Ringevikarer..! :-(

[Anonym bruker]

Er så lei av at man ikke dyns det er så nøye med ringevikarer!!

Jeg søker jobber alt jeg kan, men prøver å fylle uken så godt jeg kan som ringevikar pga praksis og pengene.

I dag fikk jeg høre at: ja hvis man ikke har noe annet å gjøre er det jo greit å være ringevikar (som om det er en hobby for meg). Jobbene ønsker helst at jeg skal henge i en snor og vente på om de muligens trenger noen, eller ikke. Hvis jeg sier ja en plass, blir de oppgitt den andre plassen hvis jeg må si nei der.

Jeg må jobbe så mye jeg kan, prøver iherdig å klare alle arbeidsoppgaver men møter ofte et sukk når folk får høre at det er vikaren som kommer.

Jeg er så lei! Vil ha fast jobb og "høre til" et sted!!

 

Anonymous poster hash: 906f8...0e6

[Anonym bruker]

Bare en utblåsning! Andre med samme opplevelse, eller noen tanker fra den andre siden av gjerdet?

 

Anonymous poster hash: 906f8...0e6

[Anonym bruker]

Du har ikke helt forstått konseptet ringevikar, eller? Utrolig merkelig innlegg og jeg skjønner godt at arbeidsgiverne blir frustrert over deg...

 

Anonymous poster hash: dccf4...8b8

[Anonym bruker]

Skjønner deg godt, etter 18 år som hjelpepleier har jeg bare 60% fast stilling. Jobber tre forskjellige steder i håp om å få nok vakter til at det skal gå rundt økonomisk.

 

Anonymous poster hash: e1c12...e0f

[Mamma_til_2]

Er så lei av at man ikke dyns det er så nøye med ringevikarer!!

Jeg søker jobber alt jeg kan, men prøver å fylle uken så godt jeg kan som ringevikar pga praksis og pengene.

I dag fikk jeg høre at: ja hvis man ikke har noe annet å gjøre er det jo greit å være ringevikar (som om det er en hobby for meg). Jobbene ønsker helst at jeg skal henge i en snor og vente på om de muligens trenger noen, eller ikke. Hvis jeg sier ja en plass, blir de oppgitt den andre plassen hvis jeg må si nei der.

Jeg må jobbe så mye jeg kan, prøver iherdig å klare alle arbeidsoppgaver men møter ofte et sukk når folk får høre at det er vikaren som kommer.

Jeg er så lei! Vil ha fast jobb og "høre til" et sted!!

 

Anonymous poster hash: 906f8...0e6

Jeg er ringevikar og høre til der jeg er, det har noe med det og være åpen og snakke med de andre som jobber der, når jeg kommer så får jeg høre å er det du som kommer idag så hyggelig! Jeg får og ta del i avgjørelser.

[Anonym bruker]

Jeg jobber som pedleder i barnehage og sitter på den andre siden av gjerdet.

 

For oss er det gull verdt med gode ringevikarer, men det er og slitsomt å stadig ha nye vikarer som skal læres opp og bli kjent. Vikarene er som oftest ikke med i planleggingen og på møter, noe som fører til at det ikke alltid er så lett å overlate ansvaret for eks aktiviteter til dem.Og ikke alle vikarer fungere like godt.

 

Og for å kunne holde på vikarene så må vaktene fordeles mellom alle, noe som fører til at vikarene ikke får vakter hver dag. Noe som igjen fører til at vi stadig har "nye" folk på gruppene, som igjen fører til stress og ustabilitet. Så det lille sukket du nok opplever som vikar, går sannsynligvis ikke på deg, men på hele situsjonen hvor en stadig har nye folk å forholde seg til.

Mange vikarer er kjempeflinke og ivrige, de er viktige for at hverdagen i barnehagen skal gå opp. Men det er ikke som å ha de faste ansatte på jobb.

 

Jeg har og vært på din side av gjerdet og jobbet som ringevikar. noe jeg var veldig glad for å slippe når jeg fikk fast jobb.

Jeg bodde alene og var helt avhengig av inntekt, og synes det var stressende å aldri vite hvor jeg skulle jobbe eller hvor mye jobb jeg fikk neste uke. Det å stadig våkne til telefonen som ringer halv 8, og en desperat stemme som spør om du kan komme på jobb. Og du må si nei for du skal jobbe et annet sted, og du vet at hvis du sier nei en del ganger, så velger de å ringe andre vikarer først.

 

Så jeg tror jeg forstår hvordan du har det, men prøv å forstå hvordan de barnehageansatte har det.

