Er så sint på bestemoren min :(

[Anonym bruker]

Skal sies at jeg har hatt flere lange samtaler med henne og forklart hvorfor, men hun tar ikke tak i tingene. Og da trekker jeg meg unna. 

Det hele handler egentlig om at hun er verdens største slarv-kjerring og forteller ting til alle rundt seg som dem ikke har noe med. Det hele endte opp med at hun har spredt et falskt rykte om meg, fordi hun TRODDE noe! Hun er også typen som kun tar kontakt når hun trenger hjelp til noe. Hun inviterer aldri på besøk bortsett fra når hun trenger hjelp, og kommer heller aldri innom til meg- selv om jeg prøver å invitere henne. 
Jeg har nå valgt å holde meg unna henne på grunn av all slarvingen, for jeg synes ikke det er noe særlig at alt jeg deler med henne skal havne hos gud og enhver mann. 

 

Lysten min på å besøke henne er helt borte, og tanker på henne gjør meg irritert
Jeg klarer meg så fint uten henne, men kjenner jo samvittigheten gnager. Hun er ikke mer enn 62 år, så hun er sprek og oppegående. 
 

Idag er vi invitert på middag fordi hun trenger hjelp til å mondtere en reol. Kjenner jeg kvies for å dra

Anonymous poster hash: 90996...2ba

[Anonym bruker]

Stå på ditt. Jeg hadde ikke brukt tid på en sånn person, bestemor eller ei. Faren min er likedan, tar kun kontakt med familien når han trenger noe, og når familien trenger hjelp så sier han enten nei eller avlyser i siste liten. Nå trenger han hjelp av meg, men jeg kommer til å si nei. Er drittlei av brutte løfter. Dette er hjelp han er veldig avhengig av (kurs på jobb), men det må jeg bare ikke bry meg om.

 

Men jeg lurer på en ting, har ikke bestemoren din andre barnebarn? Hva med foreldrene dine? Søsken?

 

Anonymous poster hash: 96b23...37a

[Anonym bruker]

Dette syns jeg du skal si nei til med god samvittighet. Som du selv skriver, du har forsøkt å snakke med henne om dette før og hun tar det ikke til seg. Har man mennesker rundt seg som bare utnytter og tenker på seg selv, så syns jeg man kan skygge banen uten å ha dårlig samvittighet for det, familie eller ei.

Anonymous poster hash: 5be2f...66e

[Anonym bruker]

Stå på ditt. Jeg hadde ikke brukt tid på en sånn person, bestemor eller ei. Faren min er likedan, tar kun kontakt med familien når han trenger noe, og når familien trenger hjelp så sier han enten nei eller avlyser i siste liten. Nå trenger han hjelp av meg, men jeg kommer til å si nei. Er drittlei av brutte løfter. Dette er hjelp han er veldig avhengig av (kurs på jobb), men det må jeg bare ikke bry meg om.

 

Men jeg lurer på en ting, har ikke bestemoren din andre barnebarn? Hva med foreldrene dine? Søsken?

 

Anonymous poster hash: 96b23...37a

Hun har flere barn og barnebarn. Det er desverre veldig tydelig at hun har sine favoritter, og slik har det alltid vært. Vi kan ha vært sammen hele familien, plutselig har gamla kjøpt nye sko til 2 av døskenbarna mine. Jeg kunne få en pakke tyggis! I skapene hjemme hadde hun mye godteri, men enkelte ting var forbeholdt andre søskenbarn, fordi den likte tingen så godt!

 

Slik har det alltid vært, og slik vil det desverre alltid være

 

Er bare samvittigheten min som ødelegger alt! Jeg ønsker å si nei, men får ikke til. Så har jo kun meg selv å takke, for alle kjenner meg såpass godt. Jeg bare godtar og godtar, men får aldri noe igjen! Bare sure miner om jeg ikke gjør som andre vil...

 

Hi

 

Anonymous poster hash: 90996...2ba

[Anonym bruker]

 

Skal sies at jeg har hatt flere lange samtaler med henne og forklart hvorfor, men hun tar ikke tak i tingene. Og da trekker jeg meg unna.

 

Det hele handler egentlig om at hun er verdens største slarv-kjerring og forteller ting til alle rundt seg som dem ikke har noe med. Det hele endte opp med at hun har spredt et falskt rykte om meg, fordi hun TRODDE noe! Hun er også typen som kun tar kontakt når hun trenger hjelp til noe. Hun inviterer aldri på besøk bortsett fra når hun trenger hjelp, og kommer heller aldri innom til meg- selv om jeg prøver å invitere henne.

Jeg har nå valgt å holde meg unna henne på grunn av all slarvingen, for jeg synes ikke det er noe særlig at alt jeg deler med henne skal havne hos gud og enhver mann.

