Burde jeg bare tenke at dette holder? (ang løping)

[Anonym bruker]

Nå sitter jeg her igjen, ufrivillig løpepause fordi jeg er så hinsides sliten i kroppen...

 

Dette innlegget handler bare om løping fordi det står mitt hjerte nært, vet man burde trene styrke innimellom, men det kommer jeg nok aldri til å begynne med, rett og slett fordi jeg ikke liker det. Og i min stressende hverdag er man nødt til å prioritere de tingene man liker for å ikke bli ødelagt.

 

Jeg er 31 år, har 2 barn i barnehagealder, har stort (nok) hus, en mann som jobber mye sent, full jobb i barnehage (meget krevende avd) og derfor fullt opp.

Jeg har til nå før sommeren pleid å løpe 5 km ca 4 ganger i uka, og har holdt en fart på ca 8 km/t. Dette er en skikkelig koseøkt  Som jeg elsker. Jeg har INGEN mål med treningen overhodet når det gjelder fart/distanse, gjør det fordi jeg elsker det, det får meg til å føle meg vel, og det holder kroppen vedlike på 164 cm og ca 56 kg (selvom jeg spiser en del "usunn" mat i helgene)

"Problemet" mitt nå er at jeg plutselig ikke føler det er nok. Løp en del ute i ferien og da løp jeg både lengre og fortere, og med muligheter for masse mat og hvile i ferien gikk det fint. Men når hverdagen kom brutalt og jeg skulle prøve å opprettholde det samme tempoet og mengden gikk jeg på en smell 

Har nå bestemt meg for en løpefri uke for å få tilbake den gode følelsen.

 

Men burde denne mengden løping holde i hverdagen? Burde jeg være fornøyd med det jeg får gjennomført? (Hver gang jeg presser meg mer blir jeg totalt utslitt)

Men har løpt samme distanse og på samme fart i 2-3 år nå, vil det fortsatt ha noe effekt? Tenker da i forhold til å opprettholde fettforbrenning (som har funket fint til nå)

 

Tanker?

 

Anonymous poster hash: b2bce...529

[Anonym bruker]

Det kan jo være at du er moden for en slags utvikling mtp løpingen? Du kan jo prøve å sette deg mål om å øke farten litt/ lengden? Hva med intervall?! Eller melde deg på et løp og trene frem mot det? Det er iallefall veldig motiverende ☺ Jeg er alenemor med svært få sjanser å løpe på igjennom uken. Men melder meg på løp med jevne mellomrom og får dermed motivasjon til å fortsette likevel. Kanskje er det kroppen som sier den er lei?!😞 jeg er som deg mtp styrke, men har nå begynt med hjemmeyoga for variasjon. Og intervall, selv om det også er pyton.. Men jeg merker veldig framskritt i løpskapasiteten og det er en fantastisk følelse 😌

 

Anonymous poster hash: 06bd3...5ac

[Anonym bruker]

Jeg løper selv 4-5 ganger i uka, opp mot 60km (litt mindre nå som jeg er gravid). Hadde jeg løpt samme distansen i samme tempo hver gang hadde jeg blitt drittlei. Varier treningen med forskjellige intervalløkter, progressiv løping, fartslek og rolige langturer. Fremgang og mål er topp motivasjon. Meld deg på et løp. Der eneste som hjelper når jeg er trøtt og sliten er faktisk en løpetur, da får jeg masse energi igjen.

 

Anonymous poster hash: 65d51...d2a

[Anonym bruker]

Er du sikker på du er helt frisk. 5 km er jo ikke langt, og du løper også veldig rolig. jeg tror neppe du kan bli utslitt av de øktene når du har trent så lenge, og det bør heller ikke være behov for noe spesiell mat eller drikke. Kanskje du bør ta en tur til legen?

 

Eller er du lei, som en over her sier ville jeg også prøvd å variere løpingen mye mer. Selv har jeg to intervalløkter i uka, hvor jeg gir alt. Så har jeg tre økter i varierende lengde som jeg løper rolig eller progressiv fart. Variasjonen gjør det morsommere.

 

Lykke til uansett, håper du finner gleden igjen

Anonymous poster hash: b64d1...7ea