Anonym bruker Skrevet 19. august 2015 #1 Skrevet 19. august 2015 Skjønner det der med tilknytning osv, men ble litt skremt igrunn da jeg og mannen kom til å føre en samtale der vi diskuterte forholdets fremtid/ikkefremtid pga mye krangling i det siste. Var liksom ikke så farlig om han så babyen i magen (noensinne). Driter tydeligvis i sitt ufødte barn, og mtp at det ikke er sikkert vi slår opp så gjør det så sjukt vondt å tenke på. Jeg gir blaffen i om han "etterhvert" kan utvikle følelser for ungen etter fødsel, tenker bare på det han sa.. Var så ekkelt.. Han minnet meg om faren sin (som har gitt blaffen i avkommet sitt hele livet). Det er forresten ikke første barnet, så han vet hva det innebærer å være forelder. Nesten så han ikke anser ungen som sitt barn. Sykt for meg! Noen som har opplevd lignende utsagn? Hvordan gikk det? Anonymous poster hash: 7bbd6...31e
Anonym bruker Skrevet 19. august 2015 #2 Skrevet 19. august 2015 Men hva sa han da? Sånn ordrett? Anonymous poster hash: 86fef...70a
Anonym bruker Skrevet 19. august 2015 #3 Skrevet 19. august 2015 Mye kan jo bli sagt i affeksjon mener jeg.. Anonymous poster hash: 86fef...70a
Anonym bruker Skrevet 19. august 2015 #4 Skrevet 19. august 2015 Men hva sa han da? Sånn ordrett? Anonymous poster hash: 86fef...70a At det ikke er så farlig om han får se babyen sin. Han bryr seg liksom ikke? Anonymous poster hash: 7bbd6...31e
Anonym bruker Skrevet 19. august 2015 #5 Skrevet 19. august 2015 Mye kan jo bli sagt i affeksjon mener jeg.. Anonymous poster hash: 86fef...70a Ja, men for meg er det ikke akseptabelt, kjenner allerede at jeg føler for å skjerme barnet fra faren som ikke vil ha henne :/Er livredd for st han blir som sin egen far, som han har kritisert. Men ser tegnene. Anonymous poster hash: 7bbd6...31e
Anonym bruker Skrevet 19. august 2015 #6 Skrevet 19. august 2015 Skjønner den. Hvordan var han tidligere da i forhold graviditeten. Har han hatt denne innstillingen hele veien? Han bør jo gå og søke hjelp om han har disse følelsene og tendensene. Er ikke helt normalt vil jeg si. Anonymous poster hash: 86fef...70a
Anonym bruker Skrevet 19. august 2015 #7 Skrevet 19. august 2015 Skjønner den. Hvordan var han tidligere da i forhold graviditeten. Har han hatt denne innstillingen hele veien? Han bør jo gå og søke hjelp om han har disse følelsene og tendensene. Er ikke helt normalt vil jeg si. Anonymous poster hash: 86fef...70a Han har vært likegyldig på alle UL, t.o.m 3D. Sikkert vanskelig å "skjønne" for en mann at det er en baby der inne, hender det er uvirkelig for meg og, men kunne aldri noensinne falt meg inn å aldri se ungen min. Nåværende eller fremtidige. Såpass må man klare å føle, eller? Hvordan skal det gå, da... Anonymous poster hash: 7bbd6...31e
Anonym bruker Skrevet 19. august 2015 #8 Skrevet 19. august 2015 Hva gjør at du syns du skal være kjæresten hans? Hva gjør ham til en god og attraktiv livsledsager? Etter den salven der bør det være noen kolossalt gode ting på pluss-sida, altså. Ellers hadde jeg droppet ham. Han er jo emosjonelt avstumpa og ønsker seg egentlig ikke familie. Anonymous poster hash: cf4c2...8c2
Anonym bruker Skrevet 19. august 2015 #9 Skrevet 19. august 2015 Dessverre er det enkelte gjenganger i familier. Våre egne opplevelser i livet og forhold smitter over på avkommet. bevisst eller ubevisst. Det er bare hvis noen med vilje prøver å endre et mønster at det faktisk skjer meb det må mye vilje til. Du må faktisk være klar over feilen og stoppe deg selv når du innser at det vil skje med deg også. På den andre siden har du de folka som ikke vil endre familiemønster,det kan du ikke gjøre noe med. Ergo, mannen din vet hvor feilen ligger og vil ikke forandre seg. Det kan være også at han ikke vet hvordan å være god pappa. Han lærte det ikke fra noen og kan hende han er redd for at han skal gjøre feil. Da er det lettere å ikke blande seg alt for mye følelsesmessig. Dessverre enkelte familier har negative særpreg. Anonymous poster hash: f6d61...11b
Anonym bruker Skrevet 19. august 2015 #10 Skrevet 19. august 2015 Mye kan jo bli sagt i affeksjon mener jeg.. Anonymous poster hash: 86fef...70a Ja, men for meg er det ikke akseptabelt, kjenner allerede at jeg føler for å skjerme barnet fra faren som ikke vil ha henne :/Er livredd for st han blir som sin egen far, som han har kritisert. Men ser tegnene. Anonymous poster hash: 7bbd6...31e Si det rett ut til ham... minn ham på at han har sagt at han er livredd for å bli som sin egen far, og du ser at han er på vei til å bli det. Og så foreslår du at dere kan få litt veiledning (er nok enklere om du sier dere enn at det bare er han) eller tar kurs. Snakk med jordmor/helsestasjon, kommunene har ofte gode kurs, og det finnes annen oppfølging også. Husk også at barn ikke har godt av å leve opp med en forelder som ikke bryr seg i hverdagen. Da er det lettere å leve med skilte foreldre, tror jeg. Anonymous poster hash: 33ff9...8a8
Anbefalte innlegg
Opprett en konto eller logg inn for å kommentere
Du må være et medlem for å kunne skrive en kommentar
Opprett konto
Det er enkelt å melde seg inn for å starte en ny konto!
Start en kontoLogg inn
Har du allerede en konto? Logg inn her.
Logg inn nå