Anonym bruker Skrevet 18. august 2015 #1 Skrevet 18. august 2015 Han satt å sutret og klaget over maten og at jeg ikke ville hjelpe han å skjære opp maten, så jeg sa strengt "Vet du at akkurat nå når du sitter der å klager så står kanskje en 7 år gammel gutt å sliter med å fange nok fisk til middag, da klarer du som er 9 å skjære den fordømte maten selv." Jeg fortalte han at jeg hadde vært i Afrika og at ikke alle har råd til å kjøpe mat, og at jeg hadde gått på butikken å kjøpt en pose mat til en fattig familie da jeg var der. Etterpå ble vi enige om at vi skulle spare så mye vi klarer hver mnd sånn at vi har råd til å reise til Afrika slik at han får se hvordan de har det der, og være med å hjelpe et par tilfeldige fattige familier med litt mat. Han satt fint resten av måltidet å skar opp maten selv På tide at norske barn begynner å lære seg hvor godt de egentlig har det synes jeg og blir litt mer selvstendige, hva synes dere? Anonymous poster hash: 963de...6fb
Anonym bruker Skrevet 18. august 2015 #2 Skrevet 18. august 2015 Han satt å sutret og klaget over maten og at jeg ikke ville hjelpe han å skjære opp maten, så jeg sa strengt "Vet du at akkurat nå når du sitter der å klager så står kanskje en 7 år gammel gutt å sliter med å fange nok fisk til middag, da klarer du som er 9 å skjære den fordømte maten selv." Jeg fortalte han at jeg hadde vært i Afrika og at ikke alle har råd til å kjøpe mat, og at jeg hadde gått på butikken å kjøpt en pose mat til en fattig familie da jeg var der. Etterpå ble vi enige om at vi skulle spare så mye vi klarer hver mnd sånn at vi har råd til å reise til Afrika slik at han får se hvordan de har det der, og være med å hjelpe et par tilfeldige fattige familier med litt mat. Han satt fint resten av måltidet å skar opp maten selv På tide at norske barn begynner å lære seg hvor godt de egentlig har det synes jeg og blir litt mer selvstendige, hva synes dere? Anonymous poster hash: 963de...6fb Hvem er det som har gjort han bortskjemt da........... Anonymous poster hash: d03cf...45b
Anonym bruker Skrevet 18. august 2015 #3 Skrevet 18. august 2015 Han satt å sutret og klaget over maten og at jeg ikke ville hjelpe han å skjære opp maten, så jeg sa strengt "Vet du at akkurat nå når du sitter der å klager så står kanskje en 7 år gammel gutt å sliter med å fange nok fisk til middag, da klarer du som er 9 å skjære den fordømte maten selv." Jeg fortalte han at jeg hadde vært i Afrika og at ikke alle har råd til å kjøpe mat, og at jeg hadde gått på butikken å kjøpt en pose mat til en fattig familie da jeg var der. Etterpå ble vi enige om at vi skulle spare så mye vi klarer hver mnd sånn at vi har råd til å reise til Afrika slik at han får se hvordan de har det der, og være med å hjelpe et par tilfeldige fattige familier med litt mat. Han satt fint resten av måltidet å skar opp maten selv På tide at norske barn begynner å lære seg hvor godt de egentlig har det synes jeg og blir litt mer selvstendige, hva synes dere? Anonymous poster hash: 963de...6fb Hvem er det som har gjort han bortskjemt da........... Anonymous poster hash: d03cf...45b For et svar. I verdenssammenheng er så godt som alle i Norge bortskjemte. Anonymous poster hash: 55154...cd9
