Anonym bruker Skrevet 20. august 2015 #1 Skrevet 20. august 2015 Hei Har nå vært sammen med kjæresten min i 6 mnd ca. Vi bor nær hverandre (gåavstand) og tilbringer endel tid sammen på kvelder og i helger. Han har sitt barn annenhver uke og da er vi litt sammen også, men ikke så mye som den uken han er alene. Jeg har mitt barn hele tiden bortsett fra annenhver helg. Barna går greit overens selv om det er et par år mellom de. Vi går begge godt overens med hverandres barn. Jeg merker at jeg ikke drømmer spesielt om å flytte sammen i nærmeste fremtid. Jeg er hodestups forelsket og ønsker meg at denne følelsen skal vare, da vi nå kun er sammen når vi ønsker og har overskudd til det. Merker også at det er deilig å bare kunne være meg og barnet mitt innimellom og koble helt ut med det vi har lyst til. Mitt spørsmål: Er det normalt å kun være særboere, og ikke ha drømmen om et familieliv sammen (iallefall på en god stund)? Noen som har erfaring med å være særboere kontra samboere med dine og mine barn? Vi er begge ferdige med barn så det er heller ikke noen planer om fellesbarn Anonymous poster hash: 60f51...d00
Anonym bruker Skrevet 20. august 2015 #2 Skrevet 20. august 2015 Hold på den ordningen hvis den fungerer! Å bo sammen kan endre MYE. Anonymous poster hash: 49524...be0
Anonym bruker Skrevet 20. august 2015 #3 Skrevet 20. august 2015 Dytter litt. Vil gjerne ha erfaringer fra andre som har hatt lignende forhold Anonymous poster hash: 60f51...d00
Anonym bruker Skrevet 20. august 2015 #4 Skrevet 20. august 2015 Dytter litt. Vil gjerne ha erfaringer fra andre som har hatt lignende forhold Anonymous poster hash: 60f51...d00
Anbefalte innlegg
Opprett en konto eller logg inn for å kommentere
Du må være et medlem for å kunne skrive en kommentar
Opprett konto
Det er enkelt å melde seg inn for å starte en ny konto!
Start en kontoLogg inn
Har du allerede en konto? Logg inn her.
Logg inn nå