jeg er sikker på at mamma har ad/hd!

[Anonym bruker]

 

 

 

 

Jeg er ikke interessert i hvorvidt dere mener hun har ad/hd eller ikke. Mitt spørsmål var om det har noen hensikt å dra til en utreder hvis du selv ikke tror du har det. Og det virker det som at det ikke er noen vits i. Jeg er 99% sikker på at hun har det. Lista over ad/hd symptomer er lang. Og jeg er 99% sikker på at jeg selv har add. Kanskje det hjelper om jeg reiser til en utreder og får påvist diagnose?

 

Anonymous poster hash: 7fd98...ae4

Hva i alle dager mener du en diagnose på papiret skal være godt for da?

 

Anonymous poster hash: f39ff...0d8

Jeg mener at om hun får høre fra en fagperson at hun har ad/hd kan det hjelpe henne til å se/forstå hvordan hun oppfører seg og hjelpe henne til å endre seg til det positive. Det blir i alle fall ikke bedre med årene om hun oppfører seg som hun gjør. Det vil virkelig gå ut over henne selv. Jeg ønker jo dette for hennes beste.

 

Anonymous poster hash: 7fd98...ae4

At det hovedsakelig ligger omsorg og omtanke for din mor bak dette ønsket, det tror jeg ikke du får noen i denne tråden til å tro på.

Det høres ut som det dere behøver er samtaleterapi hos en familieterapeut som jobber med kommunikasjon, aksept av hverandres forskjeller og konflikthåndtering.

 

Anonymous poster hash: f39ff...0d8

Om du med flere mener det, så bryr jeg meg ikke om det. Dere kjenner ikke meg eller mamma. Jeg har ikke nevnt noe særlig om mamma i denne tråden. Så ditt utsagn er på veldigt vagt grunnlag.

 

Jeg har faktisk tatt opp temaet om mamma kan ha ad/hd tidligere en gang og da fikk jeg til svar av de fleste at det kunne virke slik ut i fra sympromene. Men det er en annen diskusjon en den jeg tar opp nå.

 

Anonymous poster hash: 7fd98...ae4

[Anonym bruker]

 

 

 

 

Jeg er ikke interessert i hvorvidt dere mener hun har ad/hd eller ikke. Mitt spørsmål var om det har noen hensikt å dra til en utreder hvis du selv ikke tror du har det. Og det virker det som at det ikke er noen vits i. Jeg er 99% sikker på at hun har det. Lista over ad/hd symptomer er lang. Og jeg er 99% sikker på at jeg selv har add. Kanskje det hjelper om jeg reiser til en utreder og får påvist diagnose?

 

Anonymous poster hash: 7fd98...ae4

Hva i alle dager mener du en diagnose på papiret skal være godt for da?

 

Anonymous poster hash: f39ff...0d8

Jeg mener at om hun får høre fra en fagperson at hun har ad/hd kan det hjelpe henne til å se/forstå hvordan hun oppfører seg og hjelpe henne til å endre seg til det positive. Det blir i alle fall ikke bedre med årene om hun oppfører seg som hun gjør. Det vil virkelig gå ut over henne selv. Jeg ønker jo dette for hennes beste.

 

Anonymous poster hash: 7fd98...ae4

Les om de forskjellige personlighetsforstyrrelsene. Jeg trodde moren min hadde ADHD men viste seg at hun hadde borderline

 

Anonymous poster hash: 0c7e6...97c

Borderline har jeg ikke lest om. Det skal jeg se nærmere på. Takk for innspill.

 

Anonymous poster hash: 7fd98...ae4

[Anonym bruker]

 

 

 

 

Jeg er ikke interessert i hvorvidt dere mener hun har ad/hd eller ikke. Mitt spørsmål var om det har noen hensikt å dra til en utreder hvis du selv ikke tror du har det. Og det virker det som at det ikke er noen vits i. Jeg er 99% sikker på at hun har det. Lista over ad/hd symptomer er lang. Og jeg er 99% sikker på at jeg selv har add. Kanskje det hjelper om jeg reiser til en utreder og får påvist diagnose?