Anonym bruker Skrevet 18. august 2015 #4 Skrevet 18. august 2015 Han satt å sutret og klaget over maten og at jeg ikke ville hjelpe han å skjære opp maten, så jeg sa strengt "Vet du at akkurat nå når du sitter der å klager så står kanskje en 7 år gammel gutt å sliter med å fange nok fisk til middag, da klarer du som er 9 å skjære den fordømte maten selv." Jeg fortalte han at jeg hadde vært i Afrika og at ikke alle har råd til å kjøpe mat, og at jeg hadde gått på butikken å kjøpt en pose mat til en fattig familie da jeg var der. Etterpå ble vi enige om at vi skulle spare så mye vi klarer hver mnd sånn at vi har råd til å reise til Afrika slik at han får se hvordan de har det der, og være med å hjelpe et par tilfeldige fattige familier med litt mat. Han satt fint resten av måltidet å skar opp maten selv På tide at norske barn begynner å lære seg hvor godt de egentlig har det synes jeg og blir litt mer selvstendige, hva synes dere? Anonymous poster hash: 963de...6fb Hvem er det som har gjort han bortskjemt da........... Anonymous poster hash: d03cf...45b Trenger det være noen som har gjort han bortsjemt da? Poenget er at han sutrer og klager og vil ikke prøve å klare ting selv. Helt ærlig, har aldri ditt barn klaget på maten en eneste gang? Kanskje bortskjemt er litt feil ord å bruke, men han har bare godt av å se at ikke alle har det så godt som oss i Norge. Anonymous poster hash: 963de...6fb
Anonym bruker Skrevet 18. august 2015 #5 Skrevet 18. august 2015 Enig, hi! syns det var bra han fikk seg en oppvekker! Kanskje alle bortskjemte barn burde fått det samme av foreldrene sine? Anonymous poster hash: 78ef1...4a9
Anonym bruker Skrevet 18. august 2015 #6 Skrevet 18. august 2015 Nå sitter han vell bare å gleder seg til å reise til Afrika da... Anonymous poster hash: 185dd...9cf
Anonym bruker Skrevet 18. august 2015 #7 Skrevet 18. august 2015 Han satt å sutret og klaget over maten og at jeg ikke ville hjelpe han å skjære opp maten, så jeg sa strengt "Vet du at akkurat nå når du sitter der å klager så står kanskje en 7 år gammel gutt å sliter med å fange nok fisk til middag, da klarer du som er 9 å skjære den fordømte maten selv." Jeg fortalte han at jeg hadde vært i Afrika og at ikke alle har råd til å kjøpe mat, og at jeg hadde gått på butikken å kjøpt en pose mat til en fattig familie da jeg var der. Etterpå ble vi enige om at vi skulle spare så mye vi klarer hver mnd sånn at vi har råd til å reise til Afrika slik at han får se hvordan de har det der, og være med å hjelpe et par tilfeldige fattige familier med litt mat. Han satt fint resten av måltidet å skar opp maten selv På tide at norske barn begynner å lære seg hvor godt de egentlig har det synes jeg og blir litt mer selvstendige, hva synes dere? Anonymous poster hash: 963de...6fb Hvem er det som har gjort han bortskjemt da........... Anonymous poster hash: d03cf...45b Trenger det være noen som har gjort han bortsjemt da? Poenget er at han sutrer og klager og vil ikke prøve å klare ting selv. Helt ærlig, har aldri ditt barn klaget på maten en eneste gang? Kanskje bortskjemt er litt feil ord å bruke, men han har bare godt av å se at ikke alle har det så godt som oss i Norge. Anonymous poster hash: 963de...6fb Mine har ikke fått lov å klage til langt opp i skolealder, i alle fall. Og jeg har heller ikke gått så langt som til å ydmyke dem og gi dem skyldfølelse for å lære dem empati. Det kan man faktisk øve på lenge før niårsdagen, og på måter som gir dem perspektiver og ønske om å hjelpe, ikke bare dårlig samvittighet. Tolvåringen skapte bølger, helt uten min hjelp, da han troppet opp i redaksjonen på lokalavisen her og forlangte at de skrev om sultkrisen på Afrikas horn. Han insisterte også på å få bli Redd Barna-fadder. (Og han har ikke klaget på mat siden toårsalderen...) Anonymous poster hash: 76d41...8b3
Anonym bruker Skrevet 18. august 2015 #8 Skrevet 18. august 2015 LOL. Du tror sikkert dette var en flott tråd om store hjerter. Denne var BARE komisk. 🙊 Anonymous poster hash: 36777...56c
Anonym bruker Skrevet 18. august 2015 #9 Skrevet 18. august 2015 Ok, god tur. Sikkert nyttig for niåringen din å dra til Afrika for å se på de fattige og kaste noen mynter til slumungene. Skikkelig usmakelig hi! Håper ungen din har noen andre han kan lære om respekt og menneskeverd fra! Anonymous poster hash: 80cf0...3ac
