Dere barn på rundt 2 år i barnehage.

[Anonym bruker]

Hvordan oppfører de seg når de kommer HJEM fra barnehagen? Vår jente er 22 mnd, (hun stortrives i barnehagen) men hver dag når hun kommer hjem er det trass og skrik helt til hun legger seg.

 

Gjør deres det også? Hva bør vi gjøre? Fy fasan så slitsomt

 

Anonymous poster hash: 5d291...32c

[Anonym bruker]

Hvordan oppfører de seg når de kommer HJEM fra barnehagen? Vår jente er 22 mnd, (hun stortrives i barnehagen) men hver dag når hun kommer hjem er det trass og skrik helt til hun legger seg.

 

Gjør deres det også? Hva bør vi gjøre? Fy fasan så slitsomt

 

Anonymous poster hash: 5d291...32c

Med barn* mente jeg så klart

 

 

Anonymous poster hash: 5d291...32c

[Anonym bruker]

Samme her😉

 

Anonymous poster hash: ed5a8...5fd

[Anonym bruker]

Vår blir sånn av og til. Han kan finne på å kaste middagstallerkenen sin bortover gulvet og bare være helt "krise". Vi tolker det som om at han er sliten og prøver å distrahere han med noe annet. Somregel vil han bare få lov til å slappe av litt. Vi har funnet ut at om vi ikke tvinger han eller maser, så ordner det seg. Han er bare et barn som blir sliten av barnehagen og at han ikke kan si hva det er som er i veien.

 

Anonymous poster hash: a0c10...f0f

[Anonym bruker]

Ingen trass her. Har enda tilgode å oppleve såkalt trass. Har en på 4 også. Kommunikasjon hjelper så de ikke blir så frustrerte! Hva er det barnet gjør spesifikt da? Og hvordan håndteres det?

 

Anonymous poster hash: 95e5a...001

[oslofrk]

Vår blir sånn av og til. Han kan finne på å kaste middagstallerkenen sin bortover gulvet og bare være helt "krise". Vi tolker det som om at han er sliten og prøver å distrahere han med noe annet. Somregel vil han bare få lov til å slappe av litt. Vi har funnet ut at om vi ikke tvinger han eller maser, så ordner det seg. Han er bare et barn som blir sliten av barnehagen og at han ikke kan si hva det er som er i veien.

 

Anonymous poster hash: a0c10...f0f

Akkurat samme her!

 

Vi må rett og slett ha ettermiddagen uten program, da går det kjempefint. Kjedelig for meg, men verdt det for å ha en (stort sett) blid unge!

Endret 18. august 2015 av oslofrk

[Anonym bruker]

Begge mine var sånn. De er slitne etter å ha fulgt regler og brukt mye energi på å oppføre seg. Endelig kommer de hjem til trygge mamma og pappa og slipper alt ut, avreagerer på en måte. Det går over etterkvert, men man skal ikke aksepetere all gørr fra de heller.

 

Anonymous poster hash: b5de9...bb2

[Anonym bruker]

Takk for svar, godt det er fler

 

Jo, hun legger seg ned på gulvet og skriker rett og slett. Prøvd og satt på litt barne tv, kose i sofaen, lekt litt rolig med henne, ALT er galt. Så er vell kanskje bare sliten ja.. Hun har noen lange dager i bhg pga jobbene våres, både jeg og sambo prøver og ordne dette fortest mulig

 

Anonymous poster hash: 5d291...32c

[Anonym bruker]

Vi har hatt det sånn i perioder. Forferdelig slitsomt, men det går over! Nå har vår rundet 3 og begynt på stor avd, så akkurat nå er det ekstremt slitsomt igjen. Er rett og slett fordi barnet er sliten og hatt mye inntrykk osv i løpet av dagen. Vi prøver å tilrettelegge for gode ettermiddager uten konflikter, men er tydelige på de grenser og regler som er viktige så alt er ikke lov selv om man er sliten. Men vi legger ambisjonene lavt og prioriterer å ha hyggelig tid sammen så langt det lar seg gjøre på barnets premisser frem til legging i de periodene det står på som verst.

 

Anonymous poster hash: f043a...573

[Anonym bruker]

Da har barnet for lang dag i barnehagen. Enkelt og greit.

 

Anonymous poster hash: fbc6b...c12

[Mamma_til_2]

Tips ha litt oppskåret frukt i bilen/ vogna på tur hjem da slipper barnet og bli så sulten og oppleve blodsukker fall, det hjalp her! Vi klarte og holde humøret oppe med og stabilitet blodsukkeret☺

[Anonym bruker]

Ja, det er trass og elendighet.

 

Anonymous poster hash: b8e04...bb7

[Anonym bruker]

Det hjelper å komme seg ut etter middagen og lufte vettet i hagen eller på en lekeplass. Min 2 åring tipper tulle gal om hun skal roe ned inne så lenge før leggetid.

