Er det normalt å bli så DRITTLEI av egne barn??

[Anonym bruker]

Huff! Jeg har mest lyst til å hive ut 7-åringen - er såååå lei!!! Da han startet i første klasse skiftet han plutselig personlighet. Han ble aggresi, sint, sur, gretten, brutal og voldelig.

 

Fryktet han ikke trivdes så godt på skolen. Noe som stemte etter litt snakk med lærer. Noen andre barn mobbet han.

 

Lærer sa de skulle ta tak. Alt ordnet seg, sa hun.

 

Nå i sommerferien har han vært veldig grei. Ikke så mye tull! Han er omsorgsfull, snill, empatisk og god.

 

Han begynte nå andre klasse og hans vanskelig personlighet kom frem!! De siste dagene har vært et mareritt.

 

Han er frekk, spydig, ekkel, sint, sur og gretten!!! Absolutt ingenting fungerer. Han kverulerer og sier i mot absolutt alt jeg sier!! Når han snakler til meg snakker han med en barnslig stemme (type baby!) og sutrer og griner for absolutt alt når vi er sammen.

 

Jeg blir gal!!! Hjelp Synes så synd på sønnen min som tydeligvis ikke har det så bra..

 

Anonymous poster hash: 7ecba...a4c

[Anonym bruker]

Snakk med lærer eller bytt skole? Høres ikke ut som gutten har det bra. Min førsteklassing kverulerer, hører ikke etter og skal bestemme alt selv.. Blir lei av oppførselen ja, men hun blir ikke mobbet da.

 

Anonymous poster hash: 33203...2a8

[Anonym bruker]

Du må ta kontakt med ppt

 

Anonymous poster hash: af7de...cde

[Ikkesåallerværst]

Det er vel ikke hans virkelige personlighet som kommer frem, men den han beskytter seg med? Skolen har nok ikke greid å få bukt med mobbingen, ettersom han har vært i fint humør i ferien. Min seksåring kan være sånn du beskriver i perioder. Det har ofte sammenheng med feks ny bhg, lillebror er mye syk, vi voksne har noe på gang som gjør oss sure og utålmodige, eller feks nå rett før skolestart. Og ja, jeg blir koko og sprø! Og innimellom blir jeg sint på han. Men det som funker best er å spørre om han har noe han tenker på, "er du sliten i dag", "syns du jeg er mye sinna på deg for tida", ignorere tullskapen der det går og gi han litt ekstra omsorg. Innimellom har jeg bare lyst til å låse meg inn på badet og empatibristen melder seg innimellom..

 

Kanskje du skulle ta kontakt med helsesøster? Det hjelper ofte også for de voksne å snakke med en nøytral person, både for å lufte seg, men også for å bli minnet om hvirdan dette kan se ut fra barnas perspektiv.

 

*så nå at det stod vanskelig personlighet og ikke virkelig! Beklager.

Endret 20. august 2015 av Ikkesåallerværst

[Mamma`n til Will& Ailo]

Føler med deg. Som å lese om min 3 klassing. Vi byttet skole i år og det gikk 3 dager før den første tlf fra skolen om dårlig oppførsel.😞

 

Men, denne skolen gir i hvertfall beskjed og ønsker en tett dialog med oss foreldre og de er opptatt av å finne løsninger 😃 På den gamle skolen fikk vi aldri beskjed, nektet oss hjelp/ ville ikke se på løsninger.

[Anonym bruker]

Stakkar, stakkar liten! Han er jo mellom barken og veden!

Få ham ut derfra så han kan finne seg selv igjen!

 

Anonymous poster hash: 3ca06...f3b

[Anonym bruker]

Stakkars liten! Han har det ikke kjekt:( Dette må du gi beskjed om på skolen. Krev å få hjelp så han får det bedre. Skjønner at du blir sliten av å ha det slik, men tenk hvor sliten gutten din blir av å ha det slik.

 

Anonymous poster hash: da9af...293