 

 

 

Anonymous poster hash: c0e18...31e

[Anonym bruker]

Vel, om faste ansatte i deltidsstilling ønsker å jobbe samme ekstravakta, så synes jeg faktisk de skal gå foran deg hi! De går i ufrivillig deltid! Og har i mine øyne større rett på vakta enn deg! Kontinuiteten bevares også bedre med faste ansatte.

 

En hjelpepleier her jeg jobber var heldig å gikk opp fra 75% til 90% fast i en alder av 61.... Det er mange år med liten stilling! Rakk ikke å få 100% heller før hun gikk av i en alder av 64! Jeg jobba i 11 år før jeg fikk 100% fast som sykepleier. Man må ha tålmod!

 

Ja vi er avhengig av vikarer, men de skal ikke få vakter som faste ansatte i småstillinger kan ta.

 

 

 

 

 

 

Anonymous poster hash: e0bb4...ab9

[Anonym bruker]

Skjønner deg godt HI! Jobber nå 4.året som ringevikar og det er slitsomt å aldri vite om jeg får nok vakter eller  ikke.

Aldri vite om jeg kan være med på den venninnekvelden eller ikke.

Man må alltid være på tilbudssiden, hvis ikke ringer de til andre folk som "alltid" sier ja.

Ikke kan man stå opp for seg og må bare ta imot (urettferdig) kritikk og nikke med, fordi jeg vil ha flere vakter. 

Det å droppe alle planer på få minutters varsel og stresse av sted for å jobbe.

Som den eneste med jobb i huset, med barn, bil og hund, er det også slitsomt når inntekten varierer mellom 3000 - 20 000 kr..

Og den dårlige samvittigheten når man må si nei, da jeg vet at det blir slitsomt på jobben.. 

 

Ja, det er dritt og jeg GLEDER med til den dagen jeg har faste vakter!  

Anonymous poster hash: 213c0...cdf

[Anonym bruker]

 

Jeg forstår godt at jeg ikke er førsteprioritet, men vil likevel ha gode arbeidsforhold og arbeidsmiljø. Jeg ønsker som alle andre fast og stabil jobb, og syns de som har 60% er heldige.

 

En annen ting er jo at ringevikarene faktisk dr de som kommer og redder dagen, som har dårlige forhold og ofte en utakknemlig velkomst.

 

Anonymous poster hash: 906f8...0e6

[Yellow Brick Road]

Å være ringevikar er ikke for pingler, og det er vel ikke så mange som ser på det som drømmejobben.  Men det er en jobb og bedre enn ingenting og gode ringevikarer burde få plusspoeng på cv'n, nettopp fordi det ikke er for pingler.  Det er for fleksible, allsidige, flinke, tilpasningsdyktige, omgjengelige folk som ikke er redd for utfordringer.  

 

De er det altfor få av, og dermed får man i god del folk som melder seg som vikarer og som ikke skjønner hva det går ut på, og ikke skjønner at man må være alt det der.  Følgen av det er at arbeidsplassene av og til sukker når det kommer en ny vikar.  "Uff nei, ikke nå igjen"  for herlighet hvor mye "rart" man kan få som vikar.  Derfor må man være en ting som jeg glemte i oppramsinga mi: Hardhuda og ikke ta ting personlig.  De sukker ikke over deg, de sukker over situasjonen.  Og selv med flinke vikarer, er det mer tungvindt enn med de faste.  Nå kan man jo si at de ansatte burde være proffe nok til å ikke vise hva de tenker, men de fleste av oss er mennesker og det er ikke alltid vi klarer akkurat det.  Men at noen burde skjerpe seg, er jeg ikke i tvil om.

 

Arbeidsgiveren skjønner sikkert at du må jobbe så mye som du kan, og dermed må du stå på flere lister.  Men bakdelen med det, er at du ofte er opptatt når de ringer, og vikarer som sier nei ofte, uansett grunn, er irriterende og slitsomt for arbeidsgiveren, uansett hvor mye de forstår situasjonen.  De ringer mest til de som sier ja oftest.  Det er en del av gamet.  De trenger rett og slett folk som henger på snora og venter.

 

Og ja, som fast ansatt i mindre stilling enn det jeg ønsker meg, så forventer jeg at jeg skal få tilbudet først når de trenger vikar utenom min arbeidstid, jeg eller en av de andre som ikke har full stilling.  

 

Jeg håper at du snart får deg en fast stilling sånn, det gjør det meste så mye enklere.  Men enn så lenge må du bare gjøre så godt du kan og gjerne litt til, være blid og hyggelig og passe på at all klaging og syting, som godt kan være berettiget, holdes langt unna jobben.  Du må selge deg hver eneste dag, sånn at du kan få den praksisen du trenger, gode referanser og kanskje til og med tilbud om jobb der du jobber som vikar.