Svigermor fra helvete..

[Anonym bruker]

En sak har alltid to eller flere sider sies det... Jeg klarer dessverre ikke se den fra flere sider for den store synden jeg har begått i svigermors øyne er at jeg ikke har god nok utdannelse og god nok jobb. Jeg vet ikke om det vil hjelpe meg å skrive her, men jeg trenger hjelp. Jeg trenger virkelig, virkelig hjelp. Situasjonen er så ille at symptomer på angst og panikkanfall har startet å melde seg for lengst. Jeg elsker mannen min, men hvordan skal jeg klare å leve med dette her? Jeg håper noen orker å lese

 

Er det noen her som har en svigermor som hater deg og prøver å bli kvitt deg? Er det noen her med barn som ikke har kontakt med sine besteforeldre på grunn av konflikter? Mannen min maser om barn, men jeg tør ikke få barn fordi jeg må ha kontakt med svigermor. Er det noen her som sliter med angst på grunn av konfliktene? Jeg vil gjerne høre råd og erfaringer. Bør jeg gå til en psykolog? Er man nødt til å ha kontakt med svigermor selv om man får barn? 

 

Mannen min er verdens snilleste. Vi elsker hverandre og vi har det veldig godt sammen. Min svigermor mener at jeg ikke er god nok for sønnen hennes. Hun prøver stadig å bli kvitt meg. Hun baksnakker meg til andre familiemedlemmer, og hun sier rett ut til sønnen at han burde skille seg fra meg. I starten var jeg veldig glad i henne. Hun var så snill mot meg og jeg følte at jeg var så heldig som hadde en god mann med en snill familie. Dette endret seg gradvis. Plutselig var jeg ikke pen nok, jeg var for feit, jeg var for lat ++ Akkurat i denne perioden var jeg gravid, og vi mistet i uke 12. Jeg hadde naturlig nok lagt på meg litt og var mye syk. Svigermor vet/visste ikke om graviditeten. Hun skjelte meg ut, hun skjelte ut min mann fordi han var sammen med meg og dette ble starten på helvete.

 

Nå er saken den at svigermor mener at jeg ikke er god nok fordi jeg ikke har et statusyrke. Hun maser på mannen min om å skilles fra meg, hun blander inn mannens søster ved å ringe henne og spørre henne ut om meg, hun forskjellsbehandler barna sine dvs. mannen min får mindre "goder" og hjelp enn sin søster fordi han er sammen med meg. Ja, hun har sagt rett ut at det ikke skal lønne seg å være sammen med meg. Listen er lang som et vondt år. Er det noen andre her som opplever dette?

 

Vil bare legge til at jeg aldri har kranglet med svigermor. Vi har alltid snakket godt sammen, og hver gang er jeg så dum at jeg tror at vi kan få et godt forhold, helt til jeg oppdager at hun har snakket stygt om meg. Forholdet mellom oss er nok ødelagt for alltid, men hva skal jeg gjøre for å takle alt dette?

Anonymous poster hash: ba271...490

[anonomous]

Mannen din må gi klar beskjed til sin mor og dere må kutte kontakten til hun evt vil be om unnskyldning, og da kan dere VURDERE om dere vil ha henne i livene deres. Ikke la henne diktere hvordan dere skal ha det og hun får ikke ha kontakt med evt barnebarn som måtte komme før hun skjerper seg.

 

Alternativet er at du og mannen går fra hverandre.

[Gjest Antarctica]

Herregud. Mannen din må på banen. Kjerringa er jo gæren 👿

Eller du må la henne få viljen sin, dra fra ham for å beholde din helse!

[Fru Sosa]

Svigermoren din klin kokos og mannen din tafatt som ikke har stoppet henne før

[Mamma`n til Will& Ailo]

Hvorfor setter du ikke svigermor på plass?

[Anonym bruker]

Jeg hadde en sånn svigermor. Snill og god i starten, før hun plutselig ble et monster. Jeg var heller ikke bra nok. Turte heller ikke få barn siden jeg da måtte forholde meg til henne. Jeg holdt ut i seks år, så stakk jeg. Det er den beste avgjørelsen jeg noen sinne har tatt.

