Anonym bruker Skrevet 19. august 2015 #1 Skrevet 19. august 2015 Det er så vondt å se min lille på 2,5 mindre. Blir ikke vandt til det. Føler jeg sviktet, føler vi sviktet henne. Er så bitter for at familieidyll drømmen brast. Hvordan forsone seg? Når blir det lettere å være borte fra barnet? Vil det noen gang kjennes ok? 😔 Anonymous poster hash: c004b...919
Anonym bruker Skrevet 19. august 2015 #2 Skrevet 19. august 2015 Ja, det blir bedre. Har du bare det ene barnet? Anonymous poster hash: 8c65a...1d6
Anonym bruker Skrevet 19. august 2015 #3 Skrevet 19. august 2015 Ja bare et barn. Hiå Anonymous poster hash: c004b...919
Gemini77 Skrevet 19. august 2015 #4 Skrevet 19. august 2015 Jeg føler det fortsatt slik, 3,5 år etter bruddet, selv om jeg er gift på ny. Føler en enorm sorg for at barna mine må vokse opp i 2 hjem og alle tingene jeg går glipp av i livene deres. Tenker på det omtrent hver dag men det tar ikke over dagene mine. Jeg er lykkelig og mener og tror at barna mine også er det. Men selv om de er lykkelige så vet jeg at ting hadde vært enklere for dem hvis vi fortsatt var sammen.
februarprins2013 Skrevet 19. august 2015 #5 Skrevet 19. august 2015 mitt er 2,5 år og er hos faren sammens med faren en gang i uka i 6 timer,er best for han, men vi treffes en del uten om samværene også
Anonym bruker Skrevet 20. august 2015 #6 Skrevet 20. august 2015 Her skal far ha barnet en gang i uka og annen hver langhelg. Jeg synes det er veldig mye for et så lite barn. Hun er mest knyttet til meg... Men han elsker henne like mye som meg. Føler ikke jeg kan si han skal ha mindre samvær. Vanskelig..hi Anonymous poster hash: c004b...919
Anonym bruker Skrevet 20. august 2015 #7 Skrevet 20. august 2015 Her skal far ha barnet en gang i uka og annen hver langhelg. Jeg synes det er veldig mye for et så lite barn. Hun er mest knyttet til meg... Men han elsker henne like mye som meg. Føler ikke jeg kan si han skal ha mindre samvær. Vanskelig..hi Anonymous poster hash: c004b...919 Det er ikke veldig mye for et så lite barn, men det er mye for deg. (Tvert imot er det vel litt sjeldent for barnet, hun glemmer jo nesten pappa mellom hver gang?) Dette handler om dine egne følelser og ikke om barnets, så det må du bare jobbe med. Anonymous poster hash: 8c65a...1d6
Anbefalte innlegg
Opprett en konto eller logg inn for å kommentere
Du må være et medlem for å kunne skrive en kommentar
Opprett konto
Det er enkelt å melde seg inn for å starte en ny konto!
Start en kontoLogg inn
Har du allerede en konto? Logg inn her.
Logg inn nå