Gå til innhold

Er curlingforeldre i det hele tatt klar over at de er nettopp det?


Anbefalte innlegg

Skrevet

Jeg blir litt matt av og til av å lese her inne.

 

Små barn må få bestemme om det er mamma eller pappa som skal trøste/hjelpe.

 

Man kommer ildene med et glass med rikke i samme sekund som poden roper "Jeg er tørstig!"

 

En smører brødskriver (omtrent alltid, ikke som engangstilfeller her og der) til barn på 8-10 år +.

 

Barn på 8-9 år vet ikke en gang hvordan støvsugeren virker eller hvordan klær brettes.

 

Man vil ta opp allmenne regler for alle barna fordi ens egen gullunge ikke liker dem.

 

Barn på 10 år vil nærmest sulte foran kjøleskapet fordi de ikke aner hvordan de skal lage seg mat selv.

 

Mor er utslitt fordi hun må rydde og vaske hele huset selv, barn på 5-6 år + må ikke engang hjelpe litt til ...

 

Osv.

 

Altså, ser dere det ikke selv? At denne måten å behandle barna på faktisk er å gjøre dem en bjørnetjeneste? De trenger ikke at dere koseter vei foran dem, de trenger å lære seg å bli selvstendige, velfungerende og å tåle en støyt. Og dette trenger de å lære hjemme hvor de er trygge og elsket, ikke den dagen de plutselig flytter alene ut i den store verden.

 



Anonymous poster hash: 4bc66...767
Videoannonse
Annonse
Skrevet

Min mann er ekstrem curlingpappa, han er på en måte klar over det men klarer ikke å gi slipp. Problemet er også at selvom han har innsett det, så er barnet blitt så stort og bortskjemt så lenge at det er mer enn å si det å komme seg ut av den rollen.

 

Anonymous poster hash: 349d0...4d7

Skrevet

Alle ser det nok ikke selv nei. Jeg er klar over at jeg er litt sånn, jeg synes det er så vondt å se lille gullungen min ha det vanskelig og ikke få oppfylt alle sine ønsker umiddelbart. Selv om jeg VET at det er mer skadelig for ham å få nettopp det enn å kjenne på litt motgang av og til.

 

Mitt barn er bare 4 år, så jeg har enda et håp om å klare å snu før det er for sent. Jobber iherdig med saken.



Anonymous poster hash: de5f9...c10
Skrevet

Hehe, ja, som hun mora som sier sønnen på 6 er for intelligent til å ha på vest.

Glemte å takke hi der for latteren jeg fikk.

 

Tror mange ikke vet hvordan de skal oppdra barn.

 

Anonymous poster hash: 5f0fd...95a

Skrevet

 

Alle ser det nok ikke selv nei. Jeg er klar over at jeg er litt sånn, jeg synes det er så vondt å se lille gullungen min ha det vanskelig og ikke få oppfylt alle sine ønsker umiddelbart. Selv om jeg VET at det er mer skadelig for ham å få nettopp det enn å kjenne på litt motgang av og til.

 

Mitt barn er bare 4 år, så jeg har enda et håp om å klare å snu før det er for sent. Jobber iherdig med saken.

 

Anonymous poster hash: de5f9...c10

Få deg et barn til. Det fikser saken!

 

 

Anonymous poster hash: d8b30...d69

Skrevet

 

Alle ser det nok ikke selv nei. Jeg er klar over at jeg er litt sånn, jeg synes det er så vondt å se lille gullungen min ha det vanskelig og ikke få oppfylt alle sine ønsker umiddelbart. Selv om jeg VET at det er mer skadelig for ham å få nettopp det enn å kjenne på litt motgang av og til.

Mitt barn er bare 4 år, så jeg har enda et håp om å klare å snu før det er for sent. Jobber iherdig med saken.Anonymous poster hash: de5f9...c10

Få deg et barn til. Det fikser saken!Anonymous poster hash: d8b30...d69

 

 

Anonymous poster hash: fb809...09b

Skrevet

 

Alle ser det nok ikke selv nei. Jeg er klar over at jeg er litt sånn, jeg synes det er så vondt å se lille gullungen min ha det vanskelig og ikke få oppfylt alle sine ønsker umiddelbart. Selv om jeg VET at det er mer skadelig for ham å få nettopp det enn å kjenne på litt motgang av og til.

 

Mitt barn er bare 4 år, så jeg har enda et håp om å klare å snu før det er for sent. Jobber iherdig med saken.

 

Anonymous poster hash: de5f9...c10

Få deg et barn til. Det fikser saken!

 

 

Anonymous poster hash: d8b30...d69

 

 

Haha ja det er nok et problem at vi har litt for mye tid til å etterkomme ønskene hans og passe på at han har det bra til enhver tid. :P Vi kan dessverre ikke få flere barn, men prøver å ha ofte besøk av små venner, så han kan venne seg til å dele, vente på tur og ikke være i fokus hele tiden.

 

Anonymous poster hash: de5f9...c10

Skrevet

Er veldig bevisst på at barna våre ikke skal bli sånn. I min oppvekst så måtte jeg hjelpe til mye og var veldig selvstendig når jeg flyttet hjemmefra, mine søsken slapp unna og kunne knapt lage mat og kunne ikke vaske klær når de flyttet.

 

Sønnen vår er bare 2 år men elsker å hjelpe til med å tømme oppvaskmaskinen og vaskemaskinen, han gir og også ett og ett plagg fra balja som vi henger opp :) men vi krever det ikke ennå av han. Han skal absolutt ikke bli bortskjem og trenge full opp læring i å klare seg når han flytter ut. Han skal få gjøre husarbeid, og han får ikke velge hvem som skal trøste han, legge han osv.