 

Anonymous poster hash: 12a3b...d13

[Anonym bruker]

Både du og mannen din må slå KRAFTIG i bordet!!

 

...og da mener jeg IKKE en "pedagogisk" samtale med "jeg føler at..."

Her må det knallhard skyts til!!:

"Vi er drittlei av baksnakking..."

"Vi finner oss overhodet ikke i...."

"Vi kommer til å kutte all kontakt dersom du ikke innser at vi vil være gift!"

"Vi forventer en ektefølt unnskyldning!"

 

...og blir det ikke bedre, så KUTTER dere kontakten!!

 

Lykke til!!

 

PS. Man blir tråkket på KUN om man LAR seg tråkke på!! Det er IKKE et ordtak, det er harde fakta!!

 

Anonymous poster hash: 34279...853

[Anonym bruker]

Hva sier mannen din til dette?

Her du dere begge sette foten ned. Har hørt om flere som har kuttet kontakt med gal svigermor/mor

 

Anonymous poster hash: 38b07...9a7

[Anonym bruker]

Drit i svigermor!

 

Mannen derimot, stiller jeg store spørsmål ved om han ikke tar deg i forsvar!!

Sålenge han ikke setter foten ned, vil hun fortsette...

 

Anonymous poster hash: bc551...b1c

[Gjest Darwinia:-)]

Hvis mannen din ikke beskytter deg mot dette menneske burde du revurdere hele forholdet. Jeg hadde ALDRI latt min mor behandle min mann på den måten. Du burde ikke bli hos en mann som ser på at hans kone blir terrorisert av svigermor.

[Anonym bruker]

Har også en sånn svigermor. Jeg har aldri vært bra nok og hun har vært ganske så tydelig på at jeg ikke er en del av familien. Her tror jeg det ligger mye sjalusi bak, hvor hun føler jeg har tatt hennes plass eller noe sånt tull.

 

Uansett.. For en tid siden så spøy hun ut av seg akkurat hva hun syns om meg og min familie foran ungene. (Mannen var ikke tilstede) jeg valgte å ikke svare henne eller sette henne på plass ettersom barna var der.

 

Men jeg har kuttet all kontakt og har verken sett eller hørt fra henne siden. Mannen og ungene ser henne en sjelden gang. Mannen min har heller ikke tatt d opp med henne da han ikke orker konflikter. Vi lar d ligge også lar jeg være å omgås med henne. Fantastisk deilig å få slippe.

 

Det er ingenting hun kan si eller gjøre for å rette opp i oppførselen hennes. Ingen Unnskyld i verden er god nok. Jeg har mistet all respekt for henne og mitt syn på henne er uopprettelig. Fæl dame..

 

Jeg syns mannen skal få slippe å sitte mellom barken og veden. Kutt ut hele kjærringa. Mannen din forstår nok valget ditt.

 

Anonymous poster hash: cb8c6...f02

[Anonym bruker]

Kutt dem ut. Jeg er i samme situasjon, bare at det gjelder mine egne foreldre. Min mann har lidd verst, og jeg er den underkuede, hersede dattera deres. Jeg har satt foten ned nå i sommer, to år for sent ifølge min mann. Og jeg ser det selv også; jeg burde gjort det for lenge siden. Mannen din må trå til her, svigermor kommer ikke til å høre på deg. Hva du gjør, bryr vel henne midt i navlen. 

Mannen din må kutte henne ut. 

Anonymous poster hash: da070...1b3

[Anonym bruker]

Har også en sånn svigermor. Jeg har aldri vært bra nok og hun har vært ganske så tydelig på at jeg ikke er en del av familien. Her tror jeg det ligger mye sjalusi bak, hvor hun føler jeg har tatt hennes plass eller noe sånt tull.

Uansett.. For en tid siden så spøy hun ut av seg akkurat hva hun syns om meg og min familie foran ungene. (Mannen var ikke tilstede) jeg valgte å ikke svare henne eller sette henne på plass ettersom barna var der.

