Ahhhh blir GAL av alle lykkelige Facebookere

[Anonym bruker]

Som poster bilder av sine "nydelige" førsteklassinger med store smil og nye sekker. Lykke lykke lykke! Jeg synes livet er blæh!

Anonymous poster hash: 64386...72c

[Anonym bruker]

Enten slett Facebook eller jobb med å unne andre og deg selv lykke...

 

Anonymous poster hash: 5dbc9...ec3

[Anonym bruker]

Du verden, stått opp på feil fot eller? Dessuten trenger man ikke være generelt lykkelig selv om man poster bilde av 1. klassinger. Det gjorde jeg også i går, men jeg har også nettopp fått vite at jeg bli arbeidsledig, så jeg er alt annet enn lykkelig sånn sett.

Anonymous poster hash: dc8e4...49f

[Serepta]

Jøss. Synes det er kjempekoselig å se jeg.

Hva med å endre syn på livet, eller Evt slette fb?

[Anonym bruker]

Du er klar over at du kan velge å ikke være på facebook? Hvorfor bruke tid på noe som irriterer deg? Eller kanskje du burde jobbe litt med deg selv og klarer å unne andre den gleden de føler når barnet begynner på skolen?

Anonymous poster hash: 94bca...966

[Gjest Darwinia:-)]

Du får "trøste deg" med at de kanskje er ulykkelige på andre områder. Kanskje forholdet skranter, kanskje jobben henger i en tynn tråd, kanskje frykter de at klumpen i brystet er kreft osv. Ikke bruk tid på å misunne andre mennesker deres lykke. De har som regel masse "ulykke" også som de ikke viser. Jeg misunte min venninne. Etter 10 år sammen var hun og mannen nyforelsket...på Facebook. Fikk vite litt senere at de diskuterte skilsmisse. Folk viser det de vil vise, og pynter gjerne litt i tillegg. Krysser fingre for at det blir mindre blæ og mer lykke i din fremtid også

[Anonym bruker]

 

Du er klar over at du kan velge å ikke være på facebook? Hvorfor bruke tid på noe som irriterer deg? Eller kanskje du burde jobbe litt med deg selv og klarer å unne andre den gleden de føler når barnet begynner på skolen?

 

Anonymous poster hash: 94bca...966

 

Kan man ikke føle glede uten å måtte smøre det utover facebook? Er lykken og livet bare EKTE hvis man får dokumentert det? Har en skolestart som ikke er annonsert på Facebook med tekst og bilde ikke funnet sted? Er et liv bare levd hvis andre har trykket like? Jeg synes det er direkte uansvarlig å poste ensidig lykke på Facebook, det gir helt feil signaler til medmennesker.

 

HI

 

Anonymous poster hash: 64386...72c

[Anonym bruker]

 

Som poster bilder av sine "nydelige" førsteklassinger med store smil og nye sekker. Lykke lykke lykke! Jeg synes livet er blæh!

 

Anonymous poster hash: 64386...72c

Hehe, oida..guilty. Min startet idag og jeg lastet opp bilde av henne. En stor dag for oss alle, da hun er min eldste. "Nydelige"? Mener du de er stygge? Er du deppa anbefaler jeg ikke sosiale medier. Trøst deg med at Facebook er litt som fotballfrue bloggen. Man viser det man vil vise.

 

Anonymous poster hash: 983a1...282

[Anonym bruker]

Min oppfatning er at de som virker mest lykkelige og perfekte på facebook, ofte er de som sliter mest irl, hvis det skulle være til noen som helst trøst..

Har vist seg gang på gang at de som skriver statuser om hvor lykkelige de er i forholdet og at de elsker xxx så og så mye osv osv, er de som har forhold som hanlger mest og ofte ender med å gå fra hverandre.

Facebook er hva det er, hva folk velger å legge ut. De aller fleste bruker det ikke som en klagemur over hvor fælt de syns livet er (selv om de også finnes), men ønsker å fremstille seg selv som lykkelig og perfekt, sånn er jo de fleste mennesker skrudd sammen. Fasade er viktig for mange. Men, må jo også bare si at å skryte av sine søte små førsteklassinger er noe de fleste av oss ville gjort, det er jo en merkedag som man som regel ikke har noe negattivt å si om.

Anonymous poster hash: 91391...498

[Anonym bruker]

Du burde slutte med Facebook.

 

Det er helt naturlig at folk bruker et løselig, sosiale medium til å poste positive og engasjerende ting i større grad enn negative, personlige ting. Akkurat som man vanligvis snakker høflig om trivelige temaer når man møter naboen/den gamle klassekameraten/tidligere kollega på gata, fremfor å fortelle i detalj om sine ekteskapelige problemer eller åtteåringen som tisser i senga. Har du vokst opp i Norge vil du antagelig kjenne til disse sosiale kodene i stor grad, har du ikke det - så se og lær.

