noen som har gode råd og komme med?

[Anonym bruker]

Jeg har så dårlig selvbilde..sammenligner meg med andre hele tiden. Og tenker skulle ønske eg såg slik og slik ut.. klarer ikke å slå meg til ro med min egen kropp. Jeg er 178 høy,litt kraftig bygd med brede skuldre og høfter. Har den klassiske timeglassfiguren og noen kilo for masse. Har langt brunt bølgete hår,blå øyne. Jeg har en ganske lys hud med masse små føflekker som jeg synst er ekle og stygge. Skulle heller ønske jeg var lita med en fin brunfarge. Mannen min sier han elsker meg som jeg er og påstår at de er mange som er misunnelig på han pga mitt utseende men jeg tror han ikke.får meg ikke til å tro på han. Han koser med meg og vi har ofte sex men da tenker jeg at han sikkert har sett noen deilige damer iløpet av dagen han fikk lyst på og har sex med meg og fantaserer om dem. Vet dette hørest helt galt ut men kan ikke hjelpe for hva jeg tenker og føler. Har ogso bært fram 3 barn. Jeg burde tenke at jeg er heldig som er frisk og rask og som han en mann som elsker meg som jeg er men selvbilde er så lavt at jeg føler meg bare i veien av og til. Hva kan jeg gjøre for å ha de bedre med meg selv?

Litt rotete innlegg med masse skrivefeil..beklager de!

 

Anonymous poster hash: c01b7...4aa

[Anonym bruker]

Jeg prøver ofte å trøste meg selv med at barna mine er mere verdt enn at jeg ville bytta tilbake til den kroppen jeg hadde før 😃

 

Jeg har nemlig hatt det litt på samme måte som deg, men har altså lært meg å leve med det..

 

Jeg er forsåvidt slank, men med stor mage blir det ikke pent! Får ikke skanka/trent den bort... Syns alle har flat mage rundt meg og misunner alle som kan gå kledd i hva de vil!

 

Jeg har også en mann som liker meg for den jeg er og det må vi bare lære oss og sette pris på. Har tross alt båret fram barna våre!!!

 

Jeg fikk også en del gode tips i en klesbutikk en gang til hva jeg burde gå med.. Prøve å fremheve det som er bra 😁

 

Håper du også kan lære deg å leve med det, være glad vi er friske og har nydelige barn 😉 Da er det ikke så ille om man har noen kg for mye. Andre folk har nok med sitt og tenker ikke over våre skavanker ... tror jeg!

 

Lykke til!

 

Anonymous poster hash: a8996...c81

[Anonym bruker]

god råd

 

 

 

slutt og sutre og synes synd på deg selv

Anonymous poster hash: 1536a...29f

[Anonym bruker]

Når du beskrev utseendet ditt, da så jeg for meg en vakker dame, Hi! Høy og flott med former, flott hår, og så heldig å ha fregner i tillegg (ja, jeg synes fregner er vakkert!) og fantastisk hår!

 

Har du noen gang tenkt at du egentlig fornærmer mannen din forferdelig, Hi? Om han visste hva du tenker når han sier de positive tingene om og til deg, da tror jeg han ville bli såret. Har du virkelig så lite tiltro til den mannen du elsker, at du tror han lyver til deg?

Jeg tror ikke det. Kjenn litt på hvordan du ville følt det om situasjonen var motsatt - hver gang du var god med mannen, sa noe fint om han, så trodde han egentlig at nå siklet du etter andre menn, hadde sett andre menn du tente på og ville ha sex med, mens du tok til takke med ham.

 

Se heller mannen din i øynene når han sier de positive tingene om deg. Der tror jeg du ser sannheten - at han mener det han sier, at både han og andre menn synes du er flott. At det er DU som tenner mannen, deg han synes er flott! Og så prøver du å ta det til deg!

 

Når det er sagt... jeg er bygd omtrent som deg, klassisk timeglass, ca like høy, har ikke ditt flotte hår eller fregner.

Jeg slet med mye samme tanker for en del år siden, men fant ut at slik jeg tenkte kom jeg til å få et veldig negativt liv. Jeg skulle leve med kroppen min i mange år til, da er det forferdelig slitsomt å aldri bli venn med egen kropp. Så jeg bestemte meg for å jobbe for å begynne å tro de pene tingene som ble sagt til meg fra partnere og andre. Jeg tenkte i begynnelsen at de ikke kunne mene det, men så fant jeg ut hvor utrolig dårlig gjort det var av meg å mistro dem så mye som jeg gjorde. Jeg spurte meg selv om de løy til meg på andre områder, svaret var nei. Da fant jeg ut at det er stor sjanse for at de heller ikke lyver om at de liker det de ser og føler av meg og kroppen min. Så jeg prøvde å akseptere at de mente det de sa.

 

Så ble jeg veldig bevisst på å ikke "dyrke" de negative tankene om kroppen min. Om jeg tenkte at sånn eller slik ikke var bra, så sa jeg til meg selv: "Stopp!!! Ok, i dag er jeg ikke bekvem med akkurat slik eller sånn, men jeg har faktisk lange flotte ben!" (selv om jeg mente lårene var for tykke og hadde cellulitter). Og jeg kunne bruke hva som helst, men jeg krevde av meg selv at hver gang jeg tok meg selv i å tenke negativt om kroppen min, så skulle jeg stoppe, og heller tenke en positiv ting om kroppen min i steden for.... Hva som helst, noe er det alltids man kan tenke er bra.

 

Nå har jeg kommet dit at jeg setter stor pris på kompliment, jeg tror på dem og de gjør meg glad. Og jeg ser at andre blir glade når de ser jeg tar imot kompliment med glede også

 

Jeg har ikke endret kroppen min særlig på de årene som er gått, men jeg har endret tankene mine om kroppen. Det gjør seg ikke av seg selv, det tok meg flere år å komme dit jeg er i dag (og jada, det er ting jeg ikke er fornøyd med, men jeg dveler ikke med det, det jeg kan gjøre noe med gjør jeg noe med om jeg kan eller orker, det jeg ikke kan gjøre noe med aksepterer jeg uten å tenke negativt om det).

Du må rett og slett se på det å endre tankene dine på samme måte som vanlig treninge av kroppen. Det tar tid å bli veldig godt trent, men noe effekte vil du kjenne allerede etter kort tid hvis du er konsekvent og regelmessig med treningen av tankene. Så si stopp! til deg selv, og tenk positivt om ett eller annet som er positivt om deg selv i steden for. Og gjør det hver gang, jo oftere jo bedre.

 

Ps... jeg gikk også gjennom mange år hvor jeg ønsket at jeg var lita og petite i størrelse. For å snu det begynte jeg å tenke på alle fordeler med å være høy... rekker opp i skapene uten hjelp, ta på høye hæler på konsert og se scenen i stedenfor bare ryggen til personen foran, får bedre oversikt i butikker fordi du kan se over mange hyller, mister sjeldnere synet av andre kjente i folkemengder fordi du faktisk har utsyn, mange menn eeeelsker lange ben.... listen er lang om du begynner å lete etter fordeler

Anonymous poster hash: 50be5...925

[Anonym bruker]

Du lider av vrangforestillinger.... Tror noen runder hos psykolog kunne vært tingen!

 

Lykke til!

 

Anonymous poster hash: 77a30...b94