Men jeg har kuttet all kontakt og har verken sett eller hørt fra henne siden. Mannen og ungene ser henne en sjelden gang. Mannen min har heller ikke tatt d opp med henne da han ikke orker konflikter. Vi lar d ligge også lar jeg være å omgås med henne. Fantastisk deilig å få slippe.

Det er ingenting hun kan si eller gjøre for å rette opp i oppførselen hennes. Ingen Unnskyld i verden er god nok. Jeg har mistet all respekt for henne og mitt syn på henne er uopprettelig. Fæl dame..

Jeg syns mannen skal få slippe å sitte mellom barken og veden. Kutt ut hele kjærringa. Mannen din forstår nok valget ditt.Anonymous poster hash: cb8c6...f02

Hvorfor skal ungene dine istedet lære å ta imot dritt? Lære å ikke stå opp for seg selv?

 

Anonymous poster hash: 34279...853

[Tough Shit]

Enten kommer mannen på banen, eller så går du. Var i samme situasjon, og det var overhode ikke aktuelt med barn dersom han ikke satte foten ned.  Og det gjorde han. Han ville ha meg og en familie med meg, og da måtte han gi beskjed til sin mor. Han fortalte henne hvor landet lå, og at dersom hun tvang ham til å velge ville valget falle på han kone, alltid. Hun ble selvfølgelig rasende, men litt etter litt har tonen endret seg betraktelig. Nå er jeg, etter 3 år trygg på å få barn med ham etter at han har stått opp for meg og at hun har tatt til seg det vi har krevd.

[pitrijorg]

Det står ikke skrevet et sted at det ikke er lov å sette svigermor på plass. Man skal da ikke godta og bli behandlet som dritt bare fordi Hu er morra til mannen din. Hadde tatt den dama så hardt at Hu aldri hadde åpnet kjeften mot deg igjen. Det å få barn med mannen din trenger ikke Hu å blande seg så mye borti. Vil Hu ha noe med ungen din å gjøre så får ho da respektere deg å. Å mannen din... Han burde stille opp for deg på denne saken.

[Anonym bruker]

Jeg sa fra og satte foten kraftig ned, og resultatet ble dessverre at hele hans familie nå hater meg fordi jeg er "så slem" mot svigermor.

 

Dette er veldig vanskelig, men prøv å la mannen din ordne opp med henne. Det er faktisk ikke din jobb når det er hans familie. Om ikke han viser at han støtter deg 100% har du tapt.

 

Stor klem,

 

Anonymous poster hash: b0de0...c79

[Anonym bruker]

Har det motsatte problemet, svigermor hater, HATER mennesker som har gått på universitetet. Hun hater meg rett og slett fordi jeg har gått jusstudiet fordi hun hater alle som tjener mer penger enn de. Ikke vanskelig all den tid de begge er ufør.

 

Anonymous poster hash: 0a944...a3b

[Anonym bruker]

Hva jobber svigermor med selv da? Er hun godt utdannet og har en flott jobb, eller er jun bare kravstor overfor deg?

 

Er hun rik siden hun truer med å gi mindre til dere?

 

Mannen din må på banen. Han må sette grenser og be henne akseptere hans valg av deg. Han må be henne slutte å baksnakke deg og så må han stå opp for deg. Jeg var i en situasjon der jeg ba mannen velge mellom svigermor og meg, og jeg trakk det lengste strået. Jeg argumenterte med at jeg var hans nye familie, og jeg vil være her lenge etter at hun dør. Kan dere flytte vekk fra maktgrepet hun har?

 

 

 

Anonymous poster hash: cb56b...f99

[Anonym bruker]

Jeg kuttet ut mine svigerforeldre i halvannet år,mannen i 6 mnd før de gradvis fikk litt kontakt igjen. Svigermor kom til meg etter halvannet år og ba om godt vær. Jeg var steil i starten av samtalen,men sa til slutt at pga barna kunne vi ha en viss kontakt men at det aldri ville bli som før pga hennes baksnakking av meg,mye likt i HI sin situasjon.

 

Si kraftig i fra,og mannen din må støtte deg.

 

Anonymous poster hash: df9db...a6a

[Anonym bruker]

Hi her! Til alle sammen: tusen takk for svar! Virkelig! Takk! 

