Anonym bruker Skrevet 21. august 2015 #1 Skrevet 21. august 2015 Vi har fire barn i alderen 6-13 år og bor i et område med mange andre barn. Skolen barna går på, og barnehagen de gikk i, ligger begge slik til at det er litt avstand mellom de ulike boligfeltene. Altså, det er for langt å gå/sykle for et barn opp til 9-10 år alene fra det ene boligfeltet til det andre. Så om "Per" i et annet boligfelt blirbestevenn med "Ola" i vårt boligfelt, må barnet følges/kjøres. Innad i boligfeltet vi bor, er det også en liten avstand mellom husene side det er mest eneboliger (på det lengste tar det 7-8 minutter å gå). Jeg er av den typen som synes barna er store nok til å gå til hverandre, alene, når de er blitt skolebarn. En del av de andre foreldrene er åpenbart ikke av samme oppfatning. Så er det altså slik at med jobb og så mange barn som skal på alt mulig om ettermiddagene, samt at vi egentlig ikke har plass til flere puter/bilstoler enn to (til våre to yngste) i bilen, så blir det liksom ikke til at vi inviterer med oss andre barn hjem. Det blir rett og slett litt styrete siden jeg da gjerne må ut igjen før pappaen i huset kommer hjem for å kjøre til trening og mange foreldre ikke er komfortabel med at deres 8-åring skal være alene igjen i et hus uten voksen i 10-15 minutter, og jeg føler meg litt mer forpliktet til å følge opp lekser osv når det er avtalt at barna skal være her. Med et barn selv som trenger ekstra oppfølgning på dette, samt tre andre egne som må følges opp, synes jeg det kan bli litt mye med enda flere. Derimot har vi mer eller mindre "åpent hus" for alle som kommer og ringer på. Det er ikke uvanlig at det er både 8 og 10 barn/ungdommer i huset, og alle små og store venner er velkommen. Forskjellen er bare at dette ikke må planlegges, og jeg kan sende dem hjem dersom det skulle være noe uten å måtte ringe og avtale osv. Grunnen til at jeg skriver dette er egentlig litt også at jeg ser en del nevner at andre er så dårlig på å invitere tilbake når de selv inviterer med seg barn hjem. Da kom jeg til å tenke på at det kanskje er flere som oss? Som liker at barna får venner på besøk, men som helst vil unngå faste avtaler og ha friheten til å kunne sende dem hjem om nødvendig? Anonymous poster hash: 55e2f...006
Anonym bruker Skrevet 21. august 2015 #2 Skrevet 21. august 2015 VI har det også sånn. Det er masse unger i nabolaget, og vi bor slik til at selv treåringen til dels kan ordne opp alene og går til de nærmeste vennene (bestevenninnen bor vegg-i-vegg, 5 meter å gå mellom, har i tillegg skjermet lekeplass en liten trapp opp fra inngangsdøra vår). Jeg tar lite initiativ til å invitere med hjem, kjennes ikke nødvendig, men samtidig blir det jo da ikke til at de leker med alle klassekmeratene på fritiden, det blir de som bor nærmest (men det er mange, nærmere halvparten). Jeg sier selvfølgelig ja hvis noen spør og det passer, og vil noen ha med mine hjem er det også greit. Jeg tenker egentlig at det er muligheten for å bli kjent med foreldrene som er det største tapet, det blir jo viktigere og viktigere etter hvert som de blir større. Anonymous poster hash: 35369...c00
Anonym bruker Skrevet 21. august 2015 #3 Skrevet 21. august 2015 Der vi bodde sånn var det sånn for alle i klassen til datteren min, unntatt oss. Alle de andre bodde i samme gate (lite sted, klasse på 6 stk) og hadde nok lekekamerater å ta av, så de gadd ikke å sende barna sine med oss hjem eller invitere datteren vår til seg. Jeg skjønner jo godt at det er enklere med de som bor i nærheten, men trist for de som evt blir utenfor pga dette. Vi flyttet da ingenting annet hjalp. Nå er det vi som bor i en gate med masse barn (i en annen kommune), og det er utrolig deilig, men har fortsatt med andre barn hjem redd som det er. Anonymous poster hash: c0a67...d81
Anbefalte innlegg
Opprett en konto eller logg inn for å kommentere
Du må være et medlem for å kunne skrive en kommentar
Opprett konto
Det er enkelt å melde seg inn for å starte en ny konto!
Start en kontoLogg inn
Har du allerede en konto? Logg inn her.
Logg inn nå