 

Anonymous poster hash: 7fd98...ae4

Hva i alle dager mener du en diagnose på papiret skal være godt for da?

 

Anonymous poster hash: f39ff...0d8

Jeg mener at om hun får høre fra en fagperson at hun har ad/hd kan det hjelpe henne til å se/forstå hvordan hun oppfører seg og hjelpe henne til å endre seg til det positive. Det blir i alle fall ikke bedre med årene om hun oppfører seg som hun gjør. Det vil virkelig gå ut over henne selv. Jeg ønker jo dette for hennes beste.

 

Anonymous poster hash: 7fd98...ae4

Les om de forskjellige personlighetsforstyrrelsene. Jeg trodde moren min hadde ADHD men viste seg at hun hadde borderline

 

Anonymous poster hash: 0c7e6...97c

Borderline har jeg ikke lest om. Det skal jeg se nærmere på. Takk for innspill.

 

Anonymous poster hash: 7fd98...ae4

[Anonym bruker]

 

 

 

 

 

Dhaar absolutt ikke noe for seg hvis hun ikke vil. Så lenge hun fungerer i hverdagen. Betaler regninger, får i seg mat, møter til avtaler/jobb, har normal hygiene osv. er det jo opp til henne om hun vil ha/trenger hjelp. Vanskelig å uttale seg noe utover det, siden du ikke ønsker å utdype hva du føler er problemet.

 

 

 

Anonymous poster hash: 4fa9e...035

Jo da, hun fungerer fint i hverdagen slik. Men hun er veldig impulsiv og sier mye uten å tenke seg om. Og hun tror selv at hun er verdens hyggeliste person. Min svigerinne syns hun er ett "svigermonster" og sliter veldig med hvordan hun skal forholde seg til henne. Mamma mener at det er svigerinna mi som er vanskelig. Det er alle andre som har problemer, ikke henne. Kanskje jeg må skrive ned en liste over det jeg mener er handlinger som minner om ad/hd og vise henne?

 

Anonymous poster hash: 7fd98...ae4

Mener du seriøst at ADHD er den diagnosen som evt kunne forklare din mors usympatiske sider? ADHD gjør ikke folk til svigermonstre!

 

Anonymous poster hash: 5b980...bbc

Jeg mener ikke at ad/hd gjør folk til svigermonstere. Men min mors oppførsel som jeg mener kommer av at hun har ad/hd (kombinert med at hun var enebarn og bortskjemt) blir hun ett svigermonster.

 

Anonymous poster hash: 7fd98...ae4

Hjelpes.

Hva skal moren din med fiender, når hun har så omtenksomme barn som deg...

 

Du er tydeligvis ikke klar over at all forskning på temaet viser at enebarn ikke skiller seg det minste fra dem med søsken. De er derimot bare mer utsatt for fordommer av den typen som du gulper opp her.

 

Hvis du vil ha ordentlige tilbakemeldinger og muligens støtte her, så må du nok gå langt mer i detaljer enn du gjør nå.

Hvis moren din fungerer greit, har det godt med seg selv, og mesteparten av dem hun har relasjoner til (med enkelte unntak), så ser ikke jeg heller noen grunn til noen diagnose.

 

 

 

Anonymous poster hash: f39ff...0d8

Jeg er ute etter å hjelpe mamma. Hvis dette fortsetter,kommer det ikke til å gå bra.

Du må bare mene hva du vil om meg. Jeg ser ikke at jeg trenger å utdype meg noe i dette spørsmålet.

Som jeg skrev tidligere: har det noen hensikt å dra til en utreder om du ikke tror at du har ad/hd. Og da er svaret tydligvis nei.

 

 

Anonymous poster hash: 7fd98...ae4

 

 

Det var ikke det de svarte deg.