Anonym bruker Skrevet 18. august 2015 #10 Skrevet 18. august 2015 Her har mine barn lært seg empati for andre fra de var små. Har gitt julegaver vi har pakket inn, til barn som er fattige her i Norge, og levert inn. Vi har gitt bort gamle leker til barn som trenger det. Klær og annet har vi og gitt bort til andre som trenger det. Vi har gått med bøsse under tv aksjonen. Jeg jobber som frivillig som flyktningguide, og da har jo mine barn møtt barna i den familien, og tatt del de og. Så man trenger ikke å reise på dyr ferie til Afrika, for å lære barna noe om andre som ikke har det bra. Det finnes fattige i Norge og. Og selv om de har det bedre enn de fattige i Afrika. Så er det virkelig ikke gøy å være fattig barn, aldri få det alle andre har. Ikke sykkel, ikke tv spill, ikke ipad, ikke pc, har mest brukte og billige klær, får ikke gå på fritidsaktiviteter. Det tar ikke lang tid før disse barna blir mobbet fordi de er fattige. Anonymous poster hash: ccf63...f71
Gjest Gul stjerne Skrevet 18. august 2015 #11 Skrevet 18. august 2015 For en gjeng med hengefitter dere er. Tenk at dere orker å ødelegge det denne dama prøve å si med billige og idiotiske poenger. Det er ikke ofte jeg sier det, men skam dere.
Anonym bruker Skrevet 18. august 2015 #12 Skrevet 18. august 2015 Jøss, for noen kommentarer! Fatter ikke at folk får noe ut av å være så ekle. Begriper det bare ikke! Anonymous poster hash: 5b568...016
Anonym bruker Skrevet 18. august 2015 #13 Skrevet 18. august 2015 For en gjeng med hengefitter dere er. Tenk at dere orker å ødelegge det denne dama prøve å si med billige og idiotiske poenger. Det er ikke ofte jeg sier det, men skam dere. Enig. Ikke rart det er mye mobbing rundt omkring når mødrene oppfører seg slik. Leser med vrangsiden, misforstår med vilje og slenger rundt seg med ufine kommentarer og hersketeknikker. Anonymous poster hash: 55154...cd9
Anonym bruker Skrevet 18. august 2015 #14 Skrevet 18. august 2015 Han satt å sutret og klaget over maten og at jeg ikke ville hjelpe han å skjære opp maten, så jeg sa strengt "Vet du at akkurat nå når du sitter der å klager så står kanskje en 7 år gammel gutt å sliter med å fange nok fisk til middag, da klarer du som er 9 å skjære den fordømte maten selv." Jeg fortalte han at jeg hadde vært i Afrika og at ikke alle har råd til å kjøpe mat, og at jeg hadde gått på butikken å kjøpt en pose mat til en fattig familie da jeg var der. Etterpå ble vi enige om at vi skulle spare så mye vi klarer hver mnd sånn at vi har råd til å reise til Afrika slik at han får se hvordan de har det der, og være med å hjelpe et par tilfeldige fattige familier med litt mat. Han satt fint resten av måltidet å skar opp maten selv På tide at norske barn begynner å lære seg hvor godt de egentlig har det synes jeg og blir litt mer selvstendige, hva synes dere? Anonymous poster hash: 963de...6fb Hvem er det som har gjort han bortskjemt da........... Anonymous poster hash: d03cf...45b Trenger det være noen som har gjort han bortsjemt da? Poenget er at han sutrer og klager og vil ikke prøve å klare ting selv. Helt ærlig, har aldri ditt barn klaget på maten en eneste gang? Kanskje bortskjemt er litt feil ord å bruke, men han har bare godt av å se at ikke alle har det så godt som oss i Norge. Anonymous poster hash: 963de...6fb Mine har ikke fått lov å klage til langt opp i skolealder, i alle fall. Og jeg har heller ikke gått så langt som til å ydmyke dem og gi dem skyldfølelse for å lære dem empati. Det kan man faktisk øve på lenge før niårsdagen, og på måter som gir dem perspektiver og ønske om å hjelpe, ikke bare dårlig samvittighet. Tolvåringen skapte bølger, helt uten min hjelp, da han troppet opp i redaksjonen på lokalavisen her og forlangte at de skrev om sultkrisen på Afrikas horn. Han insisterte også på å få bli Redd Barna-fadder. (Og han har ikke klaget på mat siden toårsalderen...) Anonymous poster hash: 76d41...8b3 Uuuh, har ikke DU en perfekt unge, hæ! Anonymous poster hash: 13c78...8b5
