Anonym bruker Skrevet 17. august 2015 #1 Skrevet 17. august 2015 Hei! jeg og min mann prøver på baby og har prøvd en stund nå. Vi har mistet 2 ganger, siste gangen når jeg var hele 7 mnd på vei, andre gangen rett før 12 uke, disse var uplanlagte. det er ingen forklaring på hvorfor vi mister fra sykehus og jordmor. Noen som vet hvor ofte en har krav på oppfølging etter 2 aborter om en skulle bli gravid på nytt? noen som har forslag til hva vi kan prøve ut for å beholde barna? Jeg går rett i grøfta og blir direkte deprimert når jeg hører om at nær familie eller nære venner blir gravide, det handler virkelig ikke om at jeg ikke unner dem det, det er bare så vanskelig å akseptere det og være glad på deres vegne når vår situasjon er som den er. Min mann har sluttet å støtte meg opp når jeg får disse vanskelige beskjedene og bare skyver det til side og forklarer at dette må jeg takle. han ber meg om å ut å handle babytøy til dem osv, noe jeg selvsagt synes er både utrolig sårt og ufattelig vanskelig.. Noen som har vært i en lignende situasjon, hva gjorde dere for å komme på beina og klare full jobb? jeg er nok veldig god på skjule det når jeg er ute blandt familie og venner og også på arbeidsplassen min. De mistenker nok ikke noe, knekken kommer når jeg får slappet av og er alene eller kun med mannen min. Hvordan takler man slike situasjoner? Hvordan kan jeg be mannen forholde seg til min situasjon og prøve å få han til å forstå? han trekker seg bare vekk i alt det dalige, ønsker ikke nærkontakt i senga og snakker knapt til meg og svarer surt og grinete hvis jeg spør om noe, bidrar ikke inne i huset, bare lar all klesvask, oppvask osv ligge og samle seg opp til jeg er ferdig med dobbeljobbhelg med kun doble vakter og da kan ta det på mandagene. kom gjerne også med forslag til hvordan en kan bli fortere gravid for vår del. jeg tror nok all denne deprisjonen er borte bare vi kan bære på vår egen skatt igjen. de to gangene jeg har vært gravid, har det hele vært helt glemt og jeg har vært i en konstant lykkerus. nå begynner det å bli 2 år siden jeg var gravid sist, og ingenting har skjedd etter dette. Setter uendelig pris på alle gode råd! Anonymous poster hash: c8686...a3f Anonymous poster hash: c8686...a3f
Anonym bruker Skrevet 17. august 2015 #2 Skrevet 17. august 2015 Mannen din er teit. Kan ikke han kjøpe gave til gravide venner? Anonymous poster hash: 4d16b...d43
Anonym bruker Skrevet 17. august 2015 #3 Skrevet 17. august 2015 Hei! Det kalles habituell abort når man har mistet 3 ganger. Da får man iallfall ekstra oppfølging. Men hvis det var noen spesielle forhold rundt aborten i 7.mnd, så ville jeg jo tro dere ville få ekstra oppfølging av dette i neste svangerskap? Når det er sagt, så ville jeg gått til fastlegen og blitt henvist videre til utredning av barnløshet hvis det nå har gått 2 år uten graviditet. Jeg skjønner godt det er vanskelig å forholde seg til andre gravide. Jeg har vært der selv. Jeg har ikke opplevd å miste i 7. mnd, så hvor stor sorg det er, kan jeg bare forestille meg. Men jeg har kjent mye på de vonde følelsene på egne vegne når andre har annonsert graviditet og fødsel. Det hadde ingenting med at jeg ikke var glad på deres vegne, men at jeg også ønsket meg graviditet og baby. Det var til tider veldig vondt. Vi hadde mange prøverørsforsøk, mens andre fikk barn lett som bare det. For meg gikk det såre og vonde rundt andres graviditet over etterhvert. Jeg ønsket meg jo ikke deres barn, jeg ønsket meg mitt. Mannen din har et lite poeng i at du må forholde deg til andres graviditet, men det hjelper så uendelig mye hvis du kan få litt støtte på at det er vanskelig. Oppsøk hjelp, både med det vonde og vanskelige og barnløshet. Det ordner seg nok, det tar "bare" litt lenger tid. Lykke til! Anonymous poster hash: 960c2...b15
Anonym bruker Skrevet 17. august 2015 #4 Skrevet 17. august 2015 Mannen din er teit. Kan ikke han kjøpe gave til gravide venner? Anonymous poster hash: 4d16b...d43 Han har dessverre ikke hatt så lyst til dette, men ender med å gjøre det om jeg sier det er alt for vanskelig for meg, men virker da irritabel når han kommer hjem igjen og har måtte ordne dette selv. Så tror rett og slett bare ikke at han helt forstår hvor vanskelig det er meg for meg, han har liksom tatt det hele mye enklere enn meg ved å bare si "at det var vel ikke meningen". Jeg prøver å akspeptere det, men synes nok det er hakke vanskeligere, når de att på til ikke så noe galt med fosteret frem til 7 mnd.. Men en lærer seg vel å takle det til slutt.. Anonymous poster hash: c8686...a3f