De svarte at moren din selvfølgelig kan la seg utrede for dette hvis hun vil, men at det nok er enklere om hun har en viss motivasjon selv. En hjernescanning pluss enkle kognitive tester vil kunne avdekke slag og demens, og i noen tilfeller også ADHD, OCD osv.

 

Skulle hun nå få en ADHD- diagnose, så er det likevel slik at hun selv hadde måttet ønske terapeut eller medisiner.

Og det er likevel svært sannsynlig at en terapeut ikke hadde ment at din mor måtte endre på alle sidene ved seg som du mener hun bør, men at han/hun hadde tenkt annerledes om dette.

 

 

Anonymous poster hash: f39ff...0d8

[Anonym bruker]

 

 

 

 

Jeg er ikke interessert i hvorvidt dere mener hun har ad/hd eller ikke. Mitt spørsmål var om det har noen hensikt å dra til en utreder hvis du selv ikke tror du har det. Og det virker det som at det ikke er noen vits i. Jeg er 99% sikker på at hun har det. Lista over ad/hd symptomer er lang. Og jeg er 99% sikker på at jeg selv har add. Kanskje det hjelper om jeg reiser til en utreder og får påvist diagnose?

 

Anonymous poster hash: 7fd98...ae4

Hva i alle dager mener du en diagnose på papiret skal være godt for da?

 

Anonymous poster hash: f39ff...0d8

Jeg mener at om hun får høre fra en fagperson at hun har ad/hd kan det hjelpe henne til å se/forstå hvordan hun oppfører seg og hjelpe henne til å endre seg til det positive. Det blir i alle fall ikke bedre med årene om hun oppfører seg som hun gjør. Det vil virkelig gå ut over henne selv. Jeg ønker jo dette for hennes beste.

 

Anonymous poster hash: 7fd98...ae4

At det hovedsakelig ligger omsorg og omtanke for din mor bak dette ønsket, det tror jeg ikke du får noen i denne tråden til å tro på.

Det høres ut som det dere behøver er samtaleterapi hos en familieterapeut som jobber med kommunikasjon, aksept av hverandres forskjeller og konflikthåndtering.

 

Anonymous poster hash: f39ff...0d8

Om du med flere mener det, så bryr jeg meg ikke om det. Dere kjenner ikke meg eller mamma. Jeg har ikke nevnt noe særlig om mamma i denne tråden. Så ditt utsagn er på veldigt vagt grunnlag.

 

Jeg har faktisk tatt opp temaet om mamma kan ha ad/hd tidligere en gang og da fikk jeg til svar av de fleste at det kunne virke slik ut i fra sympromene. Men det er en annen diskusjon en den jeg tar opp nå.

 

Anonymous poster hash: 7fd98...ae4

 

 

Tatt opp her inne mener du?

 

Anonymous poster hash: f39ff...0d8

[Anonym bruker]

 

 

 

 

 

 

 

Dhaar absolutt ikke noe for seg hvis hun ikke vil. Så lenge hun fungerer i hverdagen. Betaler regninger, får i seg mat, møter til avtaler/jobb, har normal hygiene osv. er det jo opp til henne om hun vil ha/trenger hjelp. Vanskelig å uttale seg noe utover det, siden du ikke ønsker å utdype hva du føler er problemet.

 

 

 

Anonymous poster hash: 4fa9e...035

Jo da, hun fungerer fint i hverdagen slik. Men hun er veldig impulsiv og sier mye uten å tenke seg om. Og hun tror selv at hun er verdens hyggeliste person. Min svigerinne syns hun er ett "svigermonster" og sliter veldig med hvordan hun skal forholde seg til henne. Mamma mener at det er svigerinna mi som er vanskelig. Det er alle andre som har problemer, ikke henne. Kanskje jeg må skrive ned en liste over det jeg mener er handlinger som minner om ad/hd og vise henne?

