"Forsmak på barseltårer"?

[Anonym bruker]

Noen som har erfaring? Ble barseltårene kjempeille?

 

Jeg er 29 uker gravid og venter barn nummer to, tidlig i svangerskapet fikk jeg endel vonde følelser og angret og gråt mye, men det roet seg rundt uke 20. Men nå har jeg igjen fått kalde føtter, fikk noe jeg vil kalle en "forsmak" på barseltårer da jeg for et par dager siden en kveld helt ut av det blå holdt på å gråte og fikk tanker om at vi svikter det første barnet, så for meg at hun satt på kjøkkengulvet og var lei seg imens jeg satt i sofaen og matet babyen. At jeg ikke karer å dele på oppmerksomheten og gi til begge, anger osv var ganske mange fæle katastrofefølelser og så videre, minnet veldig mye om barseltårene jeg hadde med førstemann (gråt vel i 4-5 dager hele tiden og det føltes som om jeg hadde gjort noe alvorlig galt og livet var over, nesten så jeg ville dø).

 

Men når kan har sånne tanker i svangerskapet, har det noe å si ift hvordan man opplever tiden etter fødsel? Positivt eller negativt..betyr det at man går gjennom tanker og følelser på forhånd og takler det bra etter fødsel, eller at man har "tendenser" til å ha for mange vonde følelser og at det etter fødsel vil komme sterke barseltårer igjen?

 

Er LIVREDD FOR BARSELTÅRENE!!

 

Anonymous poster hash: 0f904...d26

[TPK]

Jeg har aldri hatt skikkelig barseltårer, men keg hadde en periode dankeg bar gravid med nr.to med masse tanker om at vi sviktet det eldste barnet, stakkars han som måtte dele oss, dele rom og omtrent alt han har... Men det gikk fort over.

 

Hvis du er så bekymret og har dårlig erfaring med barseltårer/tunge tanker/depresjon (nå vet ikke jeg hvor alvorlig du mente du hadde det, så kan du snakke med jordmor om svangerskaps-/fødselsdepresjon. Det er veldig vanlig og kan som oftest behandles ganske greit.

[Anonym bruker]

Jeg har aldri hatt skikkelig barseltårer, men keg hadde en periode dankeg bar gravid med nr.to med masse tanker om at vi sviktet det eldste barnet, stakkars han som måtte dele oss, dele rom og omtrent alt han har... Men det gikk fort over.

Hvis du er så bekymret og har dårlig erfaring med barseltårer/tunge tanker/depresjon (nå vet ikke jeg hvor alvorlig du mente du hadde det, så kan du snakke med jordmor om svangerskaps-/fødselsdepresjon. Det er veldig vanlig og kan som oftest behandles ganske greit.

Takk for svar. Jeg går til psykolog, men det er ikke helt sånt som er fokuset der, og dersom jeg lufter tanker får jeg bare høre at det høres helt normalt ut.

 

Anonymous poster hash: d46f7...a53

[TPK]

 

Jeg har aldri hatt skikkelig barseltårer, men keg hadde en periode dankeg bar gravid med nr.to med masse tanker om at vi sviktet det eldste barnet, stakkars han som måtte dele oss, dele rom og omtrent alt han har... Men det gikk fort over.

Hvis du er så bekymret og har dårlig erfaring med barseltårer/tunge tanker/depresjon (nå vet ikke jeg hvor alvorlig du mente du hadde det, så kan du snakke med jordmor om svangerskaps-/fødselsdepresjon. Det er veldig vanlig og kan som oftest behandles ganske greit.

Takk for svar. Jeg går til psykolog, men det er ikke helt sånt som er fokuset der, og dersom jeg lufter tanker får jeg bare høre at det høres helt normalt ut.

 

Anonymous poster hash: d46f7...a53

Hvis du allerede har en historie med psykisk sykdom eller tunge tanker (antar det er en grunn til at du går til psykolog) må du i alle fall ta tak i det. Jordmor eller fastlege, hvis ikke psykologen tar det på alvor.

[Anonym bruker]

Du, det er faktisk både normalt og sunt å tenke litt slik når man har barn fra før De fleste bekymrer seg for om de vil klare å gi begge (alle) barna nok oppmerksomhet, og en del er også redd for at de ikke vil klare å elske den nye babyen så mye som førstemann fordi de ikke helt skjønner at det vil kunne gå an.

 

Jeg har selv fire barn, og jeg kan forsikre deg om at å gi et barn søsken er en gave! Det er overhode ikke synd på henne, tvert i mot! Det er nesten bare utelukkende fordeler for et barn å vokse opp med søsken, og du kommer fort til å merke at du fint vil klare å gi begge barna oppmrksomhet. Dessuten er det faktisk ingen barn som har godt av å vokse opp med to vokne rundt seg som skal gi bare det ene barnet 100% oppmerksomhet hele tiden. De barna blir fort veldig ufordraglige. Det å lære seg å dele deg og din oppmerksomhet med et søsken er bare bra.

 

Og ja, jeg har hatt barseltårer med alle fire barna, men det er jo bare snakk om å føle seg nedenfor noen timer her og der i et par dager, så går det over

Anonymous poster hash: 14d05...0c0

[Anonym bruker]

Du er helt normal, hi!

 

Helt, helt normal!!

Alle tenker slik, i større eller mindre grad. Tiden vil vise hvordan din barseltid blir. Det som er bra er at du har gjort deg noen tanker om hvordan det i verste fall blir. Bare ikke la det overskygge dagene fram til fødsel.

 

Er selv gravid, og jeg kjenner på alle bekymringene også. Bratt læringskurve!

 

Tror vi begge kommer til å se oss tilbake om et års tid og tenke på hvor bra det egentlig gikk jeg

 

Anonymous poster hash: 593d9...31c