 

Lysten min på å besøke henne er helt borte, og tanker på henne gjør meg irritert

Jeg klarer meg så fint uten henne, men kjenner jo samvittigheten gnager. Hun er ikke mer enn 62 år, så hun er sprek og oppegående.

 

Idag er vi invitert på middag fordi hun trenger hjelp til å mondtere en reol. Kjenner jeg kvies for å dra

 

Anonymous poster hash: 90996...2ba

Da takker du bare nei til invitasjonen. Ikke verre enn det 😃

 

Anonymous poster hash: 8bc0b...e53

[Anonym bruker]

 

Stå på ditt. Jeg hadde ikke brukt tid på en sånn person, bestemor eller ei. Faren min er likedan, tar kun kontakt med familien når han trenger noe, og når familien trenger hjelp så sier han enten nei eller avlyser i siste liten. Nå trenger han hjelp av meg, men jeg kommer til å si nei. Er drittlei av brutte løfter. Dette er hjelp han er veldig avhengig av (kurs på jobb), men det må jeg bare ikke bry meg om.

 

Men jeg lurer på en ting, har ikke bestemoren din andre barnebarn? Hva med foreldrene dine? Søsken?

 

Anonymous poster hash: 96b23...37a

Hun har flere barn og barnebarn. Det er desverre veldig tydelig at hun har sine favoritter, og slik har det alltid vært. Vi kan ha vært sammen hele familien, plutselig har gamla kjøpt nye sko til 2 av døskenbarna mine. Jeg kunne få en pakke tyggis! I skapene hjemme hadde hun mye godteri, men enkelte ting var forbeholdt andre søskenbarn, fordi den likte tingen så godt!

 

Slik har det alltid vært, og slik vil det desverre alltid være

 

Er bare samvittigheten min som ødelegger alt! Jeg ønsker å si nei, men får ikke til. Så har jo kun meg selv å takke, for alle kjenner meg såpass godt. Jeg bare godtar og godtar, men får aldri noe igjen! Bare sure miner om jeg ikke gjør som andre vil...

 

Hi

 

Anonymous poster hash: 90996...2ba

 

Du er klar over at noe av grunnen til at de behandler deg slik er fordi du lar dem behandle deg på en slik dårlig måte? Begynn å stå opp for deg selv og sett klare grenser! Muligheten for at de får mer respekt for deg er da stor og hvis så ikke skjer, er det virkelig et tap hvis hun blir furten og ikke vil ha noe med deg å gjøre? Vi har selv ansvaret for å skape et godt liv for oss selv og våre nærmeste, og i den oppgaven kommer det også krav om å stå opp for seg selv og aktivt velge vekk noe som påvirker deg negativt. Det er tøft å gjøre dette de første gangene, men du vil oppleve at du vokser veldig på det, bygger større selvtillitt og får et genrelt mer tilfredsstillende liv.

 

Anonymous poster hash: 0d007...aec

[Gjest Darwinia:-)]

 

Stå på ditt. Jeg hadde ikke brukt tid på en sånn person, bestemor eller ei. Faren min er likedan, tar kun kontakt med familien når han trenger noe, og når familien trenger hjelp så sier han enten nei eller avlyser i siste liten. Nå trenger han hjelp av meg, men jeg kommer til å si nei. Er drittlei av brutte løfter. Dette er hjelp han er veldig avhengig av (kurs på jobb), men det må jeg bare ikke bry meg om.

Men jeg lurer på en ting, har ikke bestemoren din andre barnebarn? Hva med foreldrene dine? Søsken?Anonymous poster hash: 96b23...37a

Hun har flere barn og barnebarn. Det er desverre veldig tydelig at hun har sine favoritter, og slik har det alltid vært. Vi kan ha vært sammen hele familien, plutselig har gamla kjøpt nye sko til 2 av døskenbarna mine. Jeg kunne få en pakke tyggis! I skapene hjemme hadde hun mye godteri, men enkelte ting var forbeholdt andre søskenbarn, fordi den likte tingen så godt!

Slik har det alltid vært, og slik vil det desverre alltid være

Er bare samvittigheten min som ødelegger alt! Jeg ønsker å si nei, men får ikke til. Så har jo kun meg selv å takke, for alle kjenner meg såpass godt. Jeg bare godtar og godtar, men får aldri noe igjen! Bare sure miner om jeg ikke gjør som andre vil...

HiAnonymous poster hash: 90996...2ba

Da synes jeg du skal legge vekk den dårlige samvittigheten. Man sier at man ikke kan velge sin familie, men man KAN velge om man vil ha kontakt eller ikke. Og det er fullt akseptabelt å velge bort familie som utnytter, forskjellsbehandler og sladrer om deg, spesielt når du gjentatte ganger har bedt dem om å la være.