Så frisk luft gjør susen her, minde sutring og gråt, og blidere 2 åring til kveldsmaten og leggetiden går som en lek.

 

Anonymous poster hash: a7b25...863

[Anonym bruker]

Vår jente var slik det første halve året i barnehagen (begynte da hun var halvannet, så varte til toårsalderen). Hun var veldig sliten! Jeg fikk en mindre stillingsprosent etter hvert (jobbet kortere dager), og da bedret det seg veldig ganske raskt. 

Det hjalp å gå ut en tur. Noen ganger bare ruslet vi rundt, så på blomster og natur, snakket om det vi så (jeg snakket, barnet hadde dårlig språk på den tiden). Andre ganger dro vi på lekeplasser, og det var også fint. 

Unngikk ting som ga mye inntrykk, som å handle, gå på besøk osv... Og passet på at middagen ikke drøyde, så hun ikke ble veldig sulten før maten var på bordet (Veldig sulten = levende mareritt). 

Anonymous poster hash: 42867...4ac

[Anonym bruker]

Da har barnet for lang dag i barnehagen. Enkelt og greit.

 

Anonymous poster hash: fbc6b...c12

 

Hvis du leste det jeg skrev over så jobber vi med saken

 

Anonymous poster hash: 5d291...32c

[Anonym bruker]

Da har barnet for lang dag i barnehagen. Enkelt og greit.

 

Anonymous poster hash: fbc6b...c12

Nei det er ikke så enkelt.

Barnet mitt på snart 2 år er aldri i barnehagen mer enn 5-6 timer om dagen, og han blir også slik..

Hvor korte dager skal de liksom måtte ha da?

 

Anonymous poster hash: 17d7d...1a3

[Anonym bruker]

Førstemann var slik. han gikk 5t hver dag og det ble for lite. Måtte begynne å hente en time senere, for da var det lettere å få han med hjem når han så de andre og ble hentet.. i tillegg var han mer mettet og da ville han hjem. Utsatte henting etter råd fra bhg.. Så det er ikke sikkert at det bare er for lange dager..

 

 

Minste har aldri trasset.... Enda...

Anonymous poster hash: 06edb...1fa

[Anonym bruker]

Hun er strålende blid så fremt hun har sovet i barnehagen. I blant er hun vrien å få til og sovne, da er hun sur som en dupp etter barnehagen. Samme hjemme i helgene.

Anonymous poster hash: f6392...176

[Anonym bruker]

Han er i barnehagen fra 8-15, har nettopp startet i denne barnehagen, men har gått i barnehage et annet sted tidligere (vært hjemme i noen måneder nå). Tilvenningen gikk veldig bra, og han stortrives i barnehagen, så bra at han er vanskelig å få med seg hjem ved henting. Vel hjemme starter trassen her... Han vil ikke ta av sko, sier han ikke klarer, vil ikke ha hjelp, skal klare selv, og hvis jeg foreslår at han skal gjøre det selv etter at han ikke vil ha hjelp, blir han helt vill og skriker at han VIL ha hjelp. Sånn blir det mye frem og tilbake til jeg bestemmer det ene eller det andre. Så er neste kamp måltidet, der han plutselig har begynt å ville ha noe annet enn det som serveres, og sånn var det aldri før barnehagestart. Han skyver tallerkenen bort, sier han VIL IKKE ha. Jeg sier neivel, det er het greit, men det blir ingen annen mat til middag. Det blir ikke møtt med noe smil akkurat.. Resten av kvelden er "motsatt-kveld". Sier jeg en ting, vil han det motsatte, Spør jeg om han vil lese eller leke i sengen ved leggetid, og han velger lese og jeg sier at det er greit, skriker han at han VIL LEKE, og når jeg går med på det så er det lesing han egentlig vil..... Dette er veldig ulikt han, og startet dagen etter barnehagestart.... Enig med deg HI, det er veldig slitsomt, forhåpentligvis varer ikke denne perioden lenge!

Anonymous poster hash: 7e479...d76

[Mamma_til_2]

Men veldig mange barn ( mine inkludert) tar ut trassen på foreldrene hjemme, de er fome som lam sammen med andre, det er ett trygghetstegn!

[Anonym bruker]

Sønnen vår hadde nylig en sånn periode, alt var galt i hans øyne og han la seg ned og vrælte. Sånn var det både før og etter barnehagen, og kun hjemme. Han blir to i oktober. Men så gikk det over. Det varte kanskje litt under en mnd.

 

Vi prøvde å overse det, altså ikke kommentere den negative atferden, og avlede han. Han gjorde ikke så mye rampestreker så var sjelden grunn til å irrettesette han, var mer bare at alt var feil i hans øyne. Noen sier at de som er ca 2 kan bli sånn fordi de er frustrerte over dårlig språk men det gjelder ikke hos oss, sønnen vår prater mer enn de fleste på sin alder og gjør seg forstått hele tiden.

 

Anonymous poster hash: c7fa9...392