 

Anonymous poster hash: 7fd98...ae4

Mener du seriøst at ADHD er den diagnosen som evt kunne forklare din mors usympatiske sider? ADHD gjør ikke folk til svigermonstre!

 

Anonymous poster hash: 5b980...bbc

Jeg mener ikke at ad/hd gjør folk til svigermonstere. Men min mors oppførsel som jeg mener kommer av at hun har ad/hd (kombinert med at hun var enebarn og bortskjemt) blir hun ett svigermonster.

 

Anonymous poster hash: 7fd98...ae4

Hjelpes.

Hva skal moren din med fiender, når hun har så omtenksomme barn som deg...

 

Du er tydeligvis ikke klar over at all forskning på temaet viser at enebarn ikke skiller seg det minste fra dem med søsken. De er derimot bare mer utsatt for fordommer av den typen som du gulper opp her.

 

Hvis du vil ha ordentlige tilbakemeldinger og muligens støtte her, så må du nok gå langt mer i detaljer enn du gjør nå.

Hvis moren din fungerer greit, har det godt med seg selv, og mesteparten av dem hun har relasjoner til (med enkelte unntak), så ser ikke jeg heller noen grunn til noen diagnose.

 

 

 

Anonymous poster hash: f39ff...0d8

Jeg er ute etter å hjelpe mamma. Hvis dette fortsetter,kommer det ikke til å gå bra.

Du må bare mene hva du vil om meg. Jeg ser ikke at jeg trenger å utdype meg noe i dette spørsmålet.

Som jeg skrev tidligere: har det noen hensikt å dra til en utreder om du ikke tror at du har ad/hd. Og da er svaret tydligvis nei.

 

 

Anonymous poster hash: 7fd98...ae4

Det var ikke det de svarte deg.

De svarte at moren din selvfølgelig kan la seg utrede for dette hvis hun vil, men at det nok er enklere om hun har en viss motivasjon selv. En hjernescanning pluss enkle kognitive tester vil kunne avdekke slag og demens, og i noen tilfeller også ADHD, OCD osv.

 

Skulle hun nå få en ADHD- diagnose, så er det likevel slik at hun selv hadde måttet ønske terapeut eller medisiner.

Og det er likevel svært sannsynlig at en terapeut ikke hadde ment at din mor måtte endre på alle sidene ved seg som du mener hun bør, men at han/hun hadde tenkt annerledes om dette.

 

 

Anonymous poster hash: f39ff...0d8

Ja, jeg vet det. Men det er så og si nei, det har ingen ting for seg.

Spørs om vi bare må la det skure og gå til hun får seg en smell.

 

Anonymous poster hash: 7fd98...ae4

[Anonym bruker]

 

 

 

 

 

 

Jeg er ikke interessert i hvorvidt dere mener hun har ad/hd eller ikke. Mitt spørsmål var om det har noen hensikt å dra til en utreder hvis du selv ikke tror du har det. Og det virker det som at det ikke er noen vits i. Jeg er 99% sikker på at hun har det. Lista over ad/hd symptomer er lang. Og jeg er 99% sikker på at jeg selv har add. Kanskje det hjelper om jeg reiser til en utreder og får påvist diagnose?

 

Anonymous poster hash: 7fd98...ae4

Hva i alle dager mener du en diagnose på papiret skal være godt for da?

 

Anonymous poster hash: f39ff...0d8

Jeg mener at om hun får høre fra en fagperson at hun har ad/hd kan det hjelpe henne til å se/forstå hvordan hun oppfører seg og hjelpe henne til å endre seg til det positive. Det blir i alle fall ikke bedre med årene om hun oppfører seg som hun gjør. Det vil virkelig gå ut over henne selv. Jeg ønker jo dette for hennes beste.

 

Anonymous poster hash: 7fd98...ae4

At det hovedsakelig ligger omsorg og omtanke for din mor bak dette ønsket, det tror jeg ikke du får noen i denne tråden til å tro på.

