Hva hadde dere gjort om mannen deres hadde gjort slik?

[Anonym bruker]

Han er VELDIG rigid på planer! Er det en plan SKAL den gjennføres, ellers går det helt i stå for ham.

Sønnen vår skulle spille kamp i dag, og mannen spør da ett hundre ganger om de skulle bade etter kampen.

Sønnen svarer ok til slutt.

Vi kjører derfor to biler.

 

Sønnen vår har astma så jeg så han var veldig sliten under kampen. Han kommer så bort til meg (som ikke er så streng som faren) og spør om han vær så snill kan få slippe å bade, han er sliten.

Jeg prøver å overtale han pga farens reaksjon jeg visste ville komme.

Men, han sa vær så snill flere ganger og den ellers så medgjørlige sønnen min får medhold hos meg.

Vi går til faren og sier at han ikke orker likevel... Nabogutten som var og så på spurte om han da kunne sitte på oss fremfor moren.

Det tipper da helt over for mannen som skjeller oss ut etter noter at en plan er en plan og legger ut om hvor skuffet han var og at det ikke går an osv osv. Han langer ut om at vi vikler oss inn i ett nett av løgner fordi vi egentlig ville ha med nabogutten på 5 år i bilen osv.Vår sønn er 11 år.

 

Han skjelte oss ut helt til bilen og ventet i gården når vi kom hjem og fortsatte tiraden om hvor skuffet han var og at vi nå måtte ha plan hengende på skapet og den skulle følges.

 

Sønnen vår begynte å mekle og si seg enig og trygge faren på at vi kunne skrive opp og evt stryke ut det som ikke passer likevel.

 

Jeg mener det er galskap, ting kan oppstå og alt blir ikke som planlagt bestandig.

 

Er lei den sure gamle grinebitteren!!!

Han skal bestemme alt!

 

Hva tenker dere?

 

Anonymous poster hash: f2928...17b

[Blondzilla]

Han høres jo helt psycho ut. Hadde jeg aldri giddi.

[Gjest Syltebærtyttetøy]

I alle dager!? Det der er virkelig ikke normalt!

 

Om alt foregikk slik du forklarer det her ville jeg faktisk bedt ham om å skaffe seg hjelp!

Stakkars gutten din, han må jo være forferdelig stresset hele tiden

[Anonym bruker]

er han psykisk syk???

Anonymous poster hash: fc5e2...7ba

[Superdolly]

Hva jeg tenker? Jeg lurer på hvorfor i all verden du gidder å være gift med ham...

[Anonym bruker]

What? Hva slags diagnose har han? Seriøst,hadde min mann eller noen annen for den del skjelt meg ut ville jeg gitt krystalkklar beskjed om det er uakseptabelt. Be han klappe igjen kjeften og si han får komme seg i behandling for OCD.

 

Anonymous poster hash: df007...a8b

[magica fra tryll]

ojsan,-skummelt!! Her må det jo være noe alvorlig galt!

[Anonym bruker]

Har faren asperger? Vet de misliker endringer i rutiner og planer.

 

Anonymous poster hash: 5c74d...e6e

[Anonym bruker]

Han er bare helt sinnsykt rigid på planer!

 

Han dro avgårde for å bade selv.

Jeg sendte mld hvor jeg skriver at det er uakseptabelt og at sønnen vår gråt etter han var dratt.

Han svarer bare tilbake: Lei meg jeg og! Men her er det masse glade blide mennesker som koser seg og det skal jeg gjøre og.

 

Og: Kom gjerne ut og bad!!!

 

Anonymous poster hash: f2928...17b

[Anonym bruker]

Dette kan du ikke la barnet ditt vokse opp med. Mannen høres jo splitter pine gal ut !

 

Anonymous poster hash: 0766a...eb0

[Anonym bruker]

Unnskyld meg. Men kan du lese over det du har skrevet? En ting er at du lar mannen din oppføre seg slik mot deg. Men at du lar sønnen din bo og leve i noe slikt, det syns jeg er på grensen, helt ærlig.

