Barn nr tre ? For og imot.....Hjelp

[Anonym bruker]

Imot : 

-Minste er snart 8 år, det blir tungt å starte helt på nytt nå. 

-Jeg er snart 38 år, og mannen er en god del eldre

-Har tatt full bukplastikk for 5 år siden, og har endelig fått et positivt syn på kroppen etter 12 år. Elser å trene. 

-Jeg elsker friheten store barn gir, bare stikke ut på løpetur og vite at de klarer seg fint. De går til og fra skolen selv, noe som gjør at jeg kan jobbe lenger om jeg har lyst. 

-Ingen av våre venner har små barn, 8 åringen er minst både blandt venner og familie. Redd for å bli helt utenfor med bittesmåbarn nå. 

- Vi er en harmonisk gjeng, friske og kvikke barn. Høflige og veloppdratt og skoleflinke er de. Vi har god kontroll på familiesituasjonen. 

- Vi kan jo risikere å få et alvorlig sykt barn. 

- Er ikke klar for graviditetsplager, fødsel og permisjon. 

- Elsker jobben min, og får nesten panikk ved tanken på et års pause. 

 

For : 

- Kjenner på panikken over at yngste vokser så fort til. 

- Det kjennes litt lite ut med to. Tenker at det er en trygghet å være flere når vi blir gamle. 

- Føler at det mangler en i familien. 

- Tenker at jeg kommer til å angre om 10 år når det er for sent, på at vi ikke overså alle punktene over her og fikk en til. 

- Barna, særlig eldste kunne gjerne tenke seg et søsken til. 

 

 

Hva tror dere ? 

Mannen er ganske nøytral, for han holder det med to men det hadde ikke vært krise om jeg ble gravid heller .

Jeg tenker mye på dette om dagen, og vingler mellom JA og nei, aldri i verden. 

 

 

 

Anonymous poster hash: 5f0fa...b3f

[Slalotte]

Jeg hadde gjort det..

 

Har dere plass og økonomi til det så hvorfor ikke..

Det er som du sier du kommer nok til å angre om 10 år hvis ikke dere får en til, men du kommer nok ikke til å angre om 10 år at dere bestemte dere for å få en til.. ☺

 

Så vil du leve med anger eller ikke?😜

[lillemy83]

Jeg hadde to barn og var frem og tilbake om å få nr 3. Men vi bestemte oss for å få nr 3. For 4 uker siden fødte jeg en nydelig liten gutt og nå er familien komplett Eldste jenta her er snart 9 år og mellomste gutten er snart 7. de synes det er kjempestas,og moro å hjelpe til. Jeg koser meg virkelig om dagen:) Jeg tenkte også litt som deg, at det virket skremmende å begynne på nytt igjen med små barn og nattevåk osv. Men nå som søsknene er såpass store er det bare kos om dagen jeg synes det var værre med 2 tette barn (2 år mellom) det var hektiske tider!

Endret 20. august 2015 av lillemy83

[Anonym bruker]

Vi har akkurat fått nummer tre. Nå er eldste her seks og nestemann snart tre, så vi har tre tette, men jeg kjenner meg igjen i forhold til å føle at familien er komplett. Etter fødsel nummer to gledet jeg meg til nestegang. Denne gangen følte jeg en veldig tilfredshet og at jeg var ferdig. En god følelse! Ser at det blir hektiske år, men for min del er barn såååå verdt det!

 

Anonymous poster hash: 95885...5ec

[Anonym bruker]

Er nok en grunn til at du ønsker en til...

Go for it!

 

Anonymous poster hash: b6f04...379

[Anonym bruker]

Lista vår er nesten lik Her fikk jeg positiv test nettopp Velger å kjøre på. Ting går seg nok til.

 

Anonymous poster hash: a8cea...376

[TPK]

For-listen sier jo sitt...

[Anonym bruker]

Jeg tenker at du har svært gode argumenter på for-lista de, og egentlig temmelig dårlige argumenter mot. 😊

 

Nattevåk og manglende frihet en periode er et temmelig svakt argument. Jeg synes det lyser ut av teksten din at du virkelig vil ha en til. Det er bare litt skummelt.

 

Kjør på! 😊

 

Anonymous poster hash: fdefc...c41

[mamman t go`gutta]

Vi fikk vår fjerde leenge etter våre tre eldste, og vi var begge i slutten av 30 årene. Vi koser oss glugg i hjel med vår lille attpåskatt.

De store er super stolte av lillebror, og hjelper mer enn gjerne til.