Det høres ut som det dere behøver er samtaleterapi hos en familieterapeut som jobber med kommunikasjon, aksept av hverandres forskjeller og konflikthåndtering.

 

Anonymous poster hash: f39ff...0d8

Om du med flere mener det, så bryr jeg meg ikke om det. Dere kjenner ikke meg eller mamma. Jeg har ikke nevnt noe særlig om mamma i denne tråden. Så ditt utsagn er på veldigt vagt grunnlag.

 

Jeg har faktisk tatt opp temaet om mamma kan ha ad/hd tidligere en gang og da fikk jeg til svar av de fleste at det kunne virke slik ut i fra sympromene. Men det er en annen diskusjon en den jeg tar opp nå.

 

Anonymous poster hash: 7fd98...ae4

Tatt opp her inne mener du?

 

Anonymous poster hash: f39ff...0d8

Tatt opp her inne ja. Men denne diskusjonen handler ikke hvorvidt dere tror hun har det eller ikke. Og jeg angrer på at jeg nevnte noe i det hele tatt om henne, fordi da begynner folk å analysere og gjøre seg opp meninger om bitte få detaljer. Jeg har fått svaret på det jeg lurer på, det har veldig lite for seg å reise til utreder om man selv ikke ser behovet. Da har jeg bestemt meg for at jeg kommer til å la dette skure og gå til hun får seg en smell og innser dette selv. Jeg har nevt det for henne at jeg tror hun har adhd, så der ligger nok i bakhodet og hun vil kanskje innse det tidligete en hun ville ha gjort om ingen hadde sagt det til henne. Time will show!

 

 

Anonymous poster hash: 7fd98...ae4

[Anonym bruker]

 

 

 

 

Jeg er ikke interessert i hvorvidt dere mener hun har ad/hd eller ikke. Mitt spørsmål var om det har noen hensikt å dra til en utreder hvis du selv ikke tror du har det. Og det virker det som at det ikke er noen vits i. Jeg er 99% sikker på at hun har det. Lista over ad/hd symptomer er lang. Og jeg er 99% sikker på at jeg selv har add. Kanskje det hjelper om jeg reiser til en utreder og får påvist diagnose?

 

Anonymous poster hash: 7fd98...ae4

Hva i alle dager mener du en diagnose på papiret skal være godt for da?

 

Anonymous poster hash: f39ff...0d8

Jeg mener at om hun får høre fra en fagperson at hun har ad/hd kan det hjelpe henne til å se/forstå hvordan hun oppfører seg og hjelpe henne til å endre seg til det positive. Det blir i alle fall ikke bedre med årene om hun oppfører seg som hun gjør. Det vil virkelig gå ut over henne selv. Jeg ønker jo dette for hennes beste.

 

Anonymous poster hash: 7fd98...ae4

At det hovedsakelig ligger omsorg og omtanke for din mor bak dette ønsket, det tror jeg ikke du får noen i denne tråden til å tro på.

Det høres ut som det dere behøver er samtaleterapi hos en familieterapeut som jobber med kommunikasjon, aksept av hverandres forskjeller og konflikthåndtering.

 

Anonymous poster hash: f39ff...0d8

Jeg tror TS har omtanke for sin mor når hun lurer på dette. Jeg tenker at hun selv ønsker å forstå sin mor bedre og at hun håper også at en evt diagnose ville på sikt hjelpet moren til å få bedre relasjoner til folk rundt seg. Det er tross alt kanskje litt lettere å tolerere slitsom/rar oppførsel hvis man vet at personen delvis ikke kan noe for det. Men for å få det til, krever det jo også samarbeid og et oppriktig ønske om bedre relasjoner fra moren sin side også.

 

Jeg er glad i mamma men jeg synes allikevel ofte det er vanskelig og frustrerende hvor vanvittig ufornuftig hun kan være, hun er veldig snill men altfor godtroende og oppfører seg av og til mer som en ansvarsløs fjortis enn en godt voksen dame. Jeg tror hun ville absolutt hatt et lettere liv uten denne tilstanden. Flere av hennes søsken har det også (det kan forekomme sterkt i familier) men det utarter seg litt forskjellig hos de alle.