 

Anonymous poster hash: 38570...a63

Skrevet

 

Jeg blir litt matt av og til av å lese her inne.

 

Små barn må få bestemme om det er mamma eller pappa som skal trøste/hjelpe.

 

Man kommer ildene med et glass med rikke i samme sekund som poden roper "Jeg er tørstig!"

 

En smører brødskriver (omtrent alltid, ikke som engangstilfeller her og der) til barn på 8-10 år +.

 

Barn på 8-9 år vet ikke en gang hvordan støvsugeren virker eller hvordan klær brettes.

 

Man vil ta opp allmenne regler for alle barna fordi ens egen gullunge ikke liker dem.

 

Barn på 10 år vil nærmest sulte foran kjøleskapet fordi de ikke aner hvordan de skal lage seg mat selv.

 

Mor er utslitt fordi hun må rydde og vaske hele huset selv, barn på 5-6 år + må ikke engang hjelpe litt til ...

 

Osv.

 

Altså, ser dere det ikke selv? At denne måten å behandle barna på faktisk er å gjøre dem en bjørnetjeneste? De trenger ikke at dere koseter vei foran dem, de trenger å lære seg å bli selvstendige, velfungerende og å tåle en støyt. Og dette trenger de å lære hjemme hvor de er trygge og elsket, ikke den dagen de plutselig flytter alene ut i den store verden.

 

 

Anonymous poster hash: 4bc66...767

 

 

Det komiske her er at der du ser curlingforeldre, så ser sikkert enkelte andre foreldre som de synes krever for mye av barna sine...

 

 

Anonymous poster hash: 1d005...b5d

Skrevet

Stiller f.eks. selv krav om at barnet hjelper til å rydde av bordet, det dusjer selv, går til skolen og hjem selv, kan fint smøre niste selv, finner frem klær osv. Men når det gjelder å hente et glass vann på oppfordring og enkelte andre ting, så er jeg en skikkelig curlingmamma ;).

Med andre ord: Det du ser, behøver ikke være representativt for andre områder i oppragelsen :)



Anonymous poster hash: 1d005...b5d
Skrevet

De ser det men de gjør det med vilje og tror at de gir barnet sitt bedre liv enn de selv hadde på denne måten. Dette fikk jeg til svar da jeg spurte flere curlingforeldre.

 

Anonymous poster hash: 534f7...f03

Skrevet

De ser det men de gjør det med vilje og tror at de gir barnet sitt bedre liv enn de selv hadde på denne måten. Dette fikk jeg til svar da jeg spurte flere curlingforeldre.

 

Anonymous poster hash: 534f7...f03

 

Seriøst? Men det er jo bare trist :( Barn som føler at det er brukt for dem og får bidra hjemme (selv om de kanskje murrer litt av og til) er jo mer lykkelig enn dem som aldri må løfte en finger. Jeg ble selv oppdradd av en skjønn mamma, men en som skjemte meg for mye bort, enebarn som jeg var. Overgangen til voksenlivet var skikkelig tøff, jeg kunne jo ingenting og var ikke vant til å ta noe ansvar.

 

Jeg håper alle som leser denne tråden i det minste tenker seg om litt. Ban har godt av å føle seg nytt, få nye oppgaver de kan lære seg å mestre, og å lære seg å takle motstand.

 

HI

 

Anonymous poster hash: 4bc66...767

Skrevet

 

 

De ser det men de gjør det med vilje og tror at de gir barnet sitt bedre liv enn de selv hadde på denne måten. Dette fikk jeg til svar da jeg spurte flere curlingforeldre.

 

Anonymous poster hash: 534f7...f03

Seriøst? Men det er jo bare trist :( Barn som føler at det er brukt for dem og får bidra hjemme (selv om de kanskje murrer litt av og til) er jo mer lykkelig enn dem som aldri må løfte en finger. Jeg ble selv oppdradd av en skjønn mamma, men en som skjemte meg for mye bort, enebarn som jeg var. Overgangen til voksenlivet var skikkelig tøff, jeg kunne jo ingenting og var ikke vant til å ta noe ansvar.

 

Jeg håper alle som leser denne tråden i det minste tenker seg om litt. Ban har godt av å føle seg nytt, få nye oppgaver de kan lære seg å mestre, og å lære seg å takle motstand.

 

HI

 

Anonymous poster hash: 4bc66...767

Jeg vet ikke hvordan barna vil reagere. De vet jo ikke hva som er bra for dem. De to foreldre jeg har snakket med,kommer fra søskenflokk på 3 og de ønsket 1 barn. Begge synes at de fikk ikkenok under oppvekst av materielle goder og det ønsler de å gi til barna. Og den ene forelderen har 4 søsken. Når jeg påpeker hvor god kontakt hun og andre har med sune søsken og at deres barn vil ikke oppleve det så synes de at det er ikke så viktig,selv om det er ekstremt viktig for akkurat dem. Rotete fortalt men de synes de gjør godt for barnet ved å la dem vokse opp uten noen form for "må".

 

 

Anonymous poster hash: 534f7...f03

Opprett en konto eller logg inn for å kommentere

Du må være et medlem for å kunne skrive en kommentar

Opprett konto

Det er enkelt å melde seg inn for å starte en ny konto!

Start en konto

Logg inn

Har du allerede en konto? Logg inn her.

Logg inn nå
×
×
  • Opprett ny...