet.

 

Da gutten nærmet seg 6-7 år bestemte mor seg for at jobb, venner, sminke, klær og utseende var viktigere enn sønnen sin. Så gutten flyttet fast til far (til fars store glede!)

 

Etter gutten flyttet til oss har mor vært så å si ut av bilde. Desverre.

 

Hun valgte seg selv fremfor sitt eget barn.

 

 

 

Anonymous poster hash: 2073a...4e1

[Anonym bruker]

En ting er disse drittsekkene som svikter barna sine så vanvittig mye, men hvorfor vil noen damer involvere seg med menn som velger å dumpe barna sine? Eller lyver de så det renner og de nye damene blir overbevist? Menn som ikke tar ansvar for barna sine er ikke menn i mine øyne (snakker om de som velger det)

 

Anonymous poster hash: e82a0...639

[Anonym bruker]

En ting er disse drittsekkene som svikter barna sine så vanvittig mye, men hvorfor vil noen damer involvere seg med menn som velger å dumpe barna sine? Eller lyver de så det renner og de nye damene blir overbevist? Menn som ikke tar ansvar for barna sine er ikke menn i mine øyne (snakker om de som velger det)

 

Anonymous poster hash: e82a0...639

Jeg har kommet frem til den konklusjonen at de lyger noe helt grusomt! Kan ikke være noe annen grunn.

Her forsvant faren for 1 1/2 år siden. Da hadde vi vært ifra hverandre i 1 år sånn ca. Det fungerte veldig bra fremtil han fant seg en ny uten barn. Han forandret seg veldig ovenfor barna. Spesielt ovenfor eldste jenta på 10. Ble bare verre og verre etter at jeg ble gravid. Til slutt ville de ikke være hos han lenger. Han foreslo en pause, og det har det blitt. De har ikke hørt noe fra faren på 1 1/2 år. Ikke fra noen på den siden av familien. Helt tragisk! Og jeg vet at han lyger så det renner av han. Utad så er han helt perfekt, og alt er selvsagt min feil! Behandle 3 barn på den måten som han har gjort...uforståelig!

 

Anonymous poster hash: 20c4d...807

[Anonym bruker]

Her har barnet sett far en gang da han var under et år. Barnet er nå 7 år. Far har fått et barn i ettertid og hadde barn fra før som han har samvær med. At noen kan velge bort et barn er for meg helt umenneskelig. Sykt rett og slett.

Barnet mitt har ikke spurt stort etter faren men det kommer muligens mer etterhvert.

 

Anonymous poster hash: 7acb8...f31