 

Anonymous poster hash: f3b14...857

[Anonym bruker]

 

 

 

 

 

Jeg er ikke interessert i hvorvidt dere mener hun har ad/hd eller ikke. Mitt spørsmål var om det har noen hensikt å dra til en utreder hvis du selv ikke tror du har det. Og det virker det som at det ikke er noen vits i. Jeg er 99% sikker på at hun har det. Lista over ad/hd symptomer er lang. Og jeg er 99% sikker på at jeg selv har add. Kanskje det hjelper om jeg reiser til en utreder og får påvist diagnose?

 

Anonymous poster hash: 7fd98...ae4

Hva i alle dager mener du en diagnose på papiret skal være godt for da?

 

Anonymous poster hash: f39ff...0d8

Jeg mener at om hun får høre fra en fagperson at hun har ad/hd kan det hjelpe henne til å se/forstå hvordan hun oppfører seg og hjelpe henne til å endre seg til det positive. Det blir i alle fall ikke bedre med årene om hun oppfører seg som hun gjør. Det vil virkelig gå ut over henne selv. Jeg ønker jo dette for hennes beste.

 

Anonymous poster hash: 7fd98...ae4

At det hovedsakelig ligger omsorg og omtanke for din mor bak dette ønsket, det tror jeg ikke du får noen i denne tråden til å tro på.

Det høres ut som det dere behøver er samtaleterapi hos en familieterapeut som jobber med kommunikasjon, aksept av hverandres forskjeller og konflikthåndtering.

 

Anonymous poster hash: f39ff...0d8

Jeg tror TS har omtanke for sin mor når hun lurer på dette. Jeg tenker at hun selv ønsker å forstå sin mor bedre og at hun håper også at en evt diagnose ville på sikt hjelpet moren til å få bedre relasjoner til folk rundt seg. Det er tross alt kanskje litt lettere å tolerere slitsom/rar oppførsel hvis man vet at personen delvis ikke kan noe for det. Men for å få det til, krever det jo også samarbeid og et oppriktig ønske om bedre relasjoner fra moren sin side også.

 

Jeg er glad i mamma men jeg synes allikevel ofte det er vanskelig og frustrerende hvor vanvittig ufornuftig hun kan være, hun er veldig snill men altfor godtroende og oppfører seg av og til mer som en ansvarsløs fjortis enn en godt voksen dame. Jeg tror hun ville absolutt hatt et lettere liv uten denne tilstanden. Flere av hennes søsken har det også (det kan forekomme sterkt i familier) men det utarter seg litt forskjellig hos de alle.

 

Anonymous poster hash: f3b14...857

Takk for medfølelsen. Det er faktisk akkurat sånn du beskriver. Har moren din fått diagnosen i voksen alder?

 

 

Anonymous poster hash: 7fd98...ae4

[MammantilNurket]

La oss si at din mor har ADHD. Om hun skulle utredes og få diagnose er det ikke gitt at det vil endre noe som helst. Diagnose er ikke synonymt med medisinering. Medisinering er ikke ensbetydende med at et "problem" løses.

Om hun har klart seg fint uten diagnose i 55 år klarer hun seg sikkert fint i 55 år til

[mamma_bergen]

Har hun alltid hatt disse symptomene? En diagnose på papiret betyr ingenting om hun ikke selv føler for endring..Jeg fikk min diagnose i voksen alder, men jeg endret meg ikke. Jeg fikk derimot svar på mye og har det i dag mye bedre "inni" meg

 

Hos dere virker det som om det handler om kommunikasjon og det kan gjøres noe med uten diagnose

[Anonym bruker]

 

 

 

 

 

 

Jeg er ikke interessert i hvorvidt dere mener hun har ad/hd eller ikke. Mitt spørsmål var om det har noen hensikt å dra til en utreder hvis du selv ikke tror du har det. Og det virker det som at det ikke er noen vits i. Jeg er 99% sikker på at hun har det. Lista over ad/hd symptomer er lang. Og jeg er 99% sikker på at jeg selv har add. Kanskje det hjelper om jeg reiser til en utreder og får påvist diagnose?

