Noen som har flyttet fra hverandre og funnet tilbake?

[Anonym bruker]

Noen som har flyttet fra hverandre og funnet ut at dette ikke var det rette alikevel og flyttet sammen igjen?

 

Anonymous poster hash: 24b9b...5ed

[Anonym bruker]

JA :-) Flyttet fra hverandre da barn 1 var ca 4 år. Flyttet sammen igjen etter 1,5 år. Har fått et barn til etter dette.

 

Anonymous poster hash: 16026...867

[Anonym bruker]

JA :-) Flyttet fra hverandre da barn 1 var ca 4 år. Flyttet sammen igjen etter 1,5 år. Har fått et barn til etter dette.

 

Anonymous poster hash: 16026...867

Så det er håp?

 

Hvordan var det i mellomtiden? Møtte dere andre? Møtte dere hverandre? Eller holdt dere helt avstand?

 

Anonymous poster hash: 24b9b...5ed

[Anonym bruker]

 

JA :-) Flyttet fra hverandre da barn 1 var ca 4 år. Flyttet sammen igjen etter 1,5 år. Har fått et barn til etter dette.

 

Anonymous poster hash: 16026...867

Så det er håp?

 

Hvordan var det i mellomtiden? Møtte dere andre? Møtte dere hverandre? Eller holdt dere helt avstand?

 

Anonymous poster hash: 24b9b...5ed

 

Han fikk ny kjæreste, jeg hadde en elsker.

Vi "bare" ble sammen igjen, fant ut at det var det vi burde vært hele tiden....

Måtte omgås pga datra vår, men utenom det så hadde vi relativt bra/mye kontakt.

 

Anonymous poster hash: 16026...867

[Iiiiik]

Jeg kjenner flere. En kollega fant sammen med eksmannen sin etter at de ble besteforeldre. Da hadde de vært fra hverandre lenge, begge hadde hatt seriøse forhold i mellomtiden, også samboere. 

 

En annen kollega var fra mannen i seks-sju år. Kun overflatisk kontakt, rundt barna. De møttes på en fest hos felles venner, og ble nok litt nostalgiske - godt hjulpet av vin. De var sammen igjen i tre år, barna var glade selv om de var unge voksne og ungdommer på den tiden. Dessverre røyk forholdet på nytt, egentlig av samme grunn som første gang de flyttet fra hverandre. 

 

Og så har datteren min en venninne der foreldrene fant sammen igjen. Jeg har mange ganger tenkt at jeg ikke har skjønt hvorfor de var skilt. De fremstod som veldig gode venner, på et vis litt hengivne mot hverandre på sidelinja på fotballkamper osv. Hun ble nokså alvorlig syk, og da skjønte han at han ville ha henne som noe annet som venn. Nå er de sammen og virker veldig fornøyde med det. 

[Anonym bruker]

 

 

JA :-) Flyttet fra hverandre da barn 1 var ca 4 år. Flyttet sammen igjen etter 1,5 år. Har fått et barn til etter dette.

 

Anonymous poster hash: 16026...867

Så det er håp?

 

Hvordan var det i mellomtiden? Møtte dere andre? Møtte dere hverandre? Eller holdt dere helt avstand?

 

Anonymous poster hash: 24b9b...5ed

Han fikk ny kjæreste, jeg hadde en elsker.

Vi "bare" ble sammen igjen, fant ut at det var det vi burde vært hele tiden....

Måtte omgås pga datra vår, men utenom det så hadde vi relativt bra/mye kontakt.

 

Anonymous poster hash: 16026...867

Tusen takk for at du svarer meg. Det gir meg litt håp selv om jeg ikke skal være urealistisk.

 

Men, hvordan var det å komme sammen igjen etter at begge har vært hos andre? Jeg føler det er min store skrekk? At han skal finne ei anna...

 

Anonymous poster hash: 24b9b...5ed

[Anonym bruker]

Vi ble separert etter 10 år og 3 barn... Siste 2-3 årene før det var vi nærmest "romkamerater"...