 

Jeg unngikk å skrive om mannen min fordi jeg følte posten ble for lang. Hvor skal jeg begynne? Skal prøve å gjøre dette kort. Mannen min har grått veldig mye. Moren hans har vært veldig stygg mot ham også, og jeg ser at han er uendelig fortvilet. Jeg har sagt til ham at jeg nekter å se svigers og han godtok dette på sekundet. Jeg vil ikke si for mye, er litt redd for å bli gjenkjent, men jeg har selv hørt at han har tatt meg i forsvar. Jeg har nemlig hørt baksnakkingen live flere ganger, dvs.  jeg var ikke i rommet men jeg hørte det som ble sagt. Jeg har til nå ikke hatt hjerte til å be ham kutte ut sin mor, jeg har ikke ønsket å være "den" personen. MEN jeg skjønner jo nå at drastiske tiltak må til. Hele situasjonen er så uvirkelig at jeg nesten ikke tror det er sant, men det er sant, for jeg blir fysisk kvalm og får vondt i kroppen når moren hans ringer. Jeg har vondt i 2-3 dager etterpå.

 

Det var ei her som spurte om moren hans. Hun har ingen utdannelse, hun lever på sin mann og har gjort det hele tiden. Det er greit at hun ikke synes jeg er bra nok, men må hun trakassere meg? Hva er vitsen? 

 

Jeg ser at jeg har fått en del spørsmål om hvorfor jeg ikke har sagt ifra. Og vet dere hva? Jeg lurer på akkurat det samme Som person er jeg aldri redd for å gå inn i konfrontasjon. Første gang jeg hørte henne baksnakke meg skulle jeg gå ut til henne, men ordene ble bare styggere og styggere, og jeg ble på en måte helt lammet i kroppen. Jeg som vanligvis liker å ta ting ansikt til ansikt satt bare og tenkte: jeg må komme meg bort herfra, jeg må komme meg bort herfra. Når sønnen har forsvart meg så skriker hun bare enda høyere, hun hører faktisk ikke på det som blir sagt. Hun er som et løpsk tog. Kanskje jeg stopper meg selv fordi jeg vet det ikke nytter? Hva slags ekle ting kan hun finne på å si til meg?

 

Jeg har ingen kontakt med dem per dags dato, men de fortsetter å plage sønnen sin angående meg. Jeg må ta nok en alvorspart med mannen. Både han og jeg fortjener bedre. 

 

Igjen, tusen takk til dere som svarer! Det gir meg et håp om at jeg kanskje kan overleve dette her.

Anonymous poster hash: ba271...490

[Anonym bruker]

Vil bare legge til at hver gang jeg hørte henne baksnakke meg så ble jeg bare lammet, istedet for å bli sint så ble jeg full av angst. Hvorfor skjer dette når jeg vanligvis reagerer helt annerledes? Jeg kan være en hissigpropp mot resten av verden, men har aldri kranglet med svigermor. 

Anonymous poster hash: ba271...490

[Anonym bruker]

 

Hi her! Til alle sammen: tusen takk for svar! Virkelig! Takk!

 

Jeg unngikk å skrive om mannen min fordi jeg følte posten ble for lang. Hvor skal jeg begynne? Skal prøve å gjøre dette kort. Mannen min har grått veldig mye. Moren hans har vært veldig stygg mot ham også, og jeg ser at han er uendelig fortvilet. Jeg har sagt til ham at jeg nekter å se svigers og han godtok dette på sekundet. Jeg vil ikke si for mye, er litt redd for å bli gjenkjent, men jeg har selv hørt at han har tatt meg i forsvar. Jeg har nemlig hørt baksnakkingen live flere ganger, dvs. jeg var ikke i rommet men jeg hørte det som ble sagt. Jeg har til nå ikke hatt hjerte til å be ham kutte ut sin mor, jeg har ikke ønsket å være "den" personen. MEN jeg skjønner jo nå at drastiske tiltak må til. Hele situasjonen er så uvirkelig at jeg nesten ikke tror det er sant, men det er sant, for jeg blir fysisk kvalm og får vondt i kroppen når moren hans ringer. Jeg har vondt i 2-3 dager etterpå.