Anonym bruker Skrevet 18. august 2015 #15 Skrevet 18. august 2015 Han satt å sutret og klaget over maten og at jeg ikke ville hjelpe han å skjære opp maten, så jeg sa strengt "Vet du at akkurat nå når du sitter der å klager så står kanskje en 7 år gammel gutt å sliter med å fange nok fisk til middag, da klarer du som er 9 å skjære den fordømte maten selv." Jeg fortalte han at jeg hadde vært i Afrika og at ikke alle har råd til å kjøpe mat, og at jeg hadde gått på butikken å kjøpt en pose mat til en fattig familie da jeg var der. Etterpå ble vi enige om at vi skulle spare så mye vi klarer hver mnd sånn at vi har råd til å reise til Afrika slik at han får se hvordan de har det der, og være med å hjelpe et par tilfeldige fattige familier med litt mat. Han satt fint resten av måltidet å skar opp maten selv På tide at norske barn begynner å lære seg hvor godt de egentlig har det synes jeg og blir litt mer selvstendige, hva synes dere? Anonymous poster hash: 963de...6fb Hvem er det som har gjort han bortskjemt da........... Anonymous poster hash: d03cf...45b Trenger det være noen som har gjort han bortsjemt da? Poenget er at han sutrer og klager og vil ikke prøve å klare ting selv. Helt ærlig, har aldri ditt barn klaget på maten en eneste gang? Kanskje bortskjemt er litt feil ord å bruke, men han har bare godt av å se at ikke alle har det så godt som oss i Norge. Anonymous poster hash: 963de...6fb Mine har ikke fått lov å klage til langt opp i skolealder, i alle fall. Og jeg har heller ikke gått så langt som til å ydmyke dem og gi dem skyldfølelse for å lære dem empati. Det kan man faktisk øve på lenge før niårsdagen, og på måter som gir dem perspektiver og ønske om å hjelpe, ikke bare dårlig samvittighet. Tolvåringen skapte bølger, helt uten min hjelp, da han troppet opp i redaksjonen på lokalavisen her og forlangte at de skrev om sultkrisen på Afrikas horn. Han insisterte også på å få bli Redd Barna-fadder. (Og han har ikke klaget på mat siden toårsalderen...) Anonymous poster hash: 76d41...8b3 Enig. Greit nok at slik sammenlikning kan slippe ut en gang man er frustrert, men dette var påføring av skyld og skam. Blir slikt gjentatt ofte så regnes det vanligvis som psykisk barnemishandling. Anonymous poster hash: df098...858
Anonym bruker Skrevet 18. august 2015 #16 Skrevet 18. august 2015 Skyldfølelse over ting man ikke kan gjøre noe med er ytterst uheldig. Anonymous poster hash: d9bdf...bcd
Virginia. Skrevet 18. august 2015 #17 Skrevet 18. august 2015 Han satt å sutret og klaget over maten og at jeg ikke ville hjelpe han å skjære opp maten, så jeg sa strengt "Vet du at akkurat nå når du sitter der å klager så står kanskje en 7 år gammel gutt å sliter med å fange nok fisk til middag, da klarer du som er 9 å skjære den fordømte maten selv." Jeg fortalte han at jeg hadde vært i Afrika og at ikke alle har råd til å kjøpe mat, og at jeg hadde gått på butikken å kjøpt en pose mat til en fattig familie da jeg var der. Etterpå ble vi enige om at vi skulle spare så mye vi klarer hver mnd sånn at vi har råd til å reise til Afrika slik at han får se hvordan de har det der, og være med å hjelpe et par tilfeldige fattige familier med litt mat. Han satt fint resten av måltidet å skar opp maten selv På tide at norske barn begynner å lære seg hvor