 

Anonymous poster hash: 7fd98...ae4

Hva i alle dager mener du en diagnose på papiret skal være godt for da?

 

Anonymous poster hash: f39ff...0d8

Jeg mener at om hun får høre fra en fagperson at hun har ad/hd kan det hjelpe henne til å se/forstå hvordan hun oppfører seg og hjelpe henne til å endre seg til det positive. Det blir i alle fall ikke bedre med årene om hun oppfører seg som hun gjør. Det vil virkelig gå ut over henne selv. Jeg ønker jo dette for hennes beste.

 

Anonymous poster hash: 7fd98...ae4

At det hovedsakelig ligger omsorg og omtanke for din mor bak dette ønsket, det tror jeg ikke du får noen i denne tråden til å tro på.

Det høres ut som det dere behøver er samtaleterapi hos en familieterapeut som jobber med kommunikasjon, aksept av hverandres forskjeller og konflikthåndtering.

 

Anonymous poster hash: f39ff...0d8

Jeg tror TS har omtanke for sin mor når hun lurer på dette. Jeg tenker at hun selv ønsker å forstå sin mor bedre og at hun håper også at en evt diagnose ville på sikt hjelpet moren til å få bedre relasjoner til folk rundt seg. Det er tross alt kanskje litt lettere å tolerere slitsom/rar oppførsel hvis man vet at personen delvis ikke kan noe for det. Men for å få det til, krever det jo også samarbeid og et oppriktig ønske om bedre relasjoner fra moren sin side også.

 

Jeg er glad i mamma men jeg synes allikevel ofte det er vanskelig og frustrerende hvor vanvittig ufornuftig hun kan være, hun er veldig snill men altfor godtroende og oppfører seg av og til mer som en ansvarsløs fjortis enn en godt voksen dame. Jeg tror hun ville absolutt hatt et lettere liv uten denne tilstanden. Flere av hennes søsken har det også (det kan forekomme sterkt i familier) men det utarter seg litt forskjellig hos de alle.

 

Anonymous poster hash: f3b14...857

Takk for medfølelsen. Det er faktisk akkurat sånn du beskriver. Har moren din fått diagnosen i voksen alder?

 

 

Anonymous poster hash: 7fd98...ae4

Bare hyggelig, jeg selv har faktisk større forståelse etter at jeg fikk vite om dette, sikkert fordi det forklarte en del. Så selvom ikke din mor ville velge å ta medisiner (forutsatt at hun fikk diagnosen), kan det hende at din familie ville allikevel synes det var lettere å håndtere det de synes er vanskelig med henne. Tror mamma var i slutten av 50-årene.

 

Anonymous poster hash: f3b14...857

[Anonym bruker]

La oss si at din mor har ADHD. Om hun skulle utredes og få diagnose er det ikke gitt at det vil endre noe som helst. Diagnose er ikke synonymt med medisinering. Medisinering er ikke ensbetydende med at et "problem" løses.

Om hun har klart seg fint uten diagnose i 55 år klarer hun seg sikkert fint i 55 år til

 

Exactly.

 

ADHD blir ikke verre med årene, men mindre fremtrendende. Så det ingen grunn til å forvente at HI's mor vil "gå på en smell" dersom hun har dette.

 

Dersom moren skulle få denne diagnosen, så er det svært mulig at HI og andre pårørende får tilbud om kurs for å forstå hva en slik diagnose innebærer og hvordan de best kan forstå og takle den.

 

 

 

Anonymous poster hash: f39ff...0d8