Går ikke an å snakke med mannen min.

[Anonym bruker]

Uansett hva det måtte være av ting som ikke er utelukkende positivt vil han ikke snakke om. Her kommer et lite eks..

Idag minte jeg han på en samtale vi hadde for et par uker siden hvor jeg ga uttrykk for noen ønsker og tanker. Han var enig i det vi pratet om.

I dagene etter har jeg sett at dette ikke ble fulgt opp..så idag sa jeg: kjære..husker du samtalen for litt tilbake? Jeg føler kanskje du bare jattet med for det har ikke blitt fulgt opp..og det syntes jeg er litt skuffende.. Mannen: jeg orker ikke prate. Og ble sint.

Slik er det med ALT. Jeg sitter å moter meg opp i lang tid i forveien, blir uvel og skjelven Alltid hvis det er noe jeg vil prate med han om. Å det er for han blir sint og tildels små ufin hvis jeg sier noe..

Jeg har sagt til han at det er svært vanskelig å leve med noen man Aldri kan snakke med med mindre det er noe positivt(som angår oss, han, jeg eller noe innad som angår oss selvfølgelig).

 

Hva gjør jeg med dette? Frustrasjonsnivået mitt er så høyt nå etter flere år med dette at det er tett før jeg eksploderer innvendig..

 

Anonymous poster hash: 72b60...030

[Anonym bruker]

Jeg hadde aldri orket å leve med å ha det slik.

 

Du må innse at mannen din ikke kommer til å endre seg av seg selv, han har ikke lyst å endre noe.

Få ham med i familieterapi - eller gå fra ham.

Anonymous poster hash: a1e23...44b

[Anonym bruker]

Har det slik selv.. typisk mannfolk å rømme fra det som er litt vanskelig.

 

Anonymous poster hash: c02dc...ab4

[Anonym bruker]

Har det slik selv.. typisk mannfolk å rømme fra det som er litt vanskelig.

 

Anonymous poster hash: c02dc...ab4

Nei, det er ikke typisk mannfolk. Min er ikke sånn i det hele tatt.

 

Anonymous poster hash: 96487...175

[Anonym bruker]

Jeg har hatt det slik.. kjempeekkelt, en går jo litt på nåler for å ikke lage dårlig stemning. Men det er en voksen person man snakker med og da må en kunne forvente bedre. Jeg var absolutt ikke noe sytete person sammen med han, men han fremstilte meg som det. Etterhvert følte jeg meg slik også...

 

Anonymous poster hash: a1b59...bad

[Anonym bruker]

 

Har det slik selv.. typisk mannfolk å rømme fra det som er litt vanskelig.

 

Anonymous poster hash: c02dc...ab4

Nei, det er ikke typisk mannfolk. Min er ikke sånn i det hele tatt.

 

Anonymous poster hash: 96487...175

Og så?mdet er fortsatt typisk

 

Anonymous poster hash: c02dc...ab4

[Anonym bruker]

Flere med råd?

Hi

 

Anonymous poster hash: 72b60...030

[Anonym bruker]

Flere med råd?

Hi

 

Anonymous poster hash: 72b60...030

 

Nr. to igjen her. Det er ikke så mange flere råd å gi enn det jeg skrev tidligere, Hi.

 

Du har forsøkt i årevis å ta opp dette på en ordentlig måte med mannen, han VIL IKKE, eller KAN IKKE endre seg.

Om du vil fortsette og prøve sammen med ham så må du få ham med i familieterapi. Og han må ville det selv, ellers blir det aldri en endring.

 

 

Anonymous poster hash: a1e23...44b

[Anonym bruker]

Jeg hadde nok sagt til han at vi er to personer i dette forholdet og det er ikke alltid dine behov som skal etterkommes. Jeg forstår at du ikke ønsker å fokusere på problematiske aspekter ved vårt forhold, men jeg har et behov for dette og da må vi finner en middelvei som gjør at begge to blir hørt. Det er for meg uaktuelt å forsette et forhold hvor jeg mine behod blir underordnet dine behov, og hvis det for deg er helt uaktuelt å forholde deg til så får starte bruddprosessen.

 

Omtrendt slik gjorde jeg det i forhold til min eksmann, og resultatet var at han fortsatt ikke klarte å se mine behov og det ble brudd.

Jeg er veldig takknemlig for det da jeg fikk det veldig mye bedre, og barnet fikk et harmonisk hjem å forholde seg til (far har barnet annenhver helg, og barnet er mer enn nok fornøyd med det.)

Far har hatt 2 andre forhold, men jammen så ble de samme kravene stilt og begge de forholdene ble avsluttet veldig fort (damene avsluttet det).

Nå er far enda engang singel og har innsett at hans fokus ikke var korrekt, og at han har ødelagt familien sin med sin egoisme. Han ber nå på sine knær om å ta meg tilbake hver dag, men det er fra min side helt uaktuelt. Nå er jenta mi også blitt eldre (15 år) og hun er veldig klar på at hun ikke ønsker at vi skal flytte sammen igjen da hun ikke ønsker å bo sammen med faren sin (faren hennes har brukt henne som budbringer i håp om at hun kan påvirke meg siden bruddet for 4 år siden). 