godt de egentlig har det synes jeg og blir litt mer selvstendige, hva synes dere? Anonymous poster hash: 963de...6fb Hvem er det som har gjort han bortskjemt da........... Anonymous poster hash: d03cf...45b Trenger det være noen som har gjort han bortsjemt da? Poenget er at han sutrer og klager og vil ikke prøve å klare ting selv. Helt ærlig, har aldri ditt barn klaget på maten en eneste gang? Kanskje bortskjemt er litt feil ord å bruke, men han har bare godt av å se at ikke alle har det så godt som oss i Norge. Anonymous poster hash: 963de...6fb Mine har ikke fått lov å klage til langt opp i skolealder, i alle fall. Og jeg har heller ikke gått så langt som til å ydmyke dem og gi dem skyldfølelse for å lære dem empati. Det kan man faktisk øve på lenge før niårsdagen, og på måter som gir dem perspektiver og ønske om å hjelpe, ikke bare dårlig samvittighet. Tolvåringen skapte bølger, helt uten min hjelp, da han troppet opp i redaksjonen på lokalavisen her og forlangte at de skrev om sultkrisen på Afrikas horn. Han insisterte også på å få bli Redd Barna-fadder. (Og han har ikke klaget på mat siden toårsalderen...) Anonymous poster hash: 76d41...8b3 Enig. Greit nok at slik sammenlikning kan slippe ut en gang man er frustrert, men dette var påføring av skyld og skam. Blir slikt gjentatt ofte så regnes det vanligvis som psykisk barnemishandling. Anonymous poster hash: df098...858 Skulle ikke være anonym.
Virginia. Skrevet 18. august 2015 #18 Skrevet 18. august 2015 Skyldfølelse over ting man ikke kan gjøre noe med er ytterst uheldig. Anonymous poster hash: d9bdf...bcd Nettopp. I denne sammenhengen er dette sikkert noe han helt greit klarer hvis han legger godviljen til, men skyldfølelse er sjelden en sunn motivator. Sult i Afrika er dessuten en noe irrelevant sammenlikning i denne situasjonen.
Anonym bruker Skrevet 18. august 2015 #19 Skrevet 18. august 2015 Mindre selvstendig er bedre å bruke om det med å skjære opp maten. Bortskjemt er kanskje riktigere når det kommer til sutring og klaging over at det ikke var mat han hadde lyst på akkurat i dag. Så lenge argumentene dine ikke er noe du bruker stadig vekk synes jeg det var helt greit, Hi. Bare det ikke blir gjentatt hver gang han ev. surer over middag om at han må huske alle de sultne barna i Afrika... Ellers kan dere jo nå bruke dette til en veldig positiv læresituasjon for ham. Dra ut i helgen og fisk deres egen fisk enten i fjorden eller i et ferskvann. Lær ham at det tar tid, at maten kommer fra et sted. Lær ham å gjøre opp fisken, og la ham delta i å tilberede den. Kanskje dere til og med kan grille fisken ute? Så kan dere sammen lære om Afrika som kontinent, kanskje begynne å se ut hvilket land dere skal besøke i fremtiden, lære mer om landet. Når dere ev. får en fadderfamilie så kan dere snakke om hvor forskjellig det er der fra hvordan det er her. At vi har tettere hus ofte fordi vi må beskytte oss mot kulden på vinteren, mens det aldri blir like kaldt der osv. osv. osv. Bruk det så positivt som du kan videre, da tenker jeg gutten din lærer mer enn bare å spise ordentlig Anonymous poster hash: 0a2b0...0b7
Anonym bruker Skrevet 18. august 2015 #20 Skrevet 18. august 2015 Han satt å sutret og klaget over maten og at jeg ikke ville hjelpe han å skjære opp maten, så jeg sa strengt "Vet du at akkurat nå når du sitter der å klager så står kanskje en 7 år gammel gutt å sliter med å fange nok fisk til middag, da klarer du som er 9 å skjære den fordømte maten selv." Jeg fortalte han at jeg hadde vært i Afrika og at ikke alle har råd til å kjøpe mat, og at jeg hadde gått på butikken å kjøpt en pose mat til en fattig familie da jeg var der. Etterpå ble vi enige om at vi skulle spare så mye vi