Jeg ville ha krevd at mannen fikk behandling for dette, ellers ville jeg tatt med barnet og flyttet, og gjort mitt for å begrense samvær.

 

Anonymous poster hash: 1ed72...8e3

[Anonym bruker]

Han der har tvangstanker! Ingen tvil!!!

Han må få seg hjelp.

Bare det at han gjennomfører planen alene etter dere har kranglet og kommet hjem sier sitt. Han må antageligvis bare....

 

Anonymous poster hash: 5cdf8...95b

[Anonym bruker]

Til hans forsvar er han en veldig god pappa ellers. Ser at det ser ille ut, og det har aldri vært som i dag.

 

Det eneste er denne ekstreme rigiditeten til og måtte gjennomføre planer!

 

Anonymous poster hash: f2928...17b

[Anonym bruker]

Jeg synes det er helt uansvarlig å la barnet/barna vokse opp med en slik far på full tid.

 

Du og barna lever i redsel for at han skal klikke.

 

Noe er fundamentalt galt når du som mor ber din astmatiske sønn som akkurat har spilt kamp om å bli med faren i svømmehallen selv om gutten ikke er i form til det, og at du mener at sønnen bør gjennomføre svømmehallen for å hindre faren fra å klikke.

Her er det så mye galt at jeg vet ikke hvor jeg skal begynne!

Du som mor tar ikke sønnen din på alvor. Du tar ikke diagnosen hans på alvor. Du overlater til gutten å blidgjøre far selv om gutten ev. blir dårlig av det selv. Du gir (selv om du kanskje ikke mener det) gutten din skyldfølelse fordi det da blir hans skyld at far klikker.

 

Kort og greit - du må ta ansvar og beskytte barna dine og komme deg vekk fra en så syk mann før barna dine blir ødelagt. Du er tydeligvis så nedpsyket og vant til mannens sykelige adferd at du ikke ser hvor alvorlig det er.

 

Ta ansvar - søk hjelp for deg selv og kom deg bort!

Anonymous poster hash: 4beb0...ec2

[Anonym bruker]

Til hans forsvar er han en veldig god pappa ellers. Ser at det ser ille ut, og det har aldri vært som i dag.

 

Det eneste er denne ekstreme rigiditeten til og måtte gjennomføre planer!

 

Anonymous poster hash: f2928...17b

 

Ingen pappa er "veldig god" som ikke tar hensyn til barna sine, som vil tvinge gjennom planer selv om det går mot barnas helse. Ingen pappa lager sener på den måten.

 

Du skriver det selv - dette er ekstremt!

 

Men... du bagatelliserer det sikkert bare videre....

 

Anonymous poster hash: 4beb0...ec2

[Anonym bruker]

Vet det høres ekstremt ut, men dette er ikke normal atferd fra ham.

 

Han skriver at han ikke hadde fått beskjed og ble tatt helt på sengen.

 

Sønnen vår og jeg lever ikke i redsel så det er sagt, jeg tar igjen så det monner jeg om det er noe.

 

Men, i dag gikk det langt over min grense.

 

Anonymous poster hash: f2928...17b

[Heisveisen]

Han der må i terapi

[Anonym bruker]

For meg er det åpenbart at far sannsynligvis har en diagnose. Om han er god og snill ellers og dette ikke er dominerende oppførsel så bør dere snakke godt om det og finne ut av det. Dette er nok noe han må få hjelp til å takle og lære seg å leve med og det må han innse selv også.

 

Anonymous poster hash: c04f4...77d

[Anonym bruker]

Vet det høres ekstremt ut, men dette er ikke normal atferd fra ham.

 

Han skriver at han ikke hadde fått beskjed og ble tatt helt på sengen.

 

Sønnen vår og jeg lever ikke i redsel så det er sagt, jeg tar igjen så det monner jeg om det er noe.

 

Men, i dag gikk det langt over min grense.

 

Anonymous poster hash: f2928...17b

 

Og der kom bagatelliseringen....

