Dere som har vært gjennom skilsmisse...

[Anonym bruker]

Hvordan i all verden kom dere i mål med deling av ting og tang? Det verste nå er ungenes leker, bamser, tegninger, medaljer, diplomer, små minner fra her og der... off.. der er jeg som flytter ut og jeg blir mer og mer redd for at de ikke vil kjenne seg hjemme hos meg i nytt hus.. kanskje vil de bare savne rommene sine, tingene sine.. det vil vel alltid være noe de mangler - akkurat den figuren, bombekasteren, gummihesten... osv osv..

 

Jeg prøver å si til meg selv at det ikke er materielle greier som er viktigst for barna.. men på en annen side er det jo slikt barn er opptatt av..

 

Ser litt mørkt på det nå 😯

 

Anonymous poster hash: 45161...ad7

[Anonym bruker]

Hvordan tror du ungene føler det

 

Det er deres ting og dere skal krangle om å dele deres ting?

 

Det er ikke dere det er synd på, men ungene.

Anonymous poster hash: 0d06e...985

[TinaK 1990]

Krangler dere virkelig om barnas eiendeler???

[Anonym bruker]

Skikkelig surmaga svar over...!

jeg skjønner godt at du ønsker at barna skal kjenne seg igjen hos deg i nytt hjem. Jeg har akkurat flyttet selv, men fordi far knapt skal ha samvær har jeg tatt med meg mer enn halvparten av alle leker etc. Og, til tross for at vi knapt har vært i det nye huset siden vi flyttet (vært på stranden etc de dagene her), så er det spørsmål om jeg har tatt med det og det og om pappa kan komme med ting og tang.

Det jeg altså kan love deg er at det vil være spørsmål om ting og tang - uansett hvordan dere deler ting. Gjør en deling nå og la barna savne ting, forklar hvor de er etc. Og evt hent/få tak i det de savner. Det er barnas ting, og de må få bestemme hvor de ønsker at deg skal være. Det er og blir en ny hverdag for både små og store og det tar tid å bli vant til det, skjønne at de ikke kan flytte alt mellom hjemmene etc. Vær der, støtt opp om barnet og ikke ta alle sorgene på forskudd!! :-)

 

Anonymous poster hash: c8eef...c0f

[Anonym bruker]

 

Hvordan tror du ungene føler det

 

Det er deres ting og dere skal krangle om å dele deres ting?

 

Det er ikke dere det er synd på, men ungene.

 

Anonymous poster hash: 0d06e...985

Da uttrykket jeg meg kanskje ikke klart nok. Det er da for fader ikke for min egen skyld at jeg tenker på dette, men for barnas! Jeg er fullstendig klar over at det er barna det er synd på! Og vi krangler overhodet ikke over disse tingene, men jeg føler det litt håpløst å få I gang med å gjøre delingen siden det ikke blir bra uansett hvordan vi gjør det!

 

Hi

 

Anonymous poster hash: 45161...ad7

[Anonym bruker]

Hei. Vet du, barna er faktisk svært opptatte at akkurat dette, hvor tingene skal være, hvem skal ha tven, hvem skal ha sofaen. De er på et vis litt praktiske i tanken. Mitt barn var svært opptatt av hvem som skulle ha hva. Men det løser seg ☺

 

Anonymous poster hash: b8aeb...852

[Anonym bruker]

Den barna bor fast hos beholde mesteparten av lekene, også ble litt og litt tatt med til pappaen. Vi vurderer innimellom "er det noe mer dere vil ta med til pappa?". Hvis jeg ser at noen leker ikke blir brukt her, så kan de få nytt liv hos pappaen. Men det er vanskelig... De savner jo stadig noe hos den ene eller den andre. Dessverre må det bli sånn. Vi bor dessuten ganske langt unna hverandre, da begge flyttet ca 30 min fra vårt tidligere bosted - i hver vår retning.

 

Anonymous poster hash: a8e72...576

[Anonym bruker]

Krangler dere virkelig om barnas eiendeler???

Hva med å lese det som står i HI??

Hvor står det at de krangler om dette?

 

 

 

Anonymous poster hash: f76d4...f97

[ma(G)ma med to små :)]

Kan barna få velge dette selv?

Hvis de er store nok, altså.

 

Sett pappesker på stua, en haug med ting de vil ha hos mamma og en ting de vil ha hos pappa?

 

Det hadde nok barna her satt pris på, men de er store nok til å kunne forstå slikt.

 

 

,Lykke til 😊

[Anonym bruker]

Kan barna få velge dette selv?

Hvis de er store nok, altså.

 

Sett pappesker på stua, en haug med ting de vil ha hos mamma og en ting de vil ha hos pappa?

 

Det hadde nok barna her satt pris på, men de er store nok til å kunne forstå slikt.

 

 

,Lykke til 😊

De er 6 og 3 1/2.. seksåringen ville jo skjønt det men er redd det ville bety å gi han for stort ansvar..

 

Anonymous poster hash: 45161...ad7