klarer hver mnd sånn at vi har råd til å reise til Afrika slik at han får se hvordan de har det der, og være med å hjelpe et par tilfeldige fattige familier med litt mat. Han satt fint resten av måltidet å skar opp maten selv På tide at norske barn begynner å lære seg hvor godt de egentlig har det synes jeg og blir litt mer selvstendige, hva synes dere? Anonymous poster hash: 963de...6fb Hvem er det som har gjort han bortskjemt da........... Anonymous poster hash: d03cf...45b Trenger det være noen som har gjort han bortsjemt da? Poenget er at han sutrer og klager og vil ikke prøve å klare ting selv. Helt ærlig, har aldri ditt barn klaget på maten en eneste gang? Kanskje bortskjemt er litt feil ord å bruke, men han har bare godt av å se at ikke alle har det så godt som oss i Norge. Anonymous poster hash: 963de...6fb Mine har ikke fått lov å klage til langt opp i skolealder, i alle fall. Og jeg har heller ikke gått så langt som til å ydmyke dem og gi dem skyldfølelse for å lære dem empati. Det kan man faktisk øve på lenge før niårsdagen, og på måter som gir dem perspektiver og ønske om å hjelpe, ikke bare dårlig samvittighet. Tolvåringen skapte bølger, helt uten min hjelp, da han troppet opp i redaksjonen på lokalavisen her og forlangte at de skrev om sultkrisen på Afrikas horn. Han insisterte også på å få bli Redd Barna-fadder. (Og han har ikke klaget på mat siden toårsalderen...) Anonymous poster hash: 76d41...8b3 Uuuh, har ikke DU en perfekt unge, hæ! Anonymous poster hash: 13c78...8b5 Nei, jeg har tre. Fordi jeg har tatt meg bryet med å oppdra dem før de ble så gamle at furtingen deres ble usjarmerende. Anonymous poster hash: 76d41...8b3
Anonym bruker Skrevet 19. august 2015 #21 Skrevet 19. august 2015 Uansett når man faktisk skjønner at man skal realitetsorientere barna sine litt, så er det flott at det faktisk skjer! Vi var litt sløve ved at vi hjalp barnet altfor mye med ting hun godt kunne klare selv. I ett år nå har vi sag at "det hun kan klare selv, skal hun klare selv" og det er faktisk ganske mye. Det har vært litt skrik og bråk rundt det, men nå skjer det helt automatisk som regel. Har snakket med henne om at familien er et team og at alle må bidra. OG så over til det med "afrika". Afrika er faktisk veeeldig mange land med veldig mye forskjellig mht fattigdom osv. Bruk i det minste et enkelt lands navn (altså ett der det er maaange som har det dårlig). Vi har ikke brukt et bestemt land når vi snakker om dette. I barnehagen snakket de mye om en vennelandsby i et u-land og hva de barna måtte klare gjennom dagen og hva de hadde å leve av osv. Vi har fulgt opp dette hjemme når det har kommet opp. OG så må jeg bare få si - så utrolig frekke mange er her i denne tråden (og andre). Det virker jo nesten også som når en begynner å være frekk, så er det om å gjøre å henge seg på! Skam dere! Anonymous poster hash: ebe3c...f6e
Anonym bruker Skrevet 19. august 2015 #22 Skrevet 19. august 2015 Så HI, din store sønn (9 år er ikke akkurat småbarn) sutrer fordi han ikke vil dele opp maten selv og dere skal nå slappe av ved bassengkanten i Afrika mens dere noen ganger finner "fattige familier" ett eller annet sted og kjøper en bollepose til dem? For så å gå hjem med god samvittighet at dere hjalp dem ut av sulten? Fattigdomsgrensen er annerledes enn i norge ,så de kan være kjempestolte at de har et hus sekv om det er et skur i våre øyne og at de har mat en gang til dagen, for de klarer å sende hvertfall en unge på skole. Er bare latterlig og fornærmende å bli stoppet på gata med "unnskyld, kan min sønn gi dere denne posen med mat slik at han lærer om fattige folk" Anonymous poster hash: 3ce7b...fe0