 

Se litt på hva du selv skriver, og etterpå leser du innlegget jeg skrev som nr. 14.

 

 

 

 

Han er VELDIG rigid på planer! Er det en plan SKAL den gjennføres, ellers går det helt i stå for ham.

Sønnen vår skulle spille kamp i dag, og mannen spør da ett hundre ganger om de skulle bade etter kampen.

Sønnen svarer ok til slutt.

Vi kjører derfor to biler.

 

Sønnen vår har astma så jeg så han var veldig sliten under kampen. Han kommer så bort til meg (som ikke er så streng som faren) og spør om han vær så snill kan få slippe å bade, han er sliten.

Jeg prøver å overtale han pga farens reaksjon jeg visste ville komme.

Men, han sa vær så snill flere ganger og den ellers så medgjørlige sønnen min får medhold hos meg.

Vi går til faren og sier at han ikke orker likevel... Nabogutten som var og så på spurte om han da kunne sitte på oss fremfor moren.

Det tipper da helt over for mannen som skjeller oss ut etter noter at en plan er en plan og legger ut om hvor skuffet han var og at det ikke går an osv osv. Han langer ut om at vi vikler oss inn i ett nett av løgner fordi vi egentlig ville ha med nabogutten på 5 år i bilen osv.Vår sønn er 11 år.

 

Han skjelte oss ut helt til bilen og ventet i gården når vi kom hjem og fortsatte tiraden om hvor skuffet han var og at vi nå måtte ha plan hengende på skapet og den skulle følges.

 

Sønnen vår begynte å mekle og si seg enig og trygge faren på at vi kunne skrive opp og evt stryke ut det som ikke passer likevel.

 

Jeg mener det er galskap, ting kan oppstå og alt blir ikke som planlagt bestandig.

 

Er lei den sure gamle grinebitteren!!!

Han skal bestemme alt!

 

Hva tenker dere?

 

Anonymous poster hash: f2928...17b

 

Er du ansvarlig mor så kan du ikke fortsette å utsette sønnen din og ev. andre barn for dette.

 

Du skriver først at du mener dette er ekstremt, at det er galskap... og det er det. Og så bare bagatelliserer du det, for han er en veeeeeldig god pappa ellers.

Nei, nei, nei!!!! Ingen god pappa har en liten sønn som må trygge seg slik din sønn må gå inn å gjøre for å megle mellom dere. Når du fortsetter dette forholdet så er du med på å ødelegge sønnen din. Men, det er vel en bagatell det også...

 

Innse det, den mannen din er ikke frisk!

 

Anonymous poster hash: 4beb0...ec2

[Anonym bruker]

Stakkars gutt som prøver å mekle så at pappa slutter å være sint. Pass på at han ikke blir skadet pga dette.

 

Anonymous poster hash: 4fb8c...91b

[MMP]

Han er VELDIG rigid på planer! Er det en plan SKAL den gjennføres, ellers går det helt i stå for ham.

Sønnen vår skulle spille kamp i dag, og mannen spør da ett hundre ganger om de skulle bade etter kampen.

Sønnen svarer ok til slutt.

Vi kjører derfor to biler.

 

Sønnen vår har astma så jeg så han var veldig sliten under kampen. Han kommer så bort til meg (som ikke er så streng som faren) og spør om han vær så snill kan få slippe å bade, han er sliten.

Jeg prøver å overtale han pga farens reaksjon jeg visste ville komme.

Men, han sa vær så snill flere ganger og den ellers så medgjørlige sønnen min får medhold hos meg.

Vi går til faren og sier at han ikke orker likevel... Nabogutten som var og så på spurte om han da kunne sitte på oss fremfor moren.

Det tipper da helt over for mannen som skjeller oss ut etter noter at en plan er en plan og legger ut om hvor skuffet han var og at det ikke går an osv osv. Han langer ut om at vi vikler oss inn i ett nett av løgner fordi vi egentlig ville ha med nabogutten på 5 år i bilen osv.Vår sønn er 11 år.