Vi har heller ingen venner med så små barn, men det er bare kos. Han har blitt alles lille gogutt.

Fy flate hvor glad jeg er for at vi gikk for en til... det er rett og slett helt fantastisk. :-)

[shari_z]

Vi fikk nr 3 for 11 mnd siden. Hun var ikke planlagt og vi følte oss ferdig. De eldste var 13 og 6 ( og 6-åringen var heller ikke planlagt) og vi har ingen venner med babyer, men du verden så glade vi er at denne jenta absolutt ville bli med på laget. Ingenting blir som planlagt, men likevel er det perfekt. Mannen var 53 da hun ble født og jeg fylte 45 bare tre mnd senere (dyreste bursdaggave jeg noensinne har fått 😉)

 

Kjør på. Du vil ikke angre! Lykke til med valget!

[Anonym bruker]

Hvis du ikke allerede er gravid hadde jeg virkelig satt strek der. 38 år, ungene er ute av huset når du er rundt 50. OM du får et barn til nå, vil du ha det gående til nesten 60 år!!! Tenk på det. 

Anonymous poster hash: 5f4e7...519

[Preggie]

Vi har akkurat fått nummer tre. Nå er eldste her seks og nestemann snart tre, så vi har tre tette, men jeg kjenner meg igjen i forhold til å føle at familien er komplett. Etter fødsel nummer to gledet jeg meg til nestegang. Denne gangen følte jeg en veldig tilfredshet og at jeg var ferdig. En god følelse! Ser at det blir hektiske år, men for min del er barn såååå verdt det! Anonymous poster hash: 95885...5ec

Regner man tre år mellom som tett?

 

Jeg fikk mine da jeg var 33 og 36, for meg er det ikke aktuelt å få fler. Jeg planlegger å kose meg med de to jeg har!

[Anonym bruker]

Fikk min 4., og siste, en mnd før jeg var 40, da var min yngste 8

 

Jeg "manglet" også et barn følte jeg

 

Man angrer heller aldri på et barn!!

 

MEN du skal ikke få barn pga alderdoms"hjelp"! Du skal heller ikke få barn fordi noen vil ha et søsken!

DU skal ønske dette barnet!! Kun du og mannen din!

 

Lykke til

 

Anonymous poster hash: 018d6...1ae

[Anonym bruker]

Oi, her synes jeg at jeg må svare, siden jeg kjenner meg så igjen i det du går og tenker på.

 

For snart et år siden fikk vi vårt tredje barn, etter mye tanker om dette i lang tid. Jeg var selv veldig usikker på om jeg ville eller ikke, men innerst inne hadde jeg jo et ønske, det var bare det at det var tungt å tenke på alt som man blir satt tilbake på. Vel, vi gikk for det til slutt, og resultatet er jo bare helt nydelig :-) Det er jo som man hører; man angrer aldri på et barn man får.

 

Når det gjelder den jobben det er, synes jeg både det har gått veldig fint og at det jo selvfølgelig også er slitsomt. Men, det har ikke vært mer slitsomt enn jeg oppfattet det med de eldste, snarere tvert imot. De er jo større og klarer mye selv, de kan faktisk hjelpe til i mange situasjoner, og det er jo fantastisk å se den kjærligheten de har til den lille! Det er heeelt nydelig å se hvor mye kjærlighet det er mellom dem.

 

Men du og mannen må være forberedt på å brette opp armene, det første året er intenst, Bare litt påminning; det er fysisk krevende med mye bæring på en baby/et lite barn, det er krevende å ikke få tid til å ta seg en dusj lenger, det er tøft å ikke klare å følge opp leksene til eldste så godt, eller ha tid til å ta seg av dem på samme måte (for en periode i alle fall), og det er ikke moro at huset ser bombet ut igjen...bare for å fjerne litt rosa skylag.

 

Men det har virkelig også vært fantastisk å oppleve igjen. Den nydelige lille skapningen som vi alle har blitt så glade i, det føles bare riktig. Jeg spurte mannen nå om hvordan han synes året har vært, og han deler mitt syn heldigvis. Han er glad for tredjemann og synes det er koselig :-) Ifølge han gikk bare prøveperioden litt for fort ;-)

 

Og ja, kroppen får ta en støyt igjen, det er kanskje bedre å være forberedt på det enn motsatt, men for min del har det gått fint. Tar tiden til hjelp som sist.