 

Det var ei her som spurte om moren hans. Hun har ingen utdannelse, hun lever på sin mann og har gjort det hele tiden. Det er greit at hun ikke synes jeg er bra nok, men må hun trakassere meg? Hva er vitsen?

 

Jeg ser at jeg har fått en del spørsmål om hvorfor jeg ikke har sagt ifra. Og vet dere hva? Jeg lurer på akkurat det samme Som person er jeg aldri redd for å gå inn i konfrontasjon. Første gang jeg hørte henne baksnakke meg skulle jeg gå ut til henne, men ordene ble bare styggere og styggere, og jeg ble på en måte helt lammet i kroppen. Jeg som vanligvis liker å ta ting ansikt til ansikt satt bare og tenkte: jeg må komme meg bort herfra, jeg må komme meg bort herfra. Når sønnen har forsvart meg så skriker hun bare enda høyere, hun hører faktisk ikke på det som blir sagt. Hun er som et løpsk tog. Kanskje jeg stopper meg selv fordi jeg vet det ikke nytter? Hva slags ekle ting kan hun finne på å si til meg?

 

Jeg har ingen kontakt med dem per dags dato, men de fortsetter å plage sønnen sin angående meg. Jeg må ta nok en alvorspart med mannen. Både han og jeg fortjener bedre.

 

Igjen, tusen takk til dere som svarer! Det gir meg et håp om at jeg kanskje kan overleve dette her.

 

Anonymous poster hash: ba271...490

Jeg har det også slik at jeg ofte blir fysisk uvel med migrene når hun er hos oss. Det tar iblant over en uke før jeg føler meg styrket og ikke-nevrotisk igjen når hun har dratt. Vi bor i et annet nordisk land, og derfor blir hun en uke av gangen.

 

Hun mobber meg nesten konstant, pirker i alt jeg sier, himler med øynene og ler av meg. Alt, absolutt alt ved meg er feil for henne. Alle hersketeknikker er konstant i bruk. Jeg har aldri opplevd noe liknende i mitt liv, og trodde helt ærlig ikke slik atferd var mulig.

 

Vi kuttet kontakten, dvs. mannen tar med barna til henne, ringer, etc.. Dette ble resultatet etter flere runder.

 

Lykke til!

 

 

Anonymous poster hash: b0de0...c79

[Anonym bruker]

 

Hi her! Til alle sammen: tusen takk for svar! Virkelig! Takk!

 

Jeg unngikk å skrive om mannen min fordi jeg følte posten ble for lang. Hvor skal jeg begynne? Skal prøve å gjøre dette kort. Mannen min har grått veldig mye. Moren hans har vært veldig stygg mot ham også, og jeg ser at han er uendelig fortvilet. Jeg har sagt til ham at jeg nekter å se svigers og han godtok dette på sekundet. Jeg vil ikke si for mye, er litt redd for å bli gjenkjent, men jeg har selv hørt at han har tatt meg i forsvar. Jeg har nemlig hørt baksnakkingen live flere ganger, dvs. jeg var ikke i rommet men jeg hørte det som ble sagt. Jeg har til nå ikke hatt hjerte til å be ham kutte ut sin mor, jeg har ikke ønsket å være "den" personen. MEN jeg skjønner jo nå at drastiske tiltak må til. Hele situasjonen er så uvirkelig at jeg nesten ikke tror det er sant, men det er sant, for jeg blir fysisk kvalm og får vondt i kroppen når moren hans ringer. Jeg har vondt i 2-3 dager etterpå.

 

Det var ei her som spurte om moren hans. Hun har ingen utdannelse, hun lever på sin mann og har gjort det hele tiden. Det er greit at hun ikke synes jeg er bra nok, men må hun trakassere meg? Hva er vitsen?

