Så mange som flytter

[Anonym bruker]

Og jeg kjenner jeg er klar for noe nytt og spennende. Jeg skulle begynne studier i høst og kom ikke inn :-( søkt meg på et deltids studie til vinteren. Jeg digger jobben min! Fantastiske kolleger og jeg gleder meg til jobb. Jentene mine på 1 og 6 år har startet i bhg og skole her. Min eldste har mange venner i nabolaget (vi bor på en liten plass). Samboeren har familie her, som stiller mye opp. Hvorfor føler jeg en rastløshet?! Vil egentlig flytte langt vekk, starte på nytt og bli kjent med nye folk. Ser jeg folk på Facebook som flytter blir jeg misunnelig.. Men det er ego ovenfor min familie, så blir vel aldri og skje..

 

Anonymous poster hash: 2156a...b3a

[Anonym bruker]

...og jeg bor med mann og barn i Oslo, ingen av oss har familie her (hans familie bor i utlandet, min flere timer unna). Stadig flere av mine venner her i Oslo flytter "hjem" dit de kommer fra. Det er ingen mulighet for at jeg noen gang kan flytte dit jeg kommer fra, siden mannen min absolutt ikke har lyst. Jeg har ikke hatt lyst tidligere heller, men nå når jeg ser "alle" andre flytte, blir jeg misunnelig.

 

Moralen? Gresset er ikke grønnere på den andre siden.

Anonymous poster hash: bc6c9...292

[Anonym bruker]

Tror det er veldig normalt. Jeg og barna flyttet for 5 år siden, da til en helt ny by. Største barnet var 9 år. Det gikk kjempebra, og barna stortrives her vi bor. Men jeg er så utrolig rastløs, og vil flytte. Men nå er jo barna større, så nå blir det ikke flytting. Trøster meg med at jeg kan flytte i hvert fall et lite stykke om 7 år, da minste starter på videregående. Så vurderer jeg 1 år i utlandet.

 

Men jeg er veldig rastløs av meg da, og den dagen barna har forlatt rede, kommer jeg nok til å flytte litt rundt.

Anonymous poster hash: 0a8ae...4ce