 

Han skjelte oss ut helt til bilen og ventet i gården når vi kom hjem og fortsatte tiraden om hvor skuffet han var og at vi nå måtte ha plan hengende på skapet og den skulle følges.

 

Sønnen vår begynte å mekle og si seg enig og trygge faren på at vi kunne skrive opp og evt stryke ut det som ikke passer likevel.

 

Jeg mener det er galskap, ting kan oppstå og alt blir ikke som planlagt bestandig.

 

Er lei den sure gamle grinebitteren!!!

Han skal bestemme alt!

 

Hva tenker dere?

 

Anonymous poster hash: f2928...17b

Hadde min mann gjort noe sånn hadde jeg flyttet i fra han - ellers måtte han skaffet seg hjelp av psykolog! Helt uakseptabelt!

[Anonym bruker]

Takk for engasjementet.

Det er ikke slik at sønnen vår har noen meklingsrolle mellom oss, det skjedde kun i dette tilfellet at han kom med forslaget om å skrive ned på dagsplanen vi har på kjøkkenet.

 

Vi lever ellers veldig godt altså, ingen er redde for noen eller bør mekle til vanlig.

Det er kun det med disse planene.

 

Han skal gå og få hjelp for dette, ellers vil han bare se fotsålene mine.

Blir ultimatum.

 

Anonymous poster hash: f2928...17b

[Gjest Darwinia:-)]

Han er VELDIG rigid på planer! Er det en plan SKAL den gjennføres, ellers går det helt i stå for ham.

Sønnen vår skulle spille kamp i dag, og mannen spør da ett hundre ganger om de skulle bade etter kampen.

Sønnen svarer ok til slutt.

Vi kjører derfor to biler.

 

Sønnen vår har astma så jeg så han var veldig sliten under kampen. Han kommer så bort til meg (som ikke er så streng som faren) og spør om han vær så snill kan få slippe å bade, han er sliten.

Jeg prøver å overtale han pga farens reaksjon jeg visste ville komme.

Men, han sa vær så snill flere ganger og den ellers så medgjørlige sønnen min får medhold hos meg.

Vi går til faren og sier at han ikke orker likevel... Nabogutten som var og så på spurte om han da kunne sitte på oss fremfor moren.

Det tipper da helt over for mannen som skjeller oss ut etter noter at en plan er en plan og legger ut om hvor skuffet han var og at det ikke går an osv osv. Han langer ut om at vi vikler oss inn i ett nett av løgner fordi vi egentlig ville ha med nabogutten på 5 år i bilen osv.Vår sønn er 11 år.

 

Han skjelte oss ut helt til bilen og ventet i gården når vi kom hjem og fortsatte tiraden om hvor skuffet han var og at vi nå måtte ha plan hengende på skapet og den skulle følges.

 

Sønnen vår begynte å mekle og si seg enig og trygge faren på at vi kunne skrive opp og evt stryke ut det som ikke passer likevel.

 

Jeg mener det er galskap, ting kan oppstå og alt blir ikke som planlagt bestandig.

 

Er lei den sure gamle grinebitteren!!!

Han skal bestemme alt!

 

Hva tenker dere?

 

Anonymous poster hash: f2928...17b

Psykopat. Stakkars barn som antageligvis går på nåler i sitt eget hjem.

[Anonym bruker]

 

Han er VELDIG rigid på planer! Er det en plan SKAL den gjennføres, ellers går det helt i stå for ham.

Sønnen vår skulle spille kamp i dag, og mannen spør da ett hundre ganger om de skulle bade etter kampen.

Sønnen svarer ok til slutt.

Vi kjører derfor to biler.

 

Sønnen vår har astma så jeg så han var veldig sliten under kampen. Han kommer så bort til meg (som ikke er så streng som faren) og spør om han vær så snill kan få slippe å bade, han er sliten.

Jeg prøver å overtale han pga farens reaksjon jeg visste ville komme.

Men, han sa vær så snill flere ganger og den ellers så medgjørlige sønnen min får medhold hos meg.