Anonym bruker Skrevet 17. august 2015 #5 Skrevet 17. august 2015 Å miste i 7 månde er jo dødfødsel. Fikk dere ikke tilbud om obduksjon? Ettersamtale, sykmelding,henvisning til psykolog. Har forstått det slik at man har krav på alt dette når barnet dør etter uke 22. Vi fikk automatisk tilbud om det når gutten vår døde. Har full forståelse for at dere ikke var i stand til å sjekke rettigheter selv når baby døde, men alt dette burde dere fått. Man skal også få bedre oppfølging neste gang uavhengig av om årsåk er funnet eller ikke. Jeg ville kontaktet sykehuset for å høre hva de kan tilby. Det finnes foresten et lukket forum som heter englesiden der det bare er folk som har et eller flere barn for lite. Skjønner godt at det er vanskelig å kjøpe babytøy. Er hardt å se nøyaktig hva man går glipp av. Ønsker deg bedre lykke neste gang. Anonymous poster hash: 36c57...755
Anonym bruker Skrevet 18. august 2015 #6 Skrevet 18. august 2015 Til å ha mistet i 7. mnd, så virker du veldig lite opplyst om det miste så sent, og oppfølging av neste graviditet.... 😳 Anonymous poster hash: 8fd34...b90
Anonym bruker Skrevet 18. august 2015 #7 Skrevet 18. august 2015 Kjære deg, trist å høre at dere har mistet💔 Å miste i 7 måned er en stor belastning. Det er en dødfødsel og dere burde ha fått tilbud om oppfølging i etterkant. Jeg har selv mistet to ganger, en gang etter fullgått svangerskap og en gang i uke 10. Jeg vet dog at det ikke er alltid tilbudet om oppfølging står klart og at det er vanskelig å kreve slikt selv. For oss tok de 3 måneder før vi fikk noe som helst hjelp etter dødfødselen. Jeg synes du burde snakke med fastlegen, fordi du har nok behov for å snakke med noen. Mannen din forstår heller ikke hva du gjennomgår av følelser så dere begge burde vært hos noen som kan dette med sorg og som kan forklare at menn og kvinner sørger forskjellig. Mannen din burde absolutt støtte deg mer ang de vonde følelsenen du har mot gravide i vennekretsen. Det er absolutt ikke uvanlig og jeg hadde det sånn selv. Jeg tok avstand fra familie som fikk barn rett etter at vårt barn døde men forklarte at det var nødvendig for meg og de forstod veldig godt. Mannen min snakket med de ofte om dette og at det var vondt for oss begge å treffe de med nyfødte eller med store gravidmager, og alle forsto veldig godt. Ingen ble sure. Nå var vi heldige og fikk et nytt barn ett år etter vi mistet første barnet vårt. Etter det gikk det bedre ift andre gravide og små babyer. Men jeg kjenner fortsatt et stikk når andre får barn så lett som bare det og ikke er klar over hvor vanskelig det er for oss. De som rett og slett tror at en positiv test automatisk betyr et levende barn etter 40 uker. Men dette går nok over med tiden. Ang oppfølging i neste svangerskap er det klart at du skal ha ekstra oppfølging. Du skal både ha tidlig ultralyd og jevnlige ultralyder utover svangerskapet samt ctg'er når det er mulig. Du bør også ha ultralyd med doppler for å sjekke blodgjennomstrømning i blodårer til morkaken. Hvis dere ikke vet hvorfor dere mistet i 7 måned må du få oppfølging ut i fra det. De må altså sjekke deg meget nøye. Du burde også få tilbud om å snakke med noen om bekymringer og redsel under svangerskapet neste gang. I tillegg kjente jeg at det var en lettelse å få avklart hvordan fødselen skulle skje tidlig i svangerskapet. Hos meg ble det planlagt keisersnitt og datoen ble satt allerede i uke 16 slik at jeg visste når og hadde en dato å forholde meg til. Jeg vet ikke hvordan dere kan bli fortere gravid men hvis det har tatt lang tid ville jeg gått til en privat gynekolog for å sjekke med ultralyd innvendig om alt ser greit ut samt ta celleprøver (så har du gjort det og liksom). Jeg gjorde dette etter hver gang jeg mistet fordi jeg var sikker på at noe hadde skjedd som gjorde at jeg ikke kunne bli gravid igjen. Det hjalp hvertfall ift tankene om at noe var galt. Ønsker dere lykke til💙💖💙 Anonymous poster hash: a832a...538
Anbefalte innlegg
Opprett en konto eller logg inn for å kommentere
Du må være et medlem for å kunne skrive en kommentar
Opprett konto
Det er enkelt å melde seg inn for å starte en ny konto!
Start en kontoLogg inn
Har du allerede en konto? Logg inn her.
Logg inn nå