 

Vi har også innrettet oss når det gjelder turer, ferier osv. Innser at nå er vi i en fase igjen hvor vi legger til rette for at vi har en liten en. Gjør ikke de største krumspringene, men tilpasser oss barna. Deler oss mer opp innimellom på for eksempel skiturer og badeland. Det går veldig fint, man finner løsninger.

 

Nå håper jeg bare ting vil fungere også når jeg kommer i jobb igjen, det blir vel den store prøven. Men nå har vi jo rutinen, det å få et tredje barn er så enkelt sånn sett, man kan jo alt. Da er det bare å kose seg, og det gjør vi masse med vår lille klump :-)

 

Nei dette valget er ikke lett, det vet jeg alt om, og det er kun dere selv som kan komme til en konklusjon. To barn er også veldig fint da, forstår også veldig godt de som lander på det. Praktisk og greit. Det bunner i spørsmålet om hva som betyr mest for deg i livet, og om man er villig til å prioritere vekk noe for å få det man helst vil (dette kan være begge alternativer altså). Lykke til med valget!

 

 

Anonymous poster hash: dc975...425

[Anonym bruker]

 

Vi har akkurat fått nummer tre. Nå er eldste her seks og nestemann snart tre, så vi har tre tette, men jeg kjenner meg igjen i forhold til å føle at familien er komplett. Etter fødsel nummer to gledet jeg meg til nestegang. Denne gangen følte jeg en veldig tilfredshet og at jeg var ferdig. En god følelse! Ser at det blir hektiske år, men for min del er barn såååå verdt det! Anonymous poster hash: 95885...5ec

Regner man tre år mellom som tett?

 

Jeg fikk mine da jeg var 33 og 36, for meg er det ikke aktuelt å få fler. Jeg planlegger å kose meg med de to jeg har!

Tre barn på seks år er hvertfall tettere enn det HI kom til å ha, og det var det jeg prøvde å få frem..

Et ferskt skolebarn, en med treåringstrass og en nyfødt er litt mer hektisk enn når de eldste er 8 og 11.

 

 

Anonymous poster hash: 95885...5ec

[Anonym bruker]

 

Hvis du ikke allerede er gravid hadde jeg virkelig satt strek der. 38 år, ungene er ute av huset når du er rundt 50. OM du får et barn til nå, vil du ha det gående til nesten 60 år!!! Tenk på det.

 

Anonymous poster hash: 5f4e7...519

Har man det gående til man er 60? Hva mener du? Du får det til å høres pyton ut med barn, og at du bare går og venter på at de flytter!

 

Anonymous poster hash: 03f18...796

[Gjest Darwinia:-)]

 

Hvis du ikke allerede er gravid hadde jeg virkelig satt strek der. 38 år, ungene er ute av huset når du er rundt 50. OM du får et barn til nå, vil du ha det gående til nesten 60 år!!! Tenk på det.

 

Anonymous poster hash: 5f4e7...519

"Har det gående til nesten 60"? Hva så? Det er da fint med barn.

[Anonym bruker]

Takk for mange innspill.

 

Ikke lett dette her. Jeg har hele tiden følt meg så ferdig med barn etter nr to. Så ikke disse tankene komme.

Lurer på om det er tidlig 40-årskrise som spiller meg et puss...

 

 

Hi

 

Anonymous poster hash: 5f0fa...b3f

[Anonym bruker]

 

Hvis du ikke allerede er gravid hadde jeg virkelig satt strek der. 38 år, ungene er ute av huset når du er rundt 50. OM du får et barn til nå, vil du ha det gående til nesten 60 år!!! Tenk på det. 

 

Anonymous poster hash: 5f4e7...519

 

Du virker ikke særlig glad i barn/ungdommer. Jeg er motsatt. Tenk om huset blir tomt for barn, allerede når jeg er 50. Det er skremmende det. 

 

Anonymous poster hash: 0204a...79b

[Anonym bruker]

 

 

 

Hvis du ikke allerede er gravid hadde jeg virkelig satt strek der. 38 år, ungene er ute av huset når du er rundt 50. OM du får et barn til nå, vil du ha det gående til nesten 60 år!!! Tenk på det.

 

Anonymous poster hash: 5f4e7...519

 

Du virker ikke særlig glad i barn/ungdommer. Jeg er motsatt. Tenk om huset blir tomt for barn, allerede når jeg er 50. Det er skremmende det.

 

Anonymous poster hash: 0204a...79b

Jeg gremmes allerede ved tanken. Barna begynner å bli store,de er 4 og 5 år hahahaha

 

Anonymous poster hash: 5d902...f78