Vi går til faren og sier at han ikke orker likevel... Nabogutten som var og så på spurte om han da kunne sitte på oss fremfor moren.

Det tipper da helt over for mannen som skjeller oss ut etter noter at en plan er en plan og legger ut om hvor skuffet han var og at det ikke går an osv osv. Han langer ut om at vi vikler oss inn i ett nett av løgner fordi vi egentlig ville ha med nabogutten på 5 år i bilen osv.Vår sønn er 11 år.

 

Han skjelte oss ut helt til bilen og ventet i gården når vi kom hjem og fortsatte tiraden om hvor skuffet han var og at vi nå måtte ha plan hengende på skapet og den skulle følges.

 

Sønnen vår begynte å mekle og si seg enig og trygge faren på at vi kunne skrive opp og evt stryke ut det som ikke passer likevel.

 

Jeg mener det er galskap, ting kan oppstå og alt blir ikke som planlagt bestandig.

 

Er lei den sure gamle grinebitteren!!!

Han skal bestemme alt!

 

Hva tenker dere?

 

Anonymous poster hash: f2928...17b

Psykopat. Stakkars barn som antageligvis går på nåler i sitt eget hjem.

Huff, han gjorde en stor blemme i dag! Og er veldig opptatt det å holde planer, men ingen i huset her går på nåler så det er sagt.

Og han er ikke psykopat.

 

Han blir veldig ydmyk når alfakvinnen i meg trer frem, så jeg kommer til å forlange at han søker hjelp!

 

Anonymous poster hash: f2928...17b

[Anonym bruker]

 

 

Han er VELDIG rigid på planer! Er det en plan SKAL den gjennføres, ellers går det helt i stå for ham.

Sønnen vår skulle spille kamp i dag, og mannen spør da ett hundre ganger om de skulle bade etter kampen.

Sønnen svarer ok til slutt.

Vi kjører derfor to biler.

 

Sønnen vår har astma så jeg så han var veldig sliten under kampen. Han kommer så bort til meg (som ikke er så streng som faren) og spør om han vær så snill kan få slippe å bade, han er sliten.

Jeg prøver å overtale han pga farens reaksjon jeg visste ville komme.

Men, han sa vær så snill flere ganger og den ellers så medgjørlige sønnen min får medhold hos meg.

Vi går til faren og sier at han ikke orker likevel... Nabogutten som var og så på spurte om han da kunne sitte på oss fremfor moren.

Det tipper da helt over for mannen som skjeller oss ut etter noter at en plan er en plan og legger ut om hvor skuffet han var og at det ikke går an osv osv. Han langer ut om at vi vikler oss inn i ett nett av løgner fordi vi egentlig ville ha med nabogutten på 5 år i bilen osv.Vår sønn er 11 år.

 

Han skjelte oss ut helt til bilen og ventet i gården når vi kom hjem og fortsatte tiraden om hvor skuffet han var og at vi nå måtte ha plan hengende på skapet og den skulle følges.

 

Sønnen vår begynte å mekle og si seg enig og trygge faren på at vi kunne skrive opp og evt stryke ut det som ikke passer likevel.

 

Jeg mener det er galskap, ting kan oppstå og alt blir ikke som planlagt bestandig.

 

Er lei den sure gamle grinebitteren!!!

Han skal bestemme alt!

 

Hva tenker dere?

 

Anonymous poster hash: f2928...17b

Psykopat. Stakkars barn som antageligvis går på nåler i sitt eget hjem.

Huff, han gjorde en stor blemme i dag! Og er veldig opptatt det å holde planer, men ingen i huset her går på nåler så det er sagt.

Og han er ikke psykopat.

 

Han blir veldig ydmyk når alfakvinnen i meg trer frem, så jeg kommer til å forlange at han søker hjelp!

 

Anonymous poster hash: f2928...17b

Hvorfor aksepterte "alfakvinnen" dette opptrinnet som tydeligvis varte en stund da??

 

Anonymous poster hash: 088a1...118