 

Om positive ting i andres liv provoserer deg, burde du antagelig jobbe litt med følelseslivet ditt. Både i forhold til hvordan du tenker om andre mennesker og sympatiserer med deres opplevelser, og i forhold til hvordan du har det med deg selv og verden.

 

Lykke til, da.

Anonymous poster hash: 11565...3d9

[Anonym bruker]

 

 

 

Du er klar over at du kan velge å ikke være på facebook? Hvorfor bruke tid på noe som irriterer deg? Eller kanskje du burde jobbe litt med deg selv og klarer å unne andre den gleden de føler når barnet begynner på skolen?

 

Anonymous poster hash: 94bca...966

 

Kan man ikke føle glede uten å måtte smøre det utover facebook? Er lykken og livet bare EKTE hvis man får dokumentert det? Har en skolestart som ikke er annonsert på Facebook med tekst og bilde ikke funnet sted? Er et liv bare levd hvis andre har trykket like? Jeg synes det er direkte uansvarlig å poste ensidig lykke på Facebook, det gir helt feil signaler til medmennesker.

 

HI

 

Anonymous poster hash: 64386...72c

Jeg tror du må innse at det livet folk har på Facebook ikke gjenspeiler det virkelige liv. Selv om du har det dritt nå deler du sikkert dette med flere sv dine tilsynelatende lykkelige Facebook venner. Skriver du selv hvor dritt livet er på Facebook? Du gir sikkert samme signaler som alle de andre, at alt er flott.

 

 

 

Anonymous poster hash: 9ce10...bfc

[Anonym bruker]

 

Min oppfatning er at de som virker mest lykkelige og perfekte på facebook, ofte er de som sliter mest irl, hvis det skulle være til noen som helst trøst..

Har vist seg gang på gang at de som skriver statuser om hvor lykkelige de er i forholdet og at de elsker xxx så og så mye osv osv, er de som har forhold som hanlger mest og ofte ender med å gå fra hverandre.

Facebook er hva det er, hva folk velger å legge ut. De aller fleste bruker det ikke som en klagemur over hvor fælt de syns livet er (selv om de også finnes), men ønsker å fremstille seg selv som lykkelig og perfekt, sånn er jo de fleste mennesker skrudd sammen. Fasade er viktig for mange. Men, må jo også bare si at å skryte av sine søte små førsteklassinger er noe de fleste av oss ville gjort, det er jo en merkedag som man som regel ikke har noe negattivt å si om.

 

Anonymous poster hash: 91391...498

 

Men du bruker jo et litt søkt eksempel da. Hva har egentlig lykke å gjøre med en ny 1.klassing? Blir man lykkelig av det? Det er jo bare snakk om en naturlig begivenhet, slik som med en bursdag. Det er ganske vanlig å dele slike naturlige begivenheter fordi mange har familie og venner på FB som synes det er koselig å se.

 

Hadde su skrevet om folk som legger ut som sine milelange joggeturer etterfulgt av rundvask av huset, bollebaking og romantisk middag, samt en haug med hjerter og smileys, da hadde jeg skjønt innlegget ditt. Men skolestartere? Det er da ikke toppen av klissete lykke?

 

 

Anonymous poster hash: dc8e4...49f

[Anonym bruker]

 

 

Du er klar over at du kan velge å ikke være på facebook? Hvorfor bruke tid på noe som irriterer deg? Eller kanskje du burde jobbe litt med deg selv og klarer å unne andre den gleden de føler når barnet begynner på skolen?

 

Anonymous poster hash: 94bca...966

 

Kan man ikke føle glede uten å måtte smøre det utover facebook? Er lykken og livet bare EKTE hvis man får dokumentert det? Har en skolestart som ikke er annonsert på Facebook med tekst og bilde ikke funnet sted? Er et liv bare levd hvis andre har trykket like? Jeg synes det er direkte uansvarlig å poste ensidig lykke på Facebook, det gir helt feil signaler til medmennesker.