 

Jeg ser at jeg har fått en del spørsmål om hvorfor jeg ikke har sagt ifra. Og vet dere hva? Jeg lurer på akkurat det samme Som person er jeg aldri redd for å gå inn i konfrontasjon. Første gang jeg hørte henne baksnakke meg skulle jeg gå ut til henne, men ordene ble bare styggere og styggere, og jeg ble på en måte helt lammet i kroppen. Jeg som vanligvis liker å ta ting ansikt til ansikt satt bare og tenkte: jeg må komme meg bort herfra, jeg må komme meg bort herfra. Når sønnen har forsvart meg så skriker hun bare enda høyere, hun hører faktisk ikke på det som blir sagt. Hun er som et løpsk tog. Kanskje jeg stopper meg selv fordi jeg vet det ikke nytter? Hva slags ekle ting kan hun finne på å si til meg?

 

Jeg har ingen kontakt med dem per dags dato, men de fortsetter å plage sønnen sin angående meg. Jeg må ta nok en alvorspart med mannen. Både han og jeg fortjener bedre.

 

Igjen, tusen takk til dere som svarer! Det gir meg et håp om at jeg kanskje kan overleve dette her.

 

Anonymous poster hash: ba271...490

Jeg har det også slik at jeg ofte blir fysisk uvel med migrene når hun er hos oss. Det tar iblant over en uke før jeg føler meg styrket og ikke-nevrotisk igjen når hun har dratt. Vi bor i et annet nordisk land, og derfor blir hun en uke av gangen.

 

Hun mobber meg nesten konstant, pirker i alt jeg sier, himler med øynene og ler av meg. Alt, absolutt alt ved meg er feil for henne. Alle hersketeknikker er konstant i bruk. Jeg har aldri opplevd noe liknende i mitt liv, og trodde helt ærlig ikke slik atferd var mulig.

 

Vi kuttet kontakten, dvs. mannen tar med barna til henne, ringer, etc.. Dette ble resultatet etter flere runder.

 

Lykke til!

 

 

Anonymous poster hash: b0de0...c79

 

Utrolig trist at du opplever det samme! Jeg kjenner også igjen det fysiske, du blir helt ødelagt rett og slett. 

 

Vi er foreløpig der at det kun er mannen som har kontakt, men om det skal bli aktuelt med barn her hos oss så må han revurdere. Det er godt for meg å se at jeg ikke trenger å ha kontakt med svigermor selv om vi får barn.

 

Håper ting vil løse seg hos dere!

 

Anonymous poster hash: ba271...490

[Anonym bruker]

Kan svigerfar være veien å gå her? Kanskje dere kan snakke med han og han igjen med kona?

 

Noen burde snakke noen alvårsord med den dama. Hvem er hun til å fortelle deg at du er for dårlig utdannet, ikke har statusyrke, når hun selv er en parasitt på mannen sin? Hun mangler troverdighet.

 

Noen burde også fortelle henne at volumteknikken er utdatert. Man vinner diskusjoner med gode argumenter, og ikke ved å gjenta de samme argumentene med høyere vilum!!!

 

Jeg syntes det er tøft gjort av deg å kutte kontakten. Du trenger å beskytte deg selv mot den ødeleggende dama. Høres også ut som mannen din bør holde avstand en periode, men jeg skjønner det er vanskelig fof han da hun tross alt er moren.

 

Jeg kuttet også kontakt med svigermor en stund. Mannen tok med barna bort uten meg. Jeg gjør alt jeg kan fortsatt for ikke å måtte besøke henne. Hun er grei med barnebarna så jeg bruker henne til barnepass. For meg er det det eneste hun er god nok til.

 

Om du tør kan du kjøpe filmen svigermonster til henne i julegave. Om ikke annet kan du leke deg med tanken.

 

Kan dere snakke med din manns søster slik at hun kan stå opp for deg overfor deres felles mor?

 

Ellers tenker jeg at du må redusere hennes innflytelse over deg. Hvirfor er svigermors meninger egentlig så viktig for deg? Drit i dama.

 

Anbefaler deg boken Change your life in seven days av Paul McKenna. Teknikker for å redusere andres innflytelse over deg finnes der.

 

Lykke til med svigermonster

 

Anonymous poster hash: cb56b...f99

[Anonym bruker]

Det mennesket på jo ha en diagnose!? Mannen din bør også kutte henne ut for sin egen helses skyld. Hele familien om så er. Dere fortjener så utrolig mye mer!

 

Anonymous poster hash: 3af28...0b7