Anonymous poster hash: 82832...d0b

[Anonym bruker]

Flere med råd?

Hi

 

Anonymous poster hash: 72b60...030

Vanskelig når han er like følsom som prinsessen på erten.

Han får være en mann og tåle å høre det du har å si, og enten krangle på det eller godta det. Så lenge han rømmer fra enhver situasjon som ikke innebærer ros av ham selv er det vel dødfødt å ha noen dialog.

 

Anonymous poster hash: 2221c...d39

[Anonym bruker]

Takk for svar dere. ☺️ Siste her var spot on.. Han er som en liten prinsesse. . ....

Er helt rådvill...og totalt utmattet

 

Hi

 

Anonymous poster hash: 72b60...030

[Anonym bruker]

 

Jeg hadde nok sagt til han at vi er to personer i dette forholdet og det er ikke alltid dine behov som skal etterkommes. Jeg forstår at du ikke ønsker å fokusere på problematiske aspekter ved vårt forhold, men jeg har et behov for dette og da må vi finner en middelvei som gjør at begge to blir hørt. Det er for meg uaktuelt å forsette et forhold hvor jeg mine behod blir underordnet dine behov, og hvis det for deg er helt uaktuelt å forholde deg til så får starte bruddprosessen.

 

Omtrendt slik gjorde jeg det i forhold til min eksmann, og resultatet var at han fortsatt ikke klarte å se mine behov og det ble brudd.

Jeg er veldig takknemlig for det da jeg fikk det veldig mye bedre, og barnet fikk et harmonisk hjem å forholde seg til (far har barnet annenhver helg, og barnet er mer enn nok fornøyd med det.)

Far har hatt 2 andre forhold, men jammen så ble de samme kravene stilt og begge de forholdene ble avsluttet veldig fort (damene avsluttet det).

Nå er far enda engang singel og har innsett at hans fokus ikke var korrekt, og at han har ødelagt familien sin med sin egoisme. Han ber nå på sine knær om å ta meg tilbake hver dag, men det er fra min side helt uaktuelt. Nå er jenta mi også blitt eldre (15 år) og hun er veldig klar på at hun ikke ønsker at vi skal flytte sammen igjen da hun ikke ønsker å bo sammen med faren sin (faren hennes har brukt henne som budbringer i håp om at hun kan påvirke meg siden bruddet for 4 år siden).

 

Anonymous poster hash: 82832...d0b

Har sagt noe lignende som du skrev her, men ikke likevellformulert som deg. ☺️ Bare ikke virker til at han bryr seg om noe av det jeg sier lenger...har hevet han ut før, i en mnd bodde han borte før han tryglet og lovet bot å bedring.. Varte i sånn ca 2 uker så var han tilbake til sitt gamle.

Hi

 

Anonymous poster hash: 72b60...030

[Anonym bruker]

 

 

Jeg hadde nok sagt til han at vi er to personer i dette forholdet og det er ikke alltid dine behov som skal etterkommes. Jeg forstår at du ikke ønsker å fokusere på problematiske aspekter ved vårt forhold, men jeg har et behov for dette og da må vi finner en middelvei som gjør at begge to blir hørt. Det er for meg uaktuelt å forsette et forhold hvor jeg mine behod blir underordnet dine behov, og hvis det for deg er helt uaktuelt å forholde deg til så får starte bruddprosessen.

 

Omtrendt slik gjorde jeg det i forhold til min eksmann, og resultatet var at han fortsatt ikke klarte å se mine behov og det ble brudd.

Jeg er veldig takknemlig for det da jeg fikk det veldig mye bedre, og barnet fikk et harmonisk hjem å forholde seg til (far har barnet annenhver helg, og barnet er mer enn nok fornøyd med det.)

Far har hatt 2 andre forhold, men jammen så ble de samme kravene stilt og begge de forholdene ble avsluttet veldig fort (damene avsluttet det).

Nå er far enda engang singel og har innsett at hans fokus ikke var korrekt, og at han har ødelagt familien sin med sin egoisme. Han ber nå på sine knær om å ta meg tilbake hver dag, men det er fra min side helt uaktuelt. Nå er jenta mi også blitt eldre (15 år) og hun er veldig klar på at hun ikke ønsker at vi skal flytte sammen igjen da hun ikke ønsker å bo sammen med faren sin (faren hennes har brukt henne som budbringer i håp om at hun kan påvirke meg siden bruddet for 4 år siden).

 

Anonymous poster hash: 82832...d0b

Har sagt noe lignende som du skrev her, men ikke likevellformulert som deg. ☺️ Bare ikke virker til at han bryr seg om noe av det jeg sier lenger...har hevet han ut før, i en mnd bodde han borte før han tryglet og lovet bot å bedring.. Varte i sånn ca 2 uker så var han tilbake til sitt gamle.

Hi

 

Anonymous poster hash: 72b60...030

Og hvorfor tror du han ikke forandrer seg? Det hjalp ikke en gang å kaste han ut. Tror du må innse fakta

 

Anonymous poster hash: 3ab9a...a30