Anonym bruker Skrevet 19. august 2015 #23 Skrevet 19. august 2015 Tror ikke HI har "vært i Afrika" Afrika er ikke et land. Når man reiser et sted så sier man hvor man har vært. Ingen sier, jeg har vært i Europa på ferie og DER var det jammen meg varmt og fint. Provoserende. Spare penger for å "reise til Afrika og kjøpe mat til de fattige" Right! Anonymous poster hash: 36777...56c
Anonym bruker Skrevet 19. august 2015 #24 Skrevet 19. august 2015 Han satt å sutret og klaget over maten og at jeg ikke ville hjelpe han å skjære opp maten, så jeg sa strengt "Vet du at akkurat nå når du sitter der å klager så står kanskje en 7 år gammel gutt å sliter med å fange nok fisk til middag, da klarer du som er 9 å skjære den fordømte maten selv." Jeg fortalte han at jeg hadde vært i Afrika og at ikke alle har råd til å kjøpe mat, og at jeg hadde gått på butikken å kjøpt en pose mat til en fattig familie da jeg var der. Etterpå ble vi enige om at vi skulle spare så mye vi klarer hver mnd sånn at vi har råd til å reise til Afrika slik at han får se hvordan de har det der, og være med å hjelpe et par tilfeldige fattige familier med litt mat. Han satt fint resten av måltidet å skar opp maten selv På tide at norske barn begynner å lære seg hvor godt de egentlig har det synes jeg og blir litt mer selvstendige, hva synes dere? Anonymous poster hash: 963de...6fb Hvem er det som har gjort han bortskjemt da........... Anonymous poster hash: d03cf...45b Trenger det være noen som har gjort han bortsjemt da? Poenget er at han sutrer og klager og vil ikke prøve å klare ting selv. Helt ærlig, har aldri ditt barn klaget på maten en eneste gang? Kanskje bortskjemt er litt feil ord å bruke, men han har bare godt av å se at ikke alle har det så godt som oss i Norge. Anonymous poster hash: 963de...6fb HI skriver det jo selv "min bortskjemte 9 åring....." Anonymous poster hash: 9c539...bc0
Anonym bruker Skrevet 19. august 2015 #25 Skrevet 19. august 2015 Han satt å sutret og klaget over maten og at jeg ikke ville hjelpe han å skjære opp maten, så jeg sa strengt "Vet du at akkurat nå når du sitter der å klager så står kanskje en 7 år gammel gutt å sliter med å fange nok fisk til middag, da klarer du som er 9 å skjære den fordømte maten selv." Jeg fortalte han at jeg hadde vært i Afrika og at ikke alle har råd til å kjøpe mat, og at jeg hadde gått på butikken å kjøpt en pose mat til en fattig familie da jeg var der. Etterpå ble vi enige om at vi skulle spare så mye vi klarer hver mnd sånn at vi har råd til å reise til Afrika slik at han får se hvordan de har det der, og være med å hjelpe et par tilfeldige fattige familier med litt mat. Han satt fint resten av måltidet å skar opp maten selv På tide at norske barn begynner å lære seg hvor godt de egentlig har det synes jeg og blir litt mer selvstendige, hva synes dere? Anonymous poster hash: 963de...6fb Hvem er det som har gjort han bortskjemt da........... Anonymous poster hash: d03cf...45b Trenger det være noen som har gjort han bortsjemt da? Poenget er at han sutrer og klager og vil ikke prøve å klare ting selv. Helt ærlig, har aldri ditt barn klaget på maten en eneste gang? Kanskje bortskjemt er litt feil ord å bruke, men han har bare godt av å se at ikke alle har det så godt som oss i Norge. Anonymous poster hash: 963de...6fb HI skriver det jo selv "min bortskjemte 9 åring....." Anonymous poster hash: 9c539...bc0 Og her inne er jo Asperger på moten hos mange, så alt tas bokstavelig. Anonymous poster hash: 55154...cd9
Anbefalte innlegg
Opprett en konto eller logg inn for å kommentere
Du må være et medlem for å kunne skrive en kommentar
Opprett konto
Det er enkelt å melde seg inn for å starte en ny konto!
Start en kontoLogg inn
Har du allerede en konto? Logg inn her.
Logg inn nå