 

HI

 

Anonymous poster hash: 64386...72c

 

Det er din oppfattelse, men du bør klare ta det innover deg at veldig mange mener at facebook en en fin plass å dele gleder. Hvis det ikke passer deg så lar du bare være å delta på facebook. Jeg personlig poster kanskje på facebook 2 ganger i året og aldri noe rundt barnet mitt, men jeg har ingen problemer med å forholde meg til at andre har en helt annen holdning om hvordan de bruker facebook eller andre sosiale medier. Det ville vært helt merkelig hvis jeg skulle mene at kun min holdning er den korrekte, og at ettersom andre velger annerledes enn meg så er de uansvarlige rundt sine medmennesker. Ja det er noen mennesker som kan bli deppa av å se andres såkalte perfekte liv på facebook, men det er også mange som kjenner det som en vitamininnsprøytning å lese om slike hverdagsgleder. Hva er det som gjør at de som reagere negativt skal utelukkende bli tatt hensyn til, og de som gjerne trenger en slik vitamininnsprøytning ikke skal få det? Uansett hva man velger så vil man støte noen mennesker, og det er opptil hver å takle både negative og positive følelser rundt det. Vi kan ikke pålegge andre ansvar for vårt personlige liv, det må vi takle selv med de påvirkningene som kommer.

 

Anonymous poster hash: 94bca...966

[Anonym bruker]

Jeg elsker å se andres lykke. Synes det er verre med sympatifiskere som forteller halve historier og forbanner NAV, helsenorge og innvandrere.

 

Anonymous poster hash: 74879...138

[Anonym bruker]

 

 

 

Du er klar over at du kan velge å ikke være på facebook? Hvorfor bruke tid på noe som irriterer deg? Eller kanskje du burde jobbe litt med deg selv og klarer å unne andre den gleden de føler når barnet begynner på skolen?

 

Anonymous poster hash: 94bca...966

 

Kan man ikke føle glede uten å måtte smøre det utover facebook? Er lykken og livet bare EKTE hvis man får dokumentert det? Har en skolestart som ikke er annonsert på Facebook med tekst og bilde ikke funnet sted? Er et liv bare levd hvis andre har trykket like? Jeg synes det er direkte uansvarlig å poste ensidig lykke på Facebook, det gir helt feil signaler til medmennesker.

 

HI

 

Anonymous poster hash: 64386...72c

Hvis dette virkelig er meningen din så skjønner jeg ikke hvorfor du har Facebook?! Hvis ikke du er en av brukerne som bruker profilen sin som dagbok, da... Eller starter en status med "huff, har det helt forferdelig..." uten å svare når noen spør hva som er galt, bare for å samle inn mest mulig "klem" eller "hjerte"....

 

 

Anonymous poster hash: 62e0d...42e

[Anonym bruker]

 

 

 

 

Du er klar over at du kan velge å ikke være på facebook? Hvorfor bruke tid på noe som irriterer deg? Eller kanskje du burde jobbe litt med deg selv og klarer å unne andre den gleden de føler når barnet begynner på skolen?

 

Anonymous poster hash: 94bca...966

 

Kan man ikke føle glede uten å måtte smøre det utover facebook? Er lykken og livet bare EKTE hvis man får dokumentert det? Har en skolestart som ikke er annonsert på Facebook med tekst og bilde ikke funnet sted? Er et liv bare levd hvis andre har trykket like? Jeg synes det er direkte uansvarlig å poste ensidig lykke på Facebook, det gir helt feil signaler til medmennesker.

 

HI

 

Anonymous poster hash: 64386...72c

Jeg tror du må innse at det livet folk har på Facebook ikke gjenspeiler det virkelige liv. Selv om du har det dritt nå deler du sikkert dette med flere sv dine tilsynelatende lykkelige Facebook venner. Skriver du selv hvor dritt livet er på Facebook? Du gir sikkert samme signaler som alle de andre, at alt er flott.

 

 

 

Anonymous poster hash: 9ce10...bfc

Nei, jeg skriver svært lite om livet mitt på Facebook, og har aldri lagt ut bilder av barna.

 

Anonymous poster hash: 64386...72c

[Anonym bruker]

Til en viss grad er jeg enig da. Mange MÅ sjekke inn hvor de er, skrive når de er sammen med venner, poste bilder av vinglass og solnedgang på charterturer. Noen er heller ikke sikker på om forholdet det er i er reelt før det står svart på hvitt på Facebook. Jeg får feks flest bursdagshilsener på Facebook og ingen på tlf lengre, selv fra mine nærmeste. Er jeg på fest blir det plutselig helt stille, og alle sitter med fb, snapchat Osv Osv og skriver hvor "gøy" man har det. Lurer på hva vi gjorde FØR Facebook.. Treninger får man beskjeder om på Facebook, om man er med på et lag. Men- takler man ikke andres lykke, bør man slette hele dritten.

