Hva er det riktige å gjøre her?

[Anonym bruker]

I mars flyttet vi til en mindre leilighet. Vi måtte flytte grunnet økonomien, jeg ville ikke flytte fra leiligheten vi hadde. Nå har vi bodd her en stund, og jeg klarer ikke like meg her. Jeg kan med hånden på hjertet si at jeg hater leiligheten, hater plassen vi bor på, jeg hater denne bydelen. 

 

 

Jeg er konstant småsur på mann og barn, på grunn av dette.. Så da er spørsmålet mitt... Bør vi flytte, som fører til at jeg får bedre humør? Eller burde vi bo her, slik at barnet slipper påkjenningen med å flytte igjen?

Anonymous poster hash: aa5b9...25f

[Anonym bruker]

Dere får vel ikke bedre råd av å flytte igjen. Dere har vel også oppsigelse der dere bor nå.

Og ja det er ikke greit å dra unger rundt hele tiden.

Anonymous poster hash: 27126...787

[Anonym bruker]

Når det er av økonomiske årsaker bør du bite i det sure eplet og bli der dere er. Og husk: Det hjelper ikke være sur på mann og barn. Det er iallfall ikke barnas feil at dere måtte flytte.

Du er voksen og bør kunne klare å takle en endring uten å bli sur og trassig.

Anonymous poster hash: c45ad...d7d

[Anonym bruker]

Jeg har vokst opp med foreldre som ikke trives på stedet vi bodde. Med denne erfaringen vil jeg si at hvis du vil flytte, flytt (så langt økonomien rekker et annet sted). Er muligens kjipt for barnet å flytte, men i lengden vil dere alle tre tjene på at du har det bra :-) 

Anonymous poster hash: 7df77...dc9

[Anonym bruker]

Du må begynne å oppføre deg som en voksen. Det er det riktige å gjøre.

Anonymous poster hash: 235ca...a8c

[Anonym bruker]

Jeg går ikke rundt og trasser med vilje. Jeg har det ikke godt her. Før, så elsket jeg å komme hjem etter en lang dag. Nå, nå vil jeg ikke hjem lenger. Jeg mistrives.

Anonymous poster hash: aa5b9...25f

[Anonym bruker]

 

Jeg går ikke rundt og trasser med vilje. Jeg har det ikke godt her. Før, så elsket jeg å komme hjem etter en lang dag. Nå, nå vil jeg ikke hjem lenger. Jeg mistrives.

 

Anonymous poster hash: aa5b9...25f

 

Jeg, jeg, jeg, jeg, jeg, jeg, og enda litt mer jeg. Det er vel flere enn deg som skal forholde seg til en eventuell flytting igjen, og ettersom du er voksen og derfor en del av de økonomiske problemene så bør du kunne sette deg selv til side nå og fokusere på hva som er best for barnet. Å være voksen betyr faktisk å sette seg selv til side mange ganger, og å skape seg et godt liv der du er.

 

Anonymous poster hash: c15c8...b64

[Anonym bruker]

 

Jeg går ikke rundt og trasser med vilje. Jeg har det ikke godt her. Før, så elsket jeg å komme hjem etter en lang dag. Nå, nå vil jeg ikke hjem lenger. Jeg mistrives.

 

Anonymous poster hash: aa5b9...25f

Hvor bor du da, når det er SÅ ille? I slummen i Soweto?

 

Anonymous poster hash: a85ce...5df

[Salomine]

Hvis dere har mulighet til å flytte så gjør det.vokste selv opp på et sted der den ene av foreldrene mistrivdes. Vil si det ødela mye av barndommen min. Jeg følte i tillegg skyldfølelse fordi jeg tenkte at det var min feil at vi ble boende. Mendu har jo egentlig ikke bodd der så veldig lenge så det er kanskje tidlig å si at så mye er galt med stedet.

[Anonym bruker]

Det riktige er at du tar grep om den situasjonen du er i og tar deg sammen slik at du ikke er sur på mann, og spesielt ikke barn. Makan... For noe tull. Man må gjøre det beste ut av den situasjonen man er i.

 

Anonymous poster hash: 22dfe...83b

[Anonym bruker]

Jeg lurer på hvor gammelt barnet er? Det er vel av viktighet når det er snakk om flytting. Flyttet selv da jeg var liten og det har jo gått bra, i den forstand at jeg lever et vanlig liv med barn, mann og studier i dag. Om jeg har hatt flere utfordringer enn andre barn vet jeg ikke, men det var ikke bare lett i alderen 10-12.

 

Anonymous poster hash: 5e7f5...c78