 

Jeg følte meg tatt for gitt og som en del av "møblementet", og når han våknet og endelig gjirde en innsats så var det bare for sent...

 

Jeg traff en rett etter mannen min flyttet ut, ble stormforelsket. Denne mannen var dessverre ikke klar for noe forhold, så det ble ikke til noe... Ikke sex engang... Hadde et par elskere, det var mer moro enn noe annet.

 

Mannen min ble også forelsket en kort periode, men den dama var overgifteklar, dro med ungene på første date, så det også ble til ingenting.

 

Vi var forøvrig gode venner gjennom hele separasjonen, og gjorde mye sammen. Vi var også to uker til syden med ungene, men vi hadde aldri sex!

 

Vi var separert i ca 1,5 år. Høres litt rosenrødt ut, men det var mange tunge tak!!

 

Anyways, det er nå 8 år siden vi ble sammen igjen og vi har også fått en unge til (4 år nå)

 

 

 

Anonymous poster hash: 117dd...beb

[Anonym bruker]

Sorry, separert etter 14 år!

 

Anonymous poster hash: 117dd...beb

[Anonym bruker]

 

 

 

JA :-) Flyttet fra hverandre da barn 1 var ca 4 år. Flyttet sammen igjen etter 1,5 år. Har fått et barn til etter dette.

 

Anonymous poster hash: 16026...867

Så det er håp?

 

Hvordan var det i mellomtiden? Møtte dere andre? Møtte dere hverandre? Eller holdt dere helt avstand?

 

Anonymous poster hash: 24b9b...5ed

Han fikk ny kjæreste, jeg hadde en elsker.

Vi "bare" ble sammen igjen, fant ut at det var det vi burde vært hele tiden....

Måtte omgås pga datra vår, men utenom det så hadde vi relativt bra/mye kontakt.

 

Anonymous poster hash: 16026...867

Tusen takk for at du svarer meg. Det gir meg litt håp selv om jeg ikke skal være urealistisk.

 

Men, hvordan var det å komme sammen igjen etter at begge har vært hos andre? Jeg føler det er min store skrekk? At han skal finne ei anna...

 

Anonymous poster hash: 24b9b...5ed

 

 

Jeg må ærlig innrømme at jeg syns det var litt ekkelt at ei anna dame hadde sovet i senga "mi" i huset "vårt" .....

- har fortsatt ikke fått mannen til å skjønne at jeg syns det er ekkelt å sove der nå ...

Men men ....

 

Nå er forholdet vårt mye bedre enn noen gang, vi manglet rett og slett kommunikasjon!

 

Anonymous poster hash: 16026...867

[Anonym bruker]

Dere gir meg et lite håp. I tillegg så sier han at han også håper på det etter hvert.

 

Anonymous poster hash: 24b9b...5ed

[Anonym bruker]

Vi har flyttet sammen igjen i år, etter å ha vært separert i ett år. Startet å jobbe mot det å flytte sammen igjen etter et halvt år fra hverandre med å gå til samtaler til en profesjonell. Tok det veldig sakte med å nærme oss hverandre igjen som venner i starten, gikk turer, og trente mye sammen.

 

Nå har vi det bedre enn noen gang egentlig, og setter pris på hverandre på en annen måte.

 

Bruddet var et resultat av noen hektiske år med 4 tette barn, hvor jeg følte meg som en hushjelp, og mannen hjalp ikke til med husarbeid eller praktiske ting. Var helt utslitt, jobbet fullt både ute og hjemme. Jeg ble betatt av en annen, og løp i feil retning. Klassisk historie, men desverre så er den ikke uvanlig. Likevel så er jeg glad det skjedde nå i ettertid, for vi har fått rensket opp mye, først og fremst i oss selv. Jeg har vokst utrolig på det personlige plan i løpet av dette året, og har forandret meg til det bedre både som mor og kone.

 

Lykke til, håper det løser seg for dere.

Anonymous poster hash: a2d05...f08