 

Anonymous poster hash: 983a1...282

[Anonym bruker]

 

Du er klar over at du kan velge å ikke være på facebook? Hvorfor bruke tid på noe som irriterer deg? Eller kanskje du burde jobbe litt med deg selv og klarer å unne andre den gleden de føler når barnet begynner på skolen?Anonymous poster hash: 94bca...966

 

Kan man ikke føle glede uten å måtte smøre det utover facebook? Er lykken og livet bare EKTE hvis man får dokumentert det? Har en skolestart som ikke er annonsert på Facebook med tekst og bilde ikke funnet sted? Er et liv bare levd hvis andre har trykket like? Jeg synes det er direkte uansvarlig å poste ensidig lykke på Facebook, det gir helt feil signaler til medmennesker. HI Anonymous poster hash: 64386...72c

Enig med deg hi. ALT må dokumenteres på Facebook. De som er verst er, de som feks er på ferie, har fått farge osv publiserer bilde på Facebook som ikke bare venner får se, men alle. Spyr av sånne.

 

Anonymous poster hash: 184c0...6e6

[Anonym bruker]

Men vi vil da ikke bare lese negative ting om hvor trist og leit livet er, heller? Og om ingen hadde postet noe, ville jo hele Facebook vært ganske kjipt? La stolte foreldre vise fram skolestarterne, det er jo en ganske stor hendelse. Så kan du heller boltre deg i krig og elendighet ved å lese nyhetene.

 

Anonymous poster hash: ee3d7...27b

[smurfis]

 

Som poster bilder av sine "nydelige" førsteklassinger med store smil og nye sekker. Lykke lykke lykke! Jeg synes livet er blæh!

 

Anonymous poster hash: 64386...72c

 

Seriøst...Om det er noe man skal få lov til å være stolt av så er det vel de nydelige 1.klassingene? Det er en stor dag både for foreldre og barn!

[Anonym bruker]

Jeg er både enig og uenig med deg, Hi. Mange bruker fb som et utstillingsvindu for hvordan de ønsker å være, eller ønsker at andre skal oppfatte at de er. Andre er nesten manisk i å måtte dele aaaaalt.

 

Jeg har i lang tid vært i en veldig vanskelig livssituasjon, veldig vanskelig. Jeg har aldri lagt ut noe om det så det er svært få som vet noe om det, det er fire av mine venner som vet noe om det. I perioder så synes jeg det er flott å være på fb, jeg får energi og håp av å se de som legger ut gode ting, morsomme ting osv. I andre perioder så blir det rett og slett for vanskelig for meg å se all den lykken på fb, og da holder jeg meg helt unna. Jeg unner alle jeg kjenner å være lykkelig og ha det bra på alle måter. Så når jeg kjenner at jeg er i en periode hvor jeg har mer enn nok med meg og mitt og ikke greier å se all tilsynelatende lykke og velstand, da trekker jeg meg unna selv. Og jeg gjør det helt uten bitterhet - det er nettopp fordi jeg vet at jeg i disse periodene kan risikere å bli bitter, og det ønsker jeg ikke. Så jeg holder meg unna fb, og så går jeg inn igjen når jeg kjenner at nå har jeg lyst til det. Nå er det nesten tre måneder siden jeg var på fb fordi jeg har hatt det ekstra tøft med sykdommen som jeg har og problemer rundt det. Jeg kjenner at om ikke lenge så kommer jeg til å gå inn der igjen, men da vet jeg også at jeg er i stand til å se det andre legger ut med riktige briller.

 

Så hold deg unna fb når du føler det blir for mye av lykken og "lykken" der. Det er ditt valg - gir det deg feil energier i en periode, da er det du som må endre din adferd mtp. fb - du kan ikke endre andre.

Anonymous poster hash: 70083...63e

[2trollunger]

Jeg er enig i at mange må dokumentere ting på Facebook, som om de ikke klarer å sette pris på det hvis ikke "alle" vet at det har skjedd.

Men første skoledag er jo et veldig dårlig eksempel!

Det er jo en stor dag, som man gjerne vil dele med venner og familie rundtom i verden.

Det er jo ikke skryt!

Jeg legger sjeldent ut bilder og statuser, men første skoledag må publiseres!

[Anonym bruker]

Jeg har da ikke et perfekt liv selvom jeg er stolt av 1.klassingen. Hvem tror det? Kan man ikke være lykkelig og stolt over noe. Og trist for noe annet?

 

Anonymous poster hash: 4cef3...41f

[ærlig talt]

Jeg er enig at det blir litt vel mye happy-happy på facebook, men det hjelper da virkelig ikke om folk begynner å legge ut om alle problemene sine for å nyansere?! 

 

#superhappy #lovemyfamily

 

[Anonym bruker]

Hvem andre enn besteforeldrene er det som bryr seg om å se bilde av ungen med sekk første skoledag da? Hvorfor er det så essensielt å legge ut liksom?